Hva ville du gjort, reist fra toåringen hos far eller laaang busstur?

Det er jo maxway hun sitter i så jeg kan muligens evt ta med det. Der sitter og sovet hun godt i det minste.

Jeg mente jo ikke "ikke krav" som ar "da slipper jeg det" men som "så da er det kanskje ikke så lett å få til

Storebror er jo altså bare knapt 10 og ikke så stor for alderen, men det er neppe aktuelt å ha med setet hans på bussen likevel tenker jeg? Han er bare 131 cm, kan jo strekke seg noe til sommeren. Men festet i sete skal han nok i bil være en stund til....

Flott at du sikrer barna! <3
Til ham kan du kjøpe boostapak, så kan han bruke den på bussen. Den har litt plass inni til litt småting også. :)
 
Eller two way, denne har vi til tur og funker ypperlig, har max way også og den syns jeg er mer kronglete å bære på.

Jeg mente i grunn egentlig motsatt, men blander dem stadig vekk. :p Two way er lettere ja, men begge er enklere enn mange andre modeller. :)
 
Jeg mente i grunn egentlig motsatt, men blander dem stadig vekk. :p Two way er lettere ja, men begge er enklere enn mange andre modeller. :)

Jeg er elendig på montering så derfor jeg har disse to[emoji23] veldig lette, hadde det ikke vært for støttebenet på max way hadde nok den vært super reisestol, heldigvis kostet two way kun rett over 1000lappen så da kan man fint unne seg en reisestol[emoji23]
 
Hvor godt takler DU en lang busstur, med ansvar for både egne og andres unger?

Forsto det sånn at du blir med som en slags reiseleder/ansvarlig voksen, og hvis du blir sliten og klar av en lang busstur med ekstra ansvar, er det kanskje bedre å la toåringen være hjemme?
 
Hvor godt takler DU en lang busstur, med ansvar for både egne og andres unger?

Forsto det sånn at du blir med som en slags reiseleder/ansvarlig voksen, og hvis du blir sliten og klar av en lang busstur med ekstra ansvar, er det kanskje bedre å la toåringen være hjemme?
Jeg blir nok en noe ansvarlig voksen ja, og takler nok turen i seg selv greit, men med toåringen høyst usikker....i så fall er jeg nok mer med som "for tiåringen vil ikke reise utenlands alene"-person og det er nok greit det også. Jeg betaler tross alt full pris for turen så det kan ikke kreves at jeg er reiseleder egentlig (reiseleder blir jeg ikke. Det er det ene sjåføren som er, og han har selvsagt dekket reise siden han kjører)
 
Ingen av delene:p
Funnet en bestemor eller noe som kunne blitt med eldste.
 
Ingen av delene:p
Funnet en bestemor eller noe som kunne blitt med eldste.
Relativt lite aktuelt, selv om den ene bestemoren opprinnelig ville legge sin ferie til å dra den veien og oppleve det.

Troooor jeg heller mot å dra uten henne. Men det er felles meg og mannen

Vi er relativt enige om at hun ikke skal være med da egentlig. Så det spørs om han kan trikse til å være med eller om jeg drar. Vi har noen dager å snakke og også avklare om vi evt kan melde på "musikant og en voksen" og bestemme senere hvem den voksne er
 
Tenkeboksen her.

Eldstemann er korpsgutt og yngste kull der, ti til sommeren. Korpset skal på tur til sommeren. Og han vil ikke reise alene. Jeg burde være med. Mannen vet ikke om han får ferie så tidlig

Men setter jeg da toåringen som til nå ikke har vært mer enn halvannet døgn uten meg alene hjemme med faren i seks dager? Eller tar jeg henne med? Type 20 timer i buss, inkl pauser, hver vei....

Vi er i tenkeboksen ja...

Pappaen tok med seg H og var borte først 4 dager og så et par uker etter 1 uke... det gikk kjempefint! Pappaen er jo en trygg omsorgsperson for henne han også :) jeg ville ikke tatt med meg tulla vår på en så lang busstur..
 
Hadde ikke vurdert det et sekund å ha med en toåring på en så lang bussreise. en ting er biltur når man kan stoppe når man vil, men hadde ikke tatt med på buss.

Så enten måtte tiåringen dratt alene eller så måtte han blitt hjemme. ikke verre enn det. vil han ikke så hadde vi nok snakket mye om det og at det var den måten han fikk dratt på. med litt godsnakk ser han kanskje annerledes på det.
 
Da blir han hjemme, og det synes jeg ikke han skal måtte. Da er det tross alt bedre at lillesøster er hjemme med pappa, som jo er en helt velfungerende pappa, og omsorgsperson, bare ikke hennes foretrukne.

Tiåringen min, som bare er ni, er utrygg av flere årsaker, og en sterkt medvirkende er langvarig mobbing. Hans default innstilling til folk er at de sikkert vil mobbe ham, for folk i klassen som KJENNER HAM (aka, skulle jo derved brydd seg/vært grei/venner/noe sånn tror jeg det er han tenker) gjør jo det, så da er de ti hans logikk helt naturlig at folk som ikke engang kjenner ham vil mobbe ham. Selvsagt.

Jeg unner ham positive opplevelser med korpset, noe han trenger. Mestring og felleskap.

Mannen antyder at han muligens kan ta fri, men det vet han altså ikke enda, og får ikke vite enda.

Å ta henne med virker for meg mindre og mindre aktuelt, så trolig blir det musikanten og enten mor eller far som drar, om mulig melder vi på musikant +1 voksen og lar det avvente med å bekrefte hvem denne er, men det vet jeg ikke om vi kan, må sjekke påmeldingspspirene, om det er navn eller antall barn og voksne.
 
Nå er unger veldig forskjellige, men sett på mine egne gutter som 2-åringer hadde jeg aldri i verden tatt de med [emoji14][emoji28]
 
Ville latt toåringen være hjemme, jeg og.
Og hvis dere har besteforeldre i nærheten, kanskje de kan bistå litt/avlaste pappaen med litt henting/bringing?

Min første er også litt av en mammadalt - er blitt litt enklere nå, men første 15mnd var han frimerke. Likevel gikk det greit å være en uke alene med pappaen, da var han ca halvannet år (var litt andre årsaker da, var innlagt på sykehuset pga operasjon i svangerskapet - men likevel. Foreldrene mine hjalp til når de kunne, og. Det var stas for lille ^^
 
Nå har jeg ikke lest alle svarene her. Men jeg tenker at 6 dager med sin egen far burde jo gå kjempegreit! Hadde vært annerledes om det var besteforeldre, eller noen andre. Han har vel vært i pappapermisjon og fikser dette greit?

Ja, 6 dager er lenge å være borte fra en 2 åring, men tenker det blir verst for deg og ikke barnet :)
 
Nå har jeg ikke lest alle svarene her. Men jeg tenker at 6 dager med sin egen far burde jo gå kjempegreit! Hadde vært annerledes om det var besteforeldre, eller noen andre. Han har vel vært i pappapermisjon og fikser dette greit?

Ja, 6 dager er lenge å være borte fra en 2 åring, men tenker det blir verst for deg og ikke barnet :)
Han fikser.

Men nei, ikke ordinær pappaperm med denne, han var arbeidsledig (og da var vi jo hjemme alle tre) til hun var 10 mnd og rett før pappaperm skulle begynt fikk han endelig jobb etter 11 mnd hjemme så pappaperm utsatte han og tar den nå gradert, en og annen fridag, planleggingsdag, påskeferie om han kan ta fri, deler av sommeren, noen dager høstferien etc.

Det er vårt tredje barn og han har hatt 10-12 uker pappaperm med de andre så det står ikke på hans evner som far. Det er denne yngste som er veldig mammadalt, fortsatt ammes, selv om jeg hadde tenkt å slutte (men de andre ga seg lettere, denne her vil ikke slutte...) og pappaperm er noe helt annet. Seks DAGER er en ting, men det er også seks NETTER. Og ingen mamma. Og samtidig har han det trolig veldig travelt på jobb (for har han ikke rapportering kunne han dradd)
 
Jeg tenker at med forberedelser så kan eldste fint dra alene og storkose seg på tur uten deg. Eller sørge for at får får fri og blir med. Jeg hadde ikke tatt med mini på så lang busstur av hensyn til de andre som også skal være med. Og jeg ville ikke vært borte fra 2årungen så lenge
 
Jeg tenker at med forberedelser så kan eldste fint dra alene og storkose seg på tur uten deg. Eller sørge for at får får fri og blir med. Jeg hadde ikke tatt med mini på så lang busstur av hensyn til de andre som også skal være med. Og jeg ville ikke vært borte fra 2årungen så lenge
Far kan ikke bare "sørge for å få fri"
Eldste kan nok forberedes på det, men han blir da trolig heller hjemme som jeg allerde har skrevet om. Over halve livet har han vært mobbet og det preger hans trygghet, eller mangel på sådan. Noe som er en vesentlig del av helheten for meg. Å gi ham en trygg arena er ikke gjort på en to tre.

Tankene om hva dere ville gjort er/var likevel verdifulle i at jeg og mannen har fått sortert litt tanker
 
Back
Topp