Hva var det beste og værste med fødselen din?

Beste med første: raskt og smertefritt uten medisin.

Verste med første: skremmende opplevelse etterpå med atoniblødning oppdaget rett før vi skulle flyttes ut av fødestua.

Beste med andre: også rask og grei. Ingen rift. Trodde jeg var heldig med få rifter første gang men det var et hav av forskjell:p ble også utrolig lettet da babyen kom ut og jeg visste det var over:D og i etterkant greide jeg å tisse og det gjorde meg så stolt!

Verste med andre: overrasket over at det var såpass mye vondere! Fikk litt lystgass og hadde ikke behov for mer. Og at jeg måtte presse på vilje mens det gjorde vondt, mens med første gikk det helt av seg selv:) tok ikke mange press heldigvis.
 
Last edited:
Verste: Starten fordi at jeg begynte å blø fordi morkaken hadde begynt å løsne og vi fryktet ks. De tok vannet på meg uten at jeg skjønte det. Plutselig var fødselen i gang!

Beste: å bli ferdig! Og at jeg slapp ks:)
 
Første fødsel: Det verste var riene før jeg var i aktiv fødsel, og at de trakk ut over tre dager. Det beste var da epidural og lystgass virket og jeg ikke kjente verken rier eller bekkensmerter (det aller beste var selvsagt å få baby opp på brystet!)

Andre fødsel: Hele situasjonen der vi visste at jeg skulle føde et dødt barn var nok det verste, men var ikke forberedt på at smertene var like intense som ved første fødsel. Det beste var at det bare tok fire timer.
 
Beste med første: raskt og smertefritt uten medisin.

Verste med første: skremmende opplevelse etterpå med atoniblødning oppdaget rett før vi skulle flyttes ut av fødestua.

Beste med andre: også rask og grei. Ingen rift. Trodde jeg var heldig med få rifter første gang men det var et hav av forskjell:p ble også utrolig lettet da babyen kom ut og jeg visste det var over:D og i etterkant greide jeg å tisse og det gjorde meg så stolt!

Verste med andre: overrasket over at det var såpass mye vondere! Fikk litt lystgass og hadde ikke behov for mer. Og at jeg måtte presse på vilje mens det gjorde vondt, mens med første gikk det helt av seg selv:) tok ikke mange press heldigvis.
Verste: Starten fordi at jeg begynte å blø fordi morkaken hadde begynt å løsne og vi fryktet ks. De tok vannet på meg uten at jeg skjønte det. Plutselig var fødselen i gang!

Beste: å bli ferdig! Og at jeg slapp ks:)
Første fødsel: Det verste var riene før jeg var i aktiv fødsel, og at de trakk ut over tre dager. Det beste var da epidural og lystgass virket og jeg ikke kjente verken rier eller bekkensmerter (det aller beste var selvsagt å få baby opp på brystet!)

Andre fødsel: Hele situasjonen der vi visste at jeg skulle føde et dødt barn var nok det verste, men var ikke forberedt på at smertene var like intense som ved første fødsel. Det beste var at det bare tok fire timer.

Takk for at dere deler :Heartblue
 
Beste var å se jenta mi når hun kom ut, og få henne opp på brystet :Heartred

Verste var smertene. Fikk ikke noe smertelindring, og ble klipt. Det var ikke godt :p
 
Verste: stormrier og 3 timer med pressrier uten å få lov til å presse.. og når de dro ut hodet på slutten! :bag: (Setefødsel)
Beste: resultatet ❤️
 
Verste: Stormrier uten pause.. (før epiduralen)
Beste: At jeg kunne kjenne hvor han skrudde seg ned i bekkenet og var på vei ut. Hvor kontroll jeg følte jeg hadde over kroppen og det som skjedde :)
 
Det verste med første fødsel var hele fødselen. Full panikk. Det beste var at jeg ikke revnet ( fikk et Sting innvendig bare) og at jeg klarte å lytte til jordmor og ikke presse da hodet sto i åpningen.

Det verste med fødsel nr 2 var at jeg fikk panikk denne gangen også. Det beste var at jeg klarte meg til 6 cm før jeg fikk panikk, og pustet meg godt igjennom riene til det punktet. Fikk krevd epidural, og da gjenvant jeg kontrollen. Denne gangen fikk jeg trykketrang, og siden jeg ikke hadde Lystgass var jeg helt klar i hodet og fikk virkelig oppleve fødselen. Jeg presset og holdt meg rolig, og smertene nedentil var mer enn håndterbare. Jordmor sa at babyen snart var ute, men det trodde jeg ikke på. Jeg kjente nemlig ikke at hodet kom ut. Det var jo vondt, men jeg trodde jo jeg ville merke at noe stort kom ut der nede.

Fødsel nr 2 var kjapp og grei. Skulle ønske jeg hadde klart å holde roen og ikke få panikk, men i forhold til fødsel nr 1 var det likevel en drømmefødsel :)
 
Det verste var tiden det tok og at ingen advarte meg om at rier kan komme like hardt i ryggen som i magen (stor nyhet for meg)
Det beste var det sekundet gutten var ute og all smerte var borte! (og selvfølgelig når han fikk komme opp på brystet)
 
Fødsel 1:
Beste var at jeg fikk bruke badekar, og at etter hvert som riene ble vondere og vondere, så hjalp det for meg å GÅ UT av badekaret. Virket som barnet sank mer ned og jeg fikk mer pressrier av det. Jeg synes pressrier er ekstremt milde :) Sammenlignet med det andre, vonde...

Det verste var vel at jeg mistet en liter blod, at jeg hadde blodpropper og fikk flere blodpropper like etter fødsel, og alt i alt endte det med et helvete og traumer jeg aldri kommer over. Det var ikke hyggelig.


Fødsel 2:
Det beste var at det var høsten, og få på sykehuset. Og jeg trodde at jeg var tøff fordi jeg hadde født før :p Og at epiduralen virket!!!

Det verste var at jeg ble igangsatt og at jeg fra 3 cm åpning hadde det 15 ganger vondere enn under hele første fødsel. Grein, skalv, ville bare dø egentlig. Jeg gråt og gråt i time etter time. Det var helt forferdelig.
 
Fødsel nr 1. Både det beste og verste var at det gikk fort. Verste med det var stormrier og ingen pause. Beste var storesøster det var fort unnagjort og at jeg fikk vannfødsel :)

Fødsel nr 2. Det verste var nesten at jeg ble lurt med å tro at fødselen var igang dagen før ungen kom. Hadde regelmessige rier hver 5. minutt og 4cm åpning, men plutselig så stoppet det opp. Jeg hadde psyket meg opp og var så klar så fikk helt sammenbrudd dagen etter og babyen fremdeles var inni magen (var flere andre faktorer som spilte inn også da) Så når fødselen plutselig startet den ettermiddagen hadde jeg ikke spist eller noe. Det beste var å få tatt imot selv i badekaret og å slippe rifter.
 
Det verste var vel smertene (som jeg ærlig talt har fortrengt litt)og at det tok så lang tid. Vannet gikk lørdags morgen og hun var ute på dagen på mandag,
Måtte settes i gang. Så var rimelig lei og sliten på slutten.

Det beste (utenom at hun kom til verden selvsagt), var vel varmeflasker og lystgass, det redda meg gjennom de værste smertene.

En heftig og spesiell opplevelse som jeg aldri ville vært foruten :)
 
Back
Topp