Hva skulle du ønske du visste da du fikk barn?

Jolanda

Forumet er livet
Desemberlykke2017
Februarbarna 2020
Hva skulle du ønske at du visste på forhånd eller at noen hadde fortalt deg?
 
Vet ikke helt.. følte jeg fikk tusen historier om både fødsler og barseltid da jeg gikk gravid. Greit å få oppleve sin egen fødsel og sin egen barseltid.
Men da babyen ble født var det veldig godt å snakke med venninner som hadde barn på samme alder, om div ting en lurte på. Tok det underveis.

Alle barn er jo så forskjellig.

Den enorme kjærligheten jeg umiddelbart følte da han ble lagt på brystet mitt var ubeskrivelig, visste ikke at det gikk an å bli så hodestups forelsket og knyttet med en gang.
 
Nei...jeg kan ikke si at noe var særlig uventet..

Eller jo, jeg kunne ikke forestille meg hvor vondt det gjorde å amme...
 
Folk sa jo at en blir sliten, men jeg ville ikke helt høre på de. Ville erfare det selv.. egenfisen.
Men fy så sliten en blir innimellom.
 
At det skulle være så jævlig etter fødsel og de neste månedene.

Og at det skulle være så problematisk å få til ammingen.
 
Kunne godt fått vite mer om fødsel og slikt ja. Filmer fremstilte det jammen fint i forhold. Og hva søren? Den morkaka var jeg ikke forberedt på [emoji15][emoji23] Jeg trodde jeg hadde tvillinger i magen plutselig i panikk der. Jaaaada. Intetanede 19åring jeg [emoji21]
 
Igrunn ingenting. Hadde jo forumet, fikk jo svar på alt med en gang ^^
 
At de første ukene kunne være beinharde! Jeg hørte bare om folk som fikk den umiddelbare forelskelsen og ikke måte på, mens jeg ikke synes noenting om lille før han ble noen uker :( Men, når jeg fikk spørsmål om hvordan jeg hadde det og jeg svarte ærlig at jeg sleit, da kom det ganske mange historier om folk som hadde hatt det likt! Skulle ønske man kunne være mer åpne om at den første tiden kan være tøff!
 
Brev til gravide optimistiske meg i 2014. Synd jeg ikke kan sende det tilbake i tid...:

«Kjære deg.

Å føde kommer til å gjøre mye mye mer vondt enn du kan forestille deg i ditt verste mareritt. Til tross for 40 timer med enorme smerter fra vannet går til babyen din blir født er det ingenting de kan gjøre for å dempe smertene dine. De kommer til å sette epiduralen feil. Du kommer til å ha så vondt at du vil dø, at du trygler dem om å skjære opp magen din. At du er helt utslitt og ikke husker den første dagen med babyen din. At du blir alvorlig traumatisert og får en fødselsdepresjon.

Kjære deg... når du endelig begynner å komme deg etter fødselen og den søte babyen din er 2 uker kommer hun til å begynne å hylskrike 20 timer i døgnet og ingenting dere prøver kommer til å hjelpe. Det kommer ikke til å gå over ved 3 eller 4 måneder. Mangelen på søvn er forferdelig for deg og mannen din. Han får alvorlig b-vitaminmangel. Dere blir begge deprimerte og har det forferdelig, men får ingen hjelp, ingen avlastning.

Kjære deg, når du endelig får beskjed av en barnelege når babyen din er 5 mnd om å slutte å amme og gå over til spesial-morsmelkerstatning slutter babyen din å skrike samme dag!! Du tar deg i å tenke hvorfor, å hvorfor visste jeg ikke dette før?! Så kjære deg, ikke hør for mye på ammepolitiet, ikke spør ammehjelpen om råd, ikke dra til ammepoliklinikken igjen og igjen. SLUTT å amme om babyen din skriker og skriker og dere har prøvd alt annet (minifom, manuellterapeut, vibrerende huske, probiotika osv osv.) Slutt å amme med god samvittighet kjære deg! Selv om samfunnet rundt deg forteller deg hvor forferdelig mor du er som bare fullammet til babyen din var 5 måneder.

Kjære deg, ikke hør for mye på hva andre mødre sier og hva folk i forum sier. Stol på magefølelsen og gjør det som er riktig for din baby og din familie.

Og kjære deg, jeg vet dere er bombesikre på at dere ikke skal ha flere barn, forståelig nok etter en forferdelig graviditet, fødsel og 5 måneder kolikk, og dere gir bort eller selger alle babyklærne og babyutstyret.

Men kjære deg, det blir bedre! ❤️❤️❤️ Den nydelige babyen din er nettopp det, så nydelig og søt og morsom og herlig og god. Og dere er så glad i henne. Så glad i henne, at dere tenker at det var verdt alt sammen. Så glad i henne, at når hun er to og et halvt bestemmer dere dere for å lage en til baby. Du hadde ALDRI trodd på det i 2015, I know. Men kjære deg, det er sant og det er mulig. Og denne gangen tar det faktisk ikke to år å bli gravid, det blir klaff på første forsøk!

Kjære deg, å få barn er så mye mer traumatisk og slitsomt enn du hadde forestilt deg. Fødselen og kolikken er nok hardere enn å være i militæret. Men det er så verdt det! Du kunne ikke sett for deg å være uten den rampete søte morsomme treåringen din som vekker det før kl 6 hver dag. Selv om det er godt med alenetid bruker du ofte alenetida på å tenke på henne, se på bilder, og du gleder deg alltid til å hente henne i barnehagen.

Du får de beste klemmene, og blir en bleieskifteekspert. Du blir også veldig flink til å vite hva slags knusbare og veltbare ting som er i rekkevidde. Du får rett og slett mange nye skills.

Kjære deg, det er så mye du ikke vet, så mye du ikke kan vite, så mye du må erfare og lære. Og det er hardt å lære. Men det er lys i enden av tunnelen. Og ikke minst, masse masse kjærlighet. Dette klarer du ❤️ Lykke til!»
 
Jeg var en godt over snittet forberedt syttenåring første gang, så det var ikke så mye som overrasket meg. Tror jeg hadde lest alle bøker om graviditet, fødsel og spedbarnstid som fantes på biblioteket i forkant, samt snakket med mamma, lærere, lege og alle andre som orket å svare meg på alt jeg lurte på.

Og så var jeg jo sytten år, og verdensmester i alt - så jeg tok ikke ting så tungt. :knegg:

Det som var tøffest for meg var alle fordommene jeg møtte, jeg som var så ung kunne aldri bli en god nok mor osv. Noen ganger har jeg lyst til å ta med meg den flotte jenta jeg har oppdratt, og dra henne rundt for å vise at "joda, jeg kunne jeg!" Stjerneelev på skolen, empatisk, vakker, intelligent og moden - og med hodet fullt av planer for fremtiden, og alle muligheter i verden for sine føtter.
 
Jeg var faktisk realistisk om det meste med å få barn, lite som har overrasket meg.
Det som dog har overrasket meg er andre folk og hva de får seg til å si! Og hvor lett provosert jeg blir av svigermor!! [emoji13] jeg har fått så ekstremt kort lunte for bullshit, helt ufattelig!
 
At amming er vanskelig.
At barseltiden ikke trenger å være fylt med søvnløse netter og gråtende baby.
At barna kom til å gi meg styrket selvtillit og gjøre meg tryggere på meg selv.
 
Skulle ønske jeg hadde og jordmor hadde et større fokus på tiden etter fødsel (før fødsel). Selve fødselen leser man seg opp på, og har et helsevesen til å hjelpe seg med.
Men tiden etterpå, det er den som er langvarig og hard. :scared001
 
At ting ikke nødvendigvis er så rosenrødt og deilig den første tiden.

At amming ikke nødvendigvis er noe alle får til og at det er greit.
 
Hvor sliten man kan bli .....
 
Back
Topp