Når man har prøvd lenge så sitter frustrasjonen litt ekstra i. Da er det også ekstra viktig å passe på seg selv og forholdet mener jeg. Det er vanskelig, og går i bølgedaler.. Noen dager føler jeg at jeg er på bunnen av havet, uten mulighet til å komme meg opp. Andre dager ser jeg lyset i enden av tunellen og er en evig optimist Men er det en ting denne prøvetiden har lært meg, så er det at jeg kan ikke la det ta over livet mitt. Jeg kan ikke sette livet på vent, og jeg prøver å leve så normalt som mulig. Jeg og mannen er glade i å reise og oppleve nye steder sammen, prøve ulik vin og lage god mat sammen
Hva gjør du??
Hva gjør du??