Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Jeg ble stormforelsket med en gang, samtidig klarte jeg ikke helt å fatte at det var den babyen som hadde vært inni magen min, og at det faktisk var VÅR baby. Helt surrealistisk
Nr 1 : å Herregud,ka har æ pressa ut av mæ?!? Prematur og ligna syvende far i huset
Nr 2: føltes mer uvirkelig siden d ble katastrofe ks og fikk ikke sett han før mange timer senere.
Nr 3: oi,så stor hun er! Første nesten fullbårne.
Nr 4: akutt ks,men hørte han gråt me en gang han kom ut og da ble jeg så glad,lettet og rørt
Tenkte noe som at er du her allerede siden jeg hadde styrtfødsel og så for meg lang fødsel siden jeg var førstegangsfødende og "alle" sa at førstegangsfødende har lange fødsler. Men ble forelsket fra første stund og ville ikke slippe taket
Jeg følte ingenting. Var vel helst opptatt av at jeg faktisk overlevde smertene. "En baby" tenkte jeg, så puttet de bare babyen på brystet mitt. Hadde ikke egentlig noen ønske om å då hoøde babyen, bare godtok at den lå der. Det ble bedre da sjokket hadde lagt seg da
Han måtte på nyfødtintensiven og jeg fikk ikke sett han før etter noen timer. Så jeg syntes egentlig det bare var trist at han måtte ligge der helt alene. Han så så liten ut, med masse ledninger overalt!!