Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
ORIGINAL: lilleiseptember
Den siste setninga di er jeg helt enig i, sett bort fra at det er faktisk slik i de fleste tilfeller at barna er mer knyttet til mor, fordi det gjerne er hun som har hatt mest av den daglige omsorgen mens foreldrene var sammen. Spesielt i de tilfeller hvor barnet er rundt året eller mindre.
Det er tull og ikke sant. Det er en vrangforestilling dessverre flere mødre har. Når barnet er under et år og foreldrene har budd sammen så er barnet likt tilknyttet begge. Det er sant at barnet trenger mer tid med mor pågrunn av amming, men barnet finner begge foreldrene som veldig trygge personer å være med. Barnets tilknytning til de to er på et helt annet nivå enn noen andre personer, så fremt far har vært daglig tilstede. Kanskje barnet har en større tilknyttning til mor, men det er helt feil å tro på noe sånt. Det er egoistiske tanker. Hvem barnet er mest tilknyttet til er noe som aldri skal måles.
Det er ingen timeliste som kan forklare hvor mye du har gitt av deg selv. Den viktigeste tiden du gir, er den du aldri målte.
Du påstår automatisk at mor er en bedre omsorgsperson enn far. Hvordan kan du da mene at det er rett å nekte et barn samvær med far? Det er barnet som bestemmer, ikke du. Selv om barnet bare er noen måneder. Den beste omsorgspersonen er den som står på og jobber for at barnet skulle få mye kvalitetstid med den andre parten. Da viser samarbeidsvilje og at en setter barnet sine interesser forann sine egne.
Ved å nekte fedre (som også vil barnets beste) å slippe til, så straffer en barnet og ikke far.
Jeg blir meget provosert over mødre som ikke engang hjelper til med mating når det gjelder små barn under 1 år. De legger for eksempel ikke til rette med å gi med en flaske med morsmelk når barnet har samvær hos far. De utnytter situasjonen med amming for å begrense barnets samvær med far. Det er tydelige tegn på manipulasjon og det blir sett på som omsorgssvikt i en eventuell rettssak.
Det er veldig trist at mange fedre ikke kjenner til barnets rettigheter og blir manipulert av mor. Jeg kjenner til flere situasjoner det fedre har faktisk betalt ekstra bidrag for å få samvær, fordi de ikke var klar over barnets rettigheter og ikke ønsket flere konflikter. Med andre ord de er fedre som kjøper samvær og kjøper seg ut av konflikter.
Likestilte foreldre er barnets beste, for da må en samarbeide. Greier en det ikke, så er det ofte mangel med viljen. Samarbeidsvilje er en viktig del av avgjørelsen i en barnefordelingssak. Den beste omsorgspersonen er den som kan gi barnet muligheten til å få så mye samvær med motparten som barnet selv vil. For barn ønsker å kunne være mye sammen med begge foreldrene, aller helst med begge foreldrene sammen når de greier å behandle hverandre som venner.
Med samarbeid så er det flere punkter som blir tatt til hensyn for barnets beste.
Foreldrene vil bo nært hverandre.
Foreldrene vil behandle hverandre som venner.
De vil ikke krangle i nærheten av barnet.
De vil ikke konkurrere om hvem som er den beste foreldre.
De vil ikke betro deres følelser til barnet.
De vil ikke bruke barnet som budbringer.
Og ikke minst, de lar barnet få beholde sitt liv.
For mange så er dette utrolig vanskelig å få til, og det er derfor det er så viktig å sette barnet forann deg selv! Selv om far eller mor er en drittsekk, så hold deg for deg selv. Det er altfor mange tilfeller her i landet der enten mor eller far har manipulert barnet til å hate motparten. Og det skjer enda, flere ganger i året...
Hva er dette for noe svada?????
Jeg kan selvsagt kun snakke for meg selv.... men at du sitter der og sier at det er bare tull og tøys at barn stort sett har mer tilknytning til mammaen sin.. så er du lite opplyst! Det er jo en kjennsgjerning at de fleste barn er mer knyttet til mammaen sin.. i alle fall de første leverårene!
Nå er det jo klart at mange fedre er mye tilstede, men det er også mange fedre som får se barnet sitt kanskje to timer i døgnet i våken tilstand, mens mor har omsorg og ansvar 22 timer i døgnet (ja, jeg inkluderer nattevåk). Da vil jeg tro det er rimelig å anta at mor og barn har litt andre bånd enn far/barn.
Jeg mener IKKE automatisk at dette skal tale mot far samværsønsker!
Om far har vært hyppig tilstede så er det båndet så og si like sterk mellom mor og far. Det kan ikke måles at barnet har en overlegen tilknytning til mor. Det er snakk om veldig små forskjeller. Det er mange mødre som overdriver dette med tilknytning.
Kjære deg, når vi som har vært i kontakt med fagpersoner (eller er fagpersoner selv) til stadighet møter litteratur og forskning som sier at det kan være SKADELIG for så små barn (under 3 år) å ha to hjem, SELV OM foreldrene samarbeider og føler at ting "fungerer bra", så er det klart at vi blir skeptiske til om dette er til "barnets beste".
Det betyr ikke at far skal "holdes utenfor", men at barnet i disse tidlige årene tydeligvis har best av å ha en fast base og heller utvidet samvær i hjem nr.2.
Fagpersoner i barnvernet, helsevesenet og i flere aleneforeldreforeninger er meget uenig om akkurat dette. Det er også litteratur og forskning som viser at små barn kommer best ut av å ha to hjem. Det som taler sterkt for dette er foreldre som krangler eller rettere sagt "kriger" mot hverandre forann barnet der roten i konflikten er at foreldrene ikke blir likestilt som foreldre etter samlivsbrudd. Det er skadelig for et barn, så hva er barnets beste? To hjem eller to foreldre som slenger drit mot hverandre?
Kjære Vovise. Har du noen gang prøvd å pumpe deg? Slitt med amming? Jeg var en regelrett melkeku, men ble aldri venn med pumpa - i dårlige perioder kunne jeg bruke en uke på å samle opp nok skvetter til å få fryst ned i underkant av en porsjon MM.
Da er det faktisk ikke "bare-bare" å "fikse" mat til far. Når man ikke får til å pumpe må man også regne med MORS problemer ifb lange perioder mellom ammingene - stengte melkeganger og brystbetennelse er IKKE ønskelig.
Det å automatisk kalle dette "utnyttelse", "manipulasjon" og true med effekten av en evt. rettssak er lite nyansert og ganske drøyt.
Dette varierer fra person til person, og som du sier så er det veldig lett å argumentere dette mot far(for du har et godt argument). Men det store svaret i det hele er hvilke tiltak som blir gjort? Har du snakket med lege? Har du vurdert morsmelkerstatning(noe som går veldig fint med barn over 6 måneder da de allerede har fått sitt grunnlag av antistoffer)?
Om du ikke kan, så kan du ikke. Men har du ikke gjort et forsøk så kan du risikere at det blir sett på som manipulering. I en rettssak så kan motparten kreve at du legger frem journal fra lege som beviser at du har tatt dette opp.
Dette er et vanskelig spørsmål som alle dommere i Norge kurses i nå denne måneden.
Dessverre er det slik at mange av barnefedrene som omtales her inne ikke oppfyller alle disse kriteriene.
Et samlivsbrudd medfører ofte mye vondt med seg, og mange bearbeider det med å hate motparten. Er alle fedre som det blir skrevet om her på babyverden så fæle som mor ofte gir uttrykk for? Det er allerede omsorgssvikt når de går på nettet og henger ut far som en uansvarlig drittsekk, selv om de er "anonyme".
Mener du for alvor at fedre som har uttalt at de ønsker 50/50-deling på papiret men 70/30-deling i virkeligheten fordi de ikke unner mor stønader fra NAV faktisk har krav på delt omsorg?
Nei! Definitivt ikke, dette vil nok komme frem enten ved mekling hos familievernkontoret eller i en rettssak.
Mener du at fedre som knapt har holdt barnet siden det ble født skal ødelegge amming og tilknytningsprosess ved å kreve delt omsorg fra 6 mnds alder for å "straffe" mor skal ha krav på dette?
Nei, delt omsorg ved så ung alder er definitivt ikke bra. Men et barn som er ca 6 måneder kan (om det har hatt god og jevnlig kontakt med far) overnatte en dag i uken hos far.
Kan du vise link til dette?? Jeg selv var i kontakt med både fagpersoner som HS, min fastlege som har jobbet på familikontoret i MANGE MANGE år, barnevernet i nærområde av meg, ringt advokater på barnerett.. INGEN av de anbefalte 50%.. helt aldri.. i alle fall ikke på barn under 7 år.. og på barn over 7 år så bør mor og far bo på samme plass!
Feil, idag dømmes det så og si 50/50 til mor og far, nærmere statistikk jeg fant viser ein liten fordel på et par prosent til mor. Hvor har du 85% i fra? Er det en myte som svever rundt her på babyverden?
At mor oftere tar initiativ til samlivsbrudd uten at det foreligger alvorlig grunnlag bak bruddet er sant. Dette spørsmålet har vært diskutert flere ganger om hvorfor det er sånn. I mange tilfeller så har dette med at mødre finner ut at de tjener på det økonomisk og at de tror de har barneloven på sin side. Gratis rettshjelp og masse bidrag gjør mor til en økonomisk vinner på alle måter, selvsagt er det fristende og da gå i fra far, man tenker på sitt eget beste framfor barnets beste. Dette gjelder langt i fra alle, men du verden hvor mange egoistiske mødre det er her i landet.
Dette stiller flere fedre i en ekstremt vanskelig situasjon. Mor kan nekte samvær for å få enda mer penger, mor kan manipulere barnet til å hate far sånn at far stiller enda svakere i en rettssak. De historiene går om igjen og om igjen og det er derfor fedre blir anbefalt å skaffe seg en god advokat så fort som mulig etter et samlivsbrudd.
De fleste fedre som drar barnefordelinga inn i en rettssak er fedre som også vil barnets beste. Og da er det helt feil å legge seg på bakbena og nekte dette. Da skal du som mor forsvare deg med å vise at du er den beste omsorgspersonen for barnet. Og da skal du også vise at du har tilrettelagt gode samværsordninger for barnet. Barn ønsker foreldre som likestilte, glade og fornøyde. Dette tar rettsvesenet meget godt hensyn til idag. Foreldre som ikke kan samarbeide, kan heller ikke ha ansvar for et barn. Da er det bedre at et barn vokser opp i et annet hjem, så barnet får den ro, trygghet og stabilitet den trenger for å utvikle seg best mulig.
Du stiller spørsmål om meg som jeg heller ikke vil svare på. Det jeg har skrevet sier nok hvem jeg er og hva jeg driver med.
Herregud.. for noen meninger du har!! Og de meningenene du har.. viser overhode ikke hva du driver med[:o][8|] Du tørr ikke si hva du driver med.. når du var ferdig utdannet osv.. fordi du overhode ikke er advokat.. og vet heller ikke hva du snakker om!
Tror du virkelig at mødre sitter hjemme med barnet sitt.. og slenger dritt om bf? Får barnet til å ikke like han??? Er det virkelig din oppfatning?
Og tror du virkelig at mødre går fra mannen sin for å få det bedre økonomisk? Er du klar over hvor mye det koster å ha et barn?? For en som er alene? Med et lite bidrag fra den andre parten?? Har du satt deg inn i hva det koster egentlig? Jeg får 1500 kr av bf i bidrag.. og det dekker overhode ikke opp for hva hun trenger av ditt og datt! Og jeg lever ikke fett heller!
Og i de fleste rettsaker så dømmes det IKKE 50/50! Det er kun om foreldrene klarer å samarbeide.. og begge foreldrene mener at dette kan gjøre barnet godt! Og de fleste foreldre mener jo ikke det.. er ikke mange foreldre som mener at 50/50 er en heldig løsning!
Jeg skjønner at bf her synes det er synd at han ikke har henne 50 (han hadde ikke klart det heller.).. men JEG kan ikke ta hensyn til HAN.. jeg må ta hensyn til mitt BARN! Og hennes beste!
Meg bekjent dukker det stadig opp saker hvor retten har bestemt at en av foreldrene (vanligvis far) skal ha minimalt eller null samvær når konfliktnivået blir for høyt - rett og slett fordi foreldrene er gode foreldre, men ikke klarer å være gode foreldre SAMMEN. I flere tilfeller (i hvert fall de som blir hengt ut i media) gir de da hovedomsorgen til den ene parten, siden det er langt bedre at barnet vokser opp med en av foreldrene som kan ta seg godt av det (men kanskje ikke kan samarbeide med eks-partneren) enn at det vokser opp i fosterhjem e.l. - noe som er LANGT mer belastende enn å vokse opp med bare én forelder!
Ok. Jeg er ikke så bevandret i dette. [;)] Kan godt forstå at det er bedre for et barn som opplever at mor og far krangler forran barnet kan slite med dette i ettertid, men her inne er det mange som kommuniserer over sms, og ikke ansikt til ansikt. Ser for meg at konfliktnivået skal være rimelig høyt i slike saker.
Må bare si at jeg beundrer din måte å svare på, og alltid være saklig i dine argument. Kan tenke meg at du som meg av og til må sitte på fingrene for å ikke skrive noe en vil angre på senere.
Meg bekjent dukker det stadig opp saker hvor retten har bestemt at en av foreldrene (vanligvis far) skal ha minimalt eller null samvær når konfliktnivået blir for høyt - rett og slett fordi foreldrene er gode foreldre, men ikke klarer å være gode foreldre SAMMEN. I flere tilfeller (i hvert fall de som blir hengt ut i media) gir de da hovedomsorgen til den ene parten, siden det er langt bedre at barnet vokser opp med en av foreldrene som kan ta seg godt av det (men kanskje ikke kan samarbeide med eks-partneren) enn at det vokser opp i fosterhjem e.l. - noe som er LANGT mer belastende enn å vokse opp med bare én forelder!
Ok. Jeg er ikke så bevandret i dette. [;)] Kan godt forstå at det er bedre for et barn som opplever at mor og far krangler forran barnet kan slite med dette i ettertid, men her inne er det mange som kommuniserer over sms, og ikke ansikt til ansikt. Ser for meg at konfliktnivået skal være rimelig høyt i slike saker.
Må bare si at jeg beundrer din måte å svare på, og alltid være saklig i dine argument. Kan tenke meg at du som meg av og til må sitte på fingrene for å ikke skrive noe en vil angre på senere.
Nei, dette er ikke akkurat mitt kompetansefelt heller, men jeg har fått med meg noen slike saker fra media og andre forum.
Og så lenge foreldrene kan være sakelige og ta ting på f.eks. sms er det jo fullt mulig å gjennomføre samvær og slikt - i disse sakene er det nok snakk om foreldre som involverer barnet i konflikten, eller hvor konflikten er så alvorlig at ene eller begge parten må søke profesjonell hjelp (av typen psykolog) for å takle den pågående konflikten.
Og ja, det hender jeg freser ut noen spennende gloser før jeg går og gjør noe annet, i stedet for å svare på tråder her inne. [;)]
Meg bekjent dukker det stadig opp saker hvor retten har bestemt at en av foreldrene (vanligvis far) skal ha minimalt eller null samvær når konfliktnivået blir for høyt - rett og slett fordi foreldrene er gode foreldre, men ikke klarer å være gode foreldre SAMMEN. I flere tilfeller (i hvert fall de som blir hengt ut i media) gir de da hovedomsorgen til den ene parten, siden det er langt bedre at barnet vokser opp med en av foreldrene som kan ta seg godt av det (men kanskje ikke kan samarbeide med eks-partneren) enn at det vokser opp i fosterhjem e.l. - noe som er LANGT mer belastende enn å vokse opp med bare én forelder!
Ok. Jeg er ikke så bevandret i dette. [;)] Kan godt forstå at det er bedre for et barn som opplever at mor og far krangler forran barnet kan slite med dette i ettertid, men her inne er det mange som kommuniserer over sms, og ikke ansikt til ansikt. Ser for meg at konfliktnivået skal være rimelig høyt i slike saker.
Må bare si at jeg beundrer din måte å svare på, og alltid være saklig i dine argument. Kan tenke meg at du som meg av og til må sitte på fingrene for å ikke skrive noe en vil angre på senere.
Her hos oss så går kommunikasjonen opp og ned.. enten så kommuniserer vi kun via sms.. noen ganger så klarer vi å snakke sammen.. men ingen kan tvinge oss til å være venner.. men vi kan tvinge oss selv å gjøre det beste for barnet våres.. Vi prøver.. feks å bli med inn ved levering.. dette har vi ikke klart ofte.... men dette avhenger av bf.. han som ikke er interessert.. Når jeg feks møter han på senteret.. så belager jo jeg selvsagt å stå litt og prate med han.. men han har aldri tid.. aldri tid til å snakke med meg om jeg ringer osv. alltid sur og bitter... og da er det jammen ikke lett å holde et godt forholdt til bf
Men uansett hvor sint og irritert jeg kan være på bf.. så viser jeg det aldri til jenta mi.. og snakker heller aldri dritt om han ovenfor henne.. eller når hun er i nærheten..
hva han gjør.. det vet jeg ikke.. men håper han har såpass i topplokket at han ikke gjør det..
Meg bekjent dukker det stadig opp saker hvor retten har bestemt at en av foreldrene (vanligvis far) skal ha minimalt eller null samvær når konfliktnivået blir for høyt - rett og slett fordi foreldrene er gode foreldre, men ikke klarer å være gode foreldre SAMMEN. I flere tilfeller (i hvert fall de som blir hengt ut i media) gir de da hovedomsorgen til den ene parten, siden det er langt bedre at barnet vokser opp med en av foreldrene som kan ta seg godt av det (men kanskje ikke kan samarbeide med eks-partneren) enn at det vokser opp i fosterhjem e.l. - noe som er LANGT mer belastende enn å vokse opp med bare én forelder!
Ok. Jeg er ikke så bevandret i dette. [;)] Kan godt forstå at det er bedre for et barn som opplever at mor og far krangler forran barnet kan slite med dette i ettertid, men her inne er det mange som kommuniserer over sms, og ikke ansikt til ansikt. Ser for meg at konfliktnivået skal være rimelig høyt i slike saker.
Må bare si at jeg beundrer din måte å svare på, og alltid være saklig i dine argument. Kan tenke meg at du som meg av og til må sitte på fingrene for å ikke skrive noe en vil angre på senere.
Her hos oss så går kommunikasjonen opp og ned.. enten så kommuniserer vi kun via sms.. noen ganger så klarer vi å snakke sammen.. men ingen kan tvinge oss til å være venner.. men vi kan tvinge oss selv å gjøre det beste for barnet våres.. Vi prøver.. feks å bli med inn ved levering.. dette har vi ikke klart ofte.... men dette avhenger av bf.. han som ikke er interessert.. Når jeg feks møter han på senteret.. så belager jo jeg selvsagt å stå litt og prate med han.. men han har aldri tid.. aldri tid til å snakke med meg om jeg ringer osv. alltid sur og bitter... og da er det jammen ikke lett å holde et godt forholdt til bf
Men uansett hvor sint og irritert jeg kan være på bf.. så viser jeg det aldri til jenta mi.. og snakker heller aldri dritt om han ovenfor henne.. eller når hun er i nærheten..
hva han gjør.. det vet jeg ikke.. men håper han har såpass i topplokket at han ikke gjør det..
[:)]
Ja det er ikke lett å få til den kommunikasjonen. Jeg var bitter, sint, forbanna og såra for den situasjonen han satte meg i. Jeg klarte rett og slett ikke å være i nærheten av han, ei eller synet av han. Men jeg sa eller viste det aldri til snuppa. Hva godt hadde det gjort?
Til sommeren er det 3 år siden vi gikk fra hverandre, og jeg kan nå snakke normalt med han. Jeg er fortsatt forbanna, men har klart å legge det så pass bak meg at vi kommuniserer normalt med hverandre.
Det er ikke alltid like lett med disse eksene...
ORIGINAL: Fridasinmamma
Hos oss feks så har pappaen stort sett aldri stilt opp.. han møter ikke opp på foreldremøter.. spør ikke om hvordan foreldremøte gikk.. hvordan utviklingen til jenta våres er.. hvordan hun går overens med andre barn.. ansatte.. aldri tatt henne med til lege, helsestasjon.. aldri møtt opp på juletrefester.. aldri møtt opp på luciafeiring.. Altså.. aldri deltatt på ting som er morsomt for jenta våres!
ORIGINAL: Fridasinmamma
Tror du virkelig at mødre sitter hjemme med barnet sitt.. og slenger dritt om bf? Får barnet til å ikke like han??? Er det virkelig din oppfatning?
Akkurat der så snakkar du nedlatande til faren til ditt barn.
Men du er ikkje den einaste, eg skal i rettssak mot ei anna her på forumet som har slengt enda meir dritt om meg og min familie. Ho trur ho kan skjule drittslenginga si på eit hemmeleg forum i tillegg. Det som er så flott på internett er at alt blir lagra for evig tid, og barna dykka kan søka det opp. Sletting hjelper heller ikkje då fleire tjenesta lagrar nettsider så ein kan gå tilbake i tid.
Trur du det er kjekt for barna å lese om mor som skrive drit om deira flotte far?
ORIGINAL: Fridasinmamma
Hos oss feks så har pappaen stort sett aldri stilt opp.. han møter ikke opp på foreldremøter.. spør ikke om hvordan foreldremøte gikk.. hvordan utviklingen til jenta våres er.. hvordan hun går overens med andre barn.. ansatte.. aldri tatt henne med til lege, helsestasjon.. aldri møtt opp på juletrefester.. aldri møtt opp på luciafeiring.. Altså.. aldri deltatt på ting som er morsomt for jenta våres!
Slik jeg ser det, så sier hun bare sannheten...
Dersom en bf ikke stiller opp, har barnet rett på å få vite hvorfor når det blir eldre.
ORIGINAL: Fridasinmamma
Tror du virkelig at mødre sitter hjemme med barnet sitt.. og slenger dritt om bf? Får barnet til å ikke like han??? Er det virkelig din oppfatning?
kan ikke se at det er noe nedlatende i dette.... Hun sier jo at hun ikke sitter hjemme og slenger dritt om bf til barnet sitt...
Akkurat der så snakkar du nedlatande til faren til ditt barn.
Men du er ikkje den einaste, eg skal i rettssak mot ei anna her på forumet som har slengt enda meir dritt om meg og min familie. Ho trur ho kan skjule drittslenginga si på eit hemmeleg forum i tillegg. Det som er så flott på internett er at alt blir lagra for evig tid, og barna dykka kan søka det opp. Sletting hjelper heller ikkje då fleire tjenesta lagrar nettsider så ein kan gå tilbake i tid.
Trur du det er kjekt for barna å lese om mor som skrive drit om deira flotte far?
Litt bitter kanskje? Godt du ikke slenger noe dritt da...
ORIGINAL: Fridasinmamma
Hos oss feks så har pappaen stort sett aldri stilt opp.. han møter ikke opp på foreldremøter.. spør ikke om hvordan foreldremøte gikk.. hvordan utviklingen til jenta våres er.. hvordan hun går overens med andre barn.. ansatte.. aldri tatt henne med til lege, helsestasjon.. aldri møtt opp på juletrefester.. aldri møtt opp på luciafeiring.. Altså.. aldri deltatt på ting som er morsomt for jenta våres!
ORIGINAL: Fridasinmamma
Tror du virkelig at mødre sitter hjemme med barnet sitt.. og slenger dritt om bf? Får barnet til å ikke like han??? Er det virkelig din oppfatning?
Akkurat der så snakkar du nedlatande til faren til ditt barn.
Men du er ikkje den einaste, eg skal i rettssak mot ei anna her på forumet som har slengt enda meir dritt om meg og min familie. Ho trur ho kan skjule drittslenginga si på eit hemmeleg forum i tillegg. Det som er så flott på internett er at alt blir lagra for evig tid, og barna dykka kan søka det opp. Sletting hjelper heller ikkje då fleire tjenesta lagrar nettsider så ein kan gå tilbake i tid.
Trur du det er kjekt for barna å lese om mor som skrive drit om deira flotte far?
Om jenta mi begynner å lete etter det jeg har skrevet om 15 år, så helt greit. Den dagen hun klarer noe så avansert som så, med tanke på at jeg ikke legger ut navn engang, så er hun faktisk gammel nok og klok nok til å forstå.
Jeg mener jo faktisk at det Fridasinmamma skriver i innlegget du har quota er en ren oppramsing av tilfeller hvor hun beskriver ham. Om han ikke har møtt opp eller deltatt på slike ting, så får man jo tåle at hun kommenterer det her. Det er noe langt annet å skrive ordene på forumet, hvor barna ikke leser på mange år, enn å sitte hjemme på stua og fortelle mens jenta sitter på gulvet og leker. Helt ærlig - hadde jeg kommet over et sted hvor mamma hadde fortalt mye av det hun og pappa gikk gjennom under skilsmissen, så hadde jeg faktisk syntes det var fint å få lese og forstå. Det er ganske stor forskjell på om jenta ser det som ungdom, eller om hun får det hele veien gjennom oppveksten. En 15- åring er gammel nok til å forstå at mamma kan være frustrert også.
