Hva er/var din største frykt under fødselen?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Wilma
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Wilma

Guest
Hva var du mest redd for med fødsel? Miste kontrollen? Eller smertene? Eller kanskje noe helt annet?

Dere som har barn: hvordan ble det i forhold til hva du hadde tenkt?
 
Var redd for å revne masse og smertene. Revna ikke men smertene var 100 ganger værre en jeg hadde sett for meg
 
Var egentlig mest redd for hjemmefødsel, så da måtte det jo selvfølgelig skje... [emoji14]
Men det gikk heldigvis veldig bra :)
 
Jeg var redd for at det skulle skje noe med bebisen. ❤️
 
Min største frykt var å kaste opp!
 
At babyen skulle sitte fast. Alt gikk heldigvis bra, og fødselen ble mye bedre enn jeg hadde sett for meg.
 
At babyen skulle sitte fast. Det var jeg redd for begge gangene.
Første pga seteleie, andre gang fordi hun stanga hodet i bekkenet mens jeg hadde stormrier. Var på nippet til å få panikk men jordmor kom meg i forkjøpet og la et klipp, evig glad for det.
 
At babyen eller jeg skulle dø.

Gikk inn forberedt på at jeg ikke visste hva jeg gikk til med første, og med andre fikk jeg en veldig god fødsel siden jeg klarte å følge kroppen på en helt ny måte.
 
At barna skulle dø begge gangene, eldstes hjerterytme falt langt ned på slutten, fikk et press til på meg for og få ut hodet ellers ble det tang, heldigvis kom hun på det presset stakkars. Aldri vært så redd i hele mitt liv.
 
Med sistemann var jeg kjemperedd for at ks-arret skulle revne og vi begge skulle dø. All smerten satt liksom der i arret, så jeg var sikker på at d skulle revne hver eneste rie.
 
Jeg var mest redd for å revne. Det var det verste, for meg. Men det gikk fint, jeg revnet, men kjente det jo ikke
 
At det skulle skje noe med babyen først og fremst. Men jeg var også veldig redd for å revne og for smertene. Revnet heldigvis ikke noe særlig, kun noen pyntesting. Men vondt var det ja [emoji13]
 
Gruet meg veldig til smertene siden jeg fikk plentet inn av moren min at det var det verste hun hadde opplevd, så vondt at hun holdt på å dø, at det var grunnen til at hun kun fikk én osv. i 9 mnd o_O

Ja, vondt var det, men nå har jeg født 4 ganger uten smertelindring. Så for min del var det en positiv overraskelse :queen
 
Største frykt var at jeg skulle bli prakka på epidural, ingen skal stikke meg i ryggen slik, ever :o også ks da. Jeg skal ikke skjæres i heller faktisk.
 
Frykt under fødselen? Jeg var i en egen boble av smerter, tenking var ikke så lett.. men frykten for ekstra smerter var der når jeg skulle presse og fikk beskjed om å stoppe. Det var så vondt..
 
Jeg var redd for å bli klippet så når hun dro fram saksa ropte jeg som jeg aldri har gjort før, haha! Var sikker på at det kom til å gjøre SÅ vondt, men så kjente jeg ingenting.
Fødelen generelt gikk raskere enn jeg hadde trodd, ellers hadde jeg ingen formening om hvordan det kom til å bli. Hadde jo aldri gjort noe lignende før så visste ikke hva jeg gikk til
 
Var mest redd for at jeg ikke skulle tåle smertene, og få fullstendig panikk.. men gikk bra. Utrolig hva en klarer når en må
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp