M
Moderator Steffen
Guest
Lager du alternativ mat, dersom barnet ikke liker det dere andre skal spise? Må de spise det, selv om det kanskje ikke er favoritten? Hva er dine beste tips, dersom barna er kresne? 
I
Ingenbruker
Guest
Lager noe de liker, tvinger ikke til å spise eller smake, hadde ikke selv likt å spise eller smake under tvang og da utsetter jeg ikke barna for det.
Gregersen
Forumet er livet
Har en 12-åring som er superkresen, og har vært det i hele sitt liv, har fortsatt ikke funnet noe som virker selv om jeg føler at vi har prøvd ALT!
Lager veldig sjelden to middager, da, men pleier å passe på at det er noe han liker på bordet, selv om han ikke liker alt [emoji4]
Lager veldig sjelden to middager, da, men pleier å passe på at det er noe han liker på bordet, selv om han ikke liker alt [emoji4]
Lager den middagen jeg ønsker. Gidder ikke spise tomatsuppe og pannekaker annenhver dag dersom femåringen skulle bestemme. Vi har variert. Lager nye middager vi ikke har prøvd før en og annen gang.
Vil ikke ungene ha så blir de oppmuntret til å smake og/eller spise det de liker i retten, ellers får de vente til kvelds.
Mine tips er å snakke med ungene, samtale om maten og ikke tving til å spise eller smake. Og ikke gjør ungene en bjørnetjeneste ved å ikke utfordre dem til å prøve nye ting.
Vil ikke ungene ha så blir de oppmuntret til å smake og/eller spise det de liker i retten, ellers får de vente til kvelds.
Mine tips er å snakke med ungene, samtale om maten og ikke tving til å spise eller smake. Og ikke gjør ungene en bjørnetjeneste ved å ikke utfordre dem til å prøve nye ting.
Mine barn må ihvertfall smake på mat før de kan si at de ikke liker det, liker de det ikke, så er det helt ok.
Nå er jeg heldig å ha barn som ikke er så kresen, eldste spiser ikke tomat om hun ser den, så sier aldri til henne at det er tomat i maten, for da spiser hun , samme gjelder forøvrig min samboer og sopp, serverte han soppburger, noe han likte veldig godt, når han ikke viste det var sopp
Tenker det er vanskelig å si hvordan andre skal gjøre det med sine barn, jeg har sett barn som må få næringdrikk fordi de er så kresen og ikke får i seg mat, og da tenker jeg at foreldrene nok har gjort alt de makter for å få i barnet mat.
Jeg kommer aldri til å lage to middager, med mindre barnet mitt står i fare for å bli syk om det ikke får akkurat den maten det vil ha.
Dersom ett av barna ikke spiser middag, så lager jeg gjerne til omelett eller noe annet mer næringsrikt til kvelds, slik at jeg kan være konsekvent på at det ikke blir annen middag, og samtidig være sikker på at ungene legger seg god og mett.
Nå er jeg heldig å ha barn som ikke er så kresen, eldste spiser ikke tomat om hun ser den, så sier aldri til henne at det er tomat i maten, for da spiser hun , samme gjelder forøvrig min samboer og sopp, serverte han soppburger, noe han likte veldig godt, når han ikke viste det var sopp
Tenker det er vanskelig å si hvordan andre skal gjøre det med sine barn, jeg har sett barn som må få næringdrikk fordi de er så kresen og ikke får i seg mat, og da tenker jeg at foreldrene nok har gjort alt de makter for å få i barnet mat.
Jeg kommer aldri til å lage to middager, med mindre barnet mitt står i fare for å bli syk om det ikke får akkurat den maten det vil ha.
Dersom ett av barna ikke spiser middag, så lager jeg gjerne til omelett eller noe annet mer næringsrikt til kvelds, slik at jeg kan være konsekvent på at det ikke blir annen middag, og samtidig være sikker på at ungene legger seg god og mett.
Samme her.
Lager vanlig middag, men har minst 1 element som jeg vet hun liker.
Hun kan være ganske vrang på å smake, så ganske ofte må jeg "tvinge" maten litt borti leppa hennes så hun får en bitteliten smak. Da sier hun ofte "mmmm" og vil ha mer Men tvinger aldri maten inn i munnen. Hun er akkurat fylt 2 så er enda litt vanskelig å forklare dette med at man kan smake litt først.
Hun kan være ganske vrang på å smake, så ganske ofte må jeg "tvinge" maten litt borti leppa hennes så hun får en bitteliten smak. Da sier hun ofte "mmmm" og vil ha mer
Men tvinger aldri maten inn i munnen. Hun er akkurat fylt 2 så er enda litt vanskelig å forklare dette med at man kan smake litt først.
Uskreven regel fra de er små om at man skal smake på maten før man sier at man ikke liker det. Det syns jeg er viktig at barna lærer. Er det noe de ikke liker kan man blande det inn med andre ting eller gjøre det litt mer spennende. Har da opplevd at barnet ikke skjønte at det var noe h*n egentlig ikke likte.
I
Ingenbruker
Guest
Men hva om ungen må vente til kvelds hver dag da? Min største er såpass kresen at hu brekker seg av både potet og ris[emoji848] ellers liker hu svært lite, vi spiser ikke tomatsuppe hver dag vi heller altså, men lager ofte egen rett til henne fordi hu må spise, om ikke hadde vi hatt sulten unge hver dag, hva gjør det med selvfølelsen da?
Har ikke den problemstillingen, men ville vel hatt med ting hun liker til retten slik at hun alltid har noe å spise? Vet ikke. Er vel ingen quick fix på sånt.
Det er som regel noe femåringen liker i alle matretter så får hun spise det selv om hun syter og klager mye når hun ser hva vi har til middag. Iblant får hun bestemme middagen. Er få ganger hun må vente til kvelds uten å ha spist middag. Og så snakker vi om at om en ikke syns maten ser god ut skal man holde munn, smake og så si på en skikkelig måte at en ikke likte maten så godt. For det er jo en ærlig ting.