Husarbeid og påvirkning på ungene

[Deamyou]

Hei.
Jeg føler på noe, mulig jeg overtenker eller overreagerer så jeg vil gjerne ha deres mening.
Både jeg og samboeren har barn fra før. Jeg gjør det meste av husarbeid og matlaging her i hus. Baker ca annenhver dag, rydder og vasker etc. Dette er helt greit for meg. Vi holder også på med oppussing sammen, noe som er kjekt.
Det jeg reagerer på er hvordan samboer alltid sier det er jeg som skal gjøre ditt og datt. Sier det til han hver gang han kommer med slike stikk at han er like pliktig som meg, og han sier det ikke er meningen at det skal fremstå slik. Greit nok. Men dette skjer omtrent hver dag/annenhver dag, og eldstegutten på 7 får med seg dette. Vi hadde besøk nettopp, hvor han på 7 la ut om at det var jeg som var vaskedamen i huset og ga meg en kost.. (vi sto ute).samboer og besøk flirte. Kjenner jeg ikke synes dette er greit. Vil ikke være en hjemmehjelp. Jeg gjør alt jeg kan for at alle her i hus skal ha det bra, og at det skal være god mat, rene klær osv men føler meg tatt for gitt. Overreagerer jeg?

 

[87'modell]

Hei.
Jeg føler på noe, mulig jeg overtenker eller overreagerer så jeg vil gjerne ha deres mening.
Både jeg og samboeren har barn fra før. Jeg gjør det meste av husarbeid og matlaging her i hus. Baker ca annenhver dag, rydder og vasker etc. Dette er helt greit for meg. Vi holder også på med oppussing sammen, noe som er kjekt.
Det jeg reagerer på er hvordan samboer alltid sier det er jeg som skal gjøre ditt og datt. Sier det til han hver gang han kommer med slike stikk at han er like pliktig som meg, og han sier det ikke er meningen at det skal fremstå slik. Greit nok. Men dette skjer omtrent hver dag/annenhver dag, og eldstegutten på 7 får med seg dette. Vi hadde besøk nettopp, hvor han på 7 la ut om at det var jeg som var vaskedamen i huset og ga meg en kost.. (vi sto ute).samboer og besøk flirte. Kjenner jeg ikke synes dette er greit. Vil ikke være en hjemmehjelp. Jeg gjør alt jeg kan for at alle her i hus skal ha det bra, og at det skal være god mat, rene klær osv men føler meg tatt for gitt. Overreagerer jeg?

Hei!

Hvis jeg var deg, hadde jeg reist bort noen dager, helst en uke i strekk om mulig.
Så måtte samboeren din tatt i et tak, og kunne sett hva som faktisk gjøres i huset.

Si det også rolig, men bestemt til ham, at fra nå av vil du ikke høre noen flere kommentarer om hvem som gjør/skal gjøre hva, og du krever at han begynner å ta i et tak.
Du skal også få anerkjennelse for alt du faktisk gjør i huset.
Så kan dere sette ned en plan for hva som skal gjøres når, hvis det er noe han trenger for å klare å holde styr på huset sitt som en normal voksen person.
Ikke spør, eller kjeft, bare informere rolig og tydelig at fra nå av blir det sånn og sånn, ferdig med det. Ingen diskusjon, bare informasjon.

 

[Aurora]

Hadde sagt rett ut at det er ikke aktuellt å bli behandlet med så lite respekt, både til mannen og sønnen hannes. Så ville jeg droppet alt som heter husarbeid i noen dager.

 

[smiley :)]

Jeg tenker at barn er så ærlige! Så flott at han kom og sa det til deg! Jesper Juul sier at barna er våre beste kritikere, og jeg kunne ikke støttet det utsagnet mer enn jeg allerede gjør.

Med dette kan du ha en fin og rolig samtale med din partner om at når t.o.m barn merker hvem som er "vaskedama" hjemme, så må det virkelig være stor forskjell i hva du foretar deg når du er hjemme og hvor mye andre bidrar. Da er det fint om han kan slutte med disse små stikkene, for det er ikke på sin plass. Det gjør at du ikke føler at du blir prissatt eller at han ser hva du faktisk gjør for han og familien i løpet av dagen, og at disse tingene både tar vekk gleden din og energien din.
Så klart du gjør det av kjærlighet, men for at du skal fortsette å ha den gleden er det viktig at andre ikke tar det for gitt, ser dine "effort" og kan annerkjenne din "stå på vilje" for dem.

Jeg tenker ikke at det som skjedde var dumt. "Besøket" har også tydeligvis fått med seg hvem som virkelig står på hos dere, så det er ikke noe å være flau over, og personlig blir jeg bare glad hver gang barn er brutalt ærlige, ikke noe skam i det!

Du er tydeligvis en fantastisk og omsorgsfull person <3 , bare fortsett slik framover også, men krev litt fra de. Si at du ønsker å høre
- mer takk (vær et godt eksempel selv også og et forbilde)
- at de prissetter dine "efforts" og mer av; hva kan jeg hjelpe til med idag/hjelpe til med nå
- hvordan kan vi fordele arbeidsoppgaver slik at du ikke blir "belastet" mer enn du orker

Lykke til!

 

[Dragen]

Få barna til hjelpe til. Og ta en alvorsprat med mannen

 

[Strikkefrue]

Jeg forstår deg godt, og synes ikke du overreagerer. Jeg mener at det er viktig at både far og mor er gode rollemodeller når det kommer til husarbeid.

Jeg ville ikke godtatt at mannen min gir uttrykk for, eller har en holdning som tilsier, at jeg skal gjøre mesteparten av husarbeidet. Sønnen vår skal lære seg at både mamma, pappa OG barna har en rekke oppgaver og plikter i hjemmet.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Jeg hadde tatt en prat med han. Ikke bare fordi han fjaser og tuller med dette, men det at det faktisk påvirker barna synes jeg er alvorlig. Det er ingen bra ting å lære barna tenker jeg, hvilke holdninger tenker de er i orden da? Jeg synes ikke du overreagerer Det er nok sårende for deg, og dette er ikke holdninger barna trenger å ta med seg videre i livet. Han er kanskje bare flåsete, men det forstår ikke mennesker i alle aldre, og jeg personlig hadde blitt lei meg og irritert.