Hormonell og gravid - håpløst

[Ønskemamma2022]

Vell..... noe flere kjenner seg igjen i ?! Håper jeg

Jeg satt i går å tuta i flere timer forde mannen skulle på hyttetur med gutta - ikke at han ikke får reise, men kameraten sa det kun var 14 til15 juli. Men rett før de skulle hente han så fikk jeg rede på de ikke skulle komme hjem søndag kveld vi skal ha folk søndag - 12 stk til grilling i 4/5 tiden..... så jeg ble så sur, han fikk klar beskjed om å være hjemme i god tid!

Sånne små ting som dette syntes jeg er veldig slitsomt og begynner å bli veldig lei av hadde ikke brydd meg som ikke-gravid..... Men når jeg våkner om natten uten med pusteproblemer og intense smerter, så liker jeg å ha han i nærheten pga trygghet......
Pluss til jeg føler ofte mennene ikke er like forståelige på dette med hormoner, og skulle ofte ønske de viste litt mer støtte

hvordan er deres menner og hva gjør dere evt for å få dem til å forstå deg i situasjonen som gravid ?!

 

[Devilina]

Kjenner jeg igjen.. har hatt en uke hvor humøret er berg og dalbane.. den en dagen helt vanlig, dagen etter våkner jeg opp og kjenner at alt er liksom dritt. Sånn helt uten grunn. Blir lei meg og griner uten at det er noen utløsende faktor. Blir helt tullete i hodet av det.
Har ikke noe råd til deg, da sambo her er like grønn og hjelpesløs som meg Er som han sier... etter at jeg har hatt et utbrudd og jeg venter på et fornuftig svar. "Ja, hva vil du jeg skal si?" Så jeg har nesten sluttet å si noe til han... for det er jo liten hjelp. Vanskelig for han å sette seg inn i ting.
Men om det er noe trøst, er du ikke alene. Jeg hadde reagert helt på samme måte som deg når det gjelder den hytteturen. For det å få vite at det brått er andre planer, takler jeg dårlig. Altså, hadde det ikke vært gjester som skulle komme etc, så hadde det gått greit, men han samboeren din må garantert ha visst noe, men ikke turt å si noe kanskje....`?

 

[Ønskemamma2022]

Kjenner jeg igjen.. har hatt en uke hvor humøret er berg og dalbane.. den en dagen helt vanlig, dagen etter våkner jeg opp og kjenner at alt er liksom dritt. Sånn helt uten grunn. Blir lei meg og griner uten at det er noen utløsende faktor. Blir helt tullete i hodet av det.
Har ikke noe råd til deg, da sambo her er like grønn og hjelpesløs som meg Er som han sier... etter at jeg har hatt et utbrudd og jeg venter på et fornuftig svar. "Ja, hva vil du jeg skal si?" Så jeg har nesten sluttet å si noe til han... for det er jo liten hjelp. Vanskelig for han å sette seg inn i ting.
Men om det er noe trøst, er du ikke alene. Jeg hadde reagert helt på samme måte som deg når det gjelder den hytteturen. For det å få vite at det brått er andre planer, takler jeg dårlig. Altså, hadde det ikke vært gjester som skulle komme etc, så hadde det gått greit, men han samboeren din må garantert ha visst noe, men ikke turt å si noe kanskje....`?

Ja uff ikke greit det her med hormoner å det verste er at det er så vanskelig å styre

Det hadde vist vært en misforståelse mellom han og kameraten, kameraten som hadde skrevet ting på en feil måte og ment noe annet og han fikk vite det kvelden før ja....han var hjemme litt tidligere enn jeg hadde trodd så heldigvis ordnet det seg fint men der verste var at han bare lo av meg og følelsene mine på fredag når han dro og hørte lite fra han .... men som du sier det er vell vanskelig for dem og forså hormonene og følelsene graviditeten byr oss damer på


Vi har det heldigvis fint når ting er normale men tåler lite utfordringer for tiden kjenner jeg ja #kortlunte

 

[Anki89]

Så bra han kom hjem i god tid[emoji56]. Jeg er på tredje svangerskapet nå og samboer er fremdeles like håpløs og har null empati for ting han ikke kan relatere seg med. Han sier han kjenner meg etterhvert (som gravid), så skjønner ikke hvorfor det fremdeles er så vanskelig å ta hensyn og gjøre hverdagen ørlitegrann bedre på dager som er bånn[emoji31][emoji1374].
Han også bare fnyser av meg om jeg prøver å snakke om hva som plager meg..[emoji849][emoji1365]
Men på gode dager er allting fint..[emoji4] Men det beviser jo egentlig også bare at han ikke klarer å forholde seg til noe annet enn når jeg er i godt humør.. Lite omstillingsdyktig med andre ord.. tror jeg er litt hormonell nå jeg[emoji28][emoji36]

 

[Roterommet]

Vell..... noe flere kjenner seg igjen i ?! Håper jeg

Jeg satt i går å tuta i flere timer forde mannen skulle på hyttetur med gutta - ikke at han ikke får reise, men kameraten sa det kun var 14 til15 juli. Men rett før de skulle hente han så fikk jeg rede på de ikke skulle komme hjem søndag kveld vi skal ha folk søndag - 12 stk til grilling i 4/5 tiden..... så jeg ble så sur, han fikk klar beskjed om å være hjemme i god tid!

Sånne små ting som dette syntes jeg er veldig slitsomt og begynner å bli veldig lei av hadde ikke brydd meg som ikke-gravid..... Men når jeg våkner om natten uten med pusteproblemer og intense smerter, så liker jeg å ha han i nærheten pga trygghet......
Pluss til jeg føler ofte mennene ikke er like forståelige på dette med hormoner, og skulle ofte ønske de viste litt mer støtte

hvordan er deres menner og hva gjør dere evt for å få dem til å forstå deg i situasjonen som gravid ?!

Kjenner meg igjen.. Gråter nesten bare av å lese, fordi mannen min skal på guttetur i august. Det er planlagt siden før jul.. Og jeg syns det er helt grusomt. Så hvis jeg hadde fått vite om det bare dager før vet jeg ikke hva jeg hadde gjort altså men sammenbrudd er nok ganske passende ord..
Mannen min er heller ikke noe særlig forståelsefull, så ofte når jeg blir lei meg sier jeg bare at det er hormoner og at han skal la meg være. Ble sist lei meg i forigår fordi vi har reist på ferie og fikk så utrolig hjemlengsel...
Forstår godt om du blir ekstra engstelig siden du ikke er helt i form heller.. Har prøvd å si det samme til min mann, siden jeg er redd for at noe skal skje når han er bortreist. Har panikk for å måtte føde alene ;s

 

[Mator]

Hormonene har gjort sitt med meg også! Gråter for absolutt ingenting. Var i bryllup i helgen, feiring lørdag og søndag. Gråt på lørdag fordi de serverte tapas og det ikke var noe jeg kunne spise, og gråt i bryllupet under festen fordi jeg følte meg så alene når folk begynte å bli fulle. Var vel mest det at jeg følte at jeg var til bry fordi jeg er hun gravide, men slitsomt for det.
Mandag gråt jeg igjen etter å ha vært ute og spist med venner, fordi jeg igjen ble litt glemt og var sliten av alt som hadde skjedd de siste dagene. Men det var første gang jeg gråt foran Sambo i løpet av helgen. Han skjønte ingenting stakkar. Og selvfølgelig fortsatte de samme følelsene å spinne i hodet på tirsdag, så våknet og gråt da også. Haha.. Følte meg så teit! Men sambo tok et godt tak rundt meg og trøstet meg til jeg fikk roet meg ned da

 

[Ønskemamma2022]

Hormonene har gjort sitt med meg også! Gråter for absolutt ingenting. Var i bryllup i helgen, feiring lørdag og søndag. Gråt på lørdag fordi de serverte tapas og det ikke var noe jeg kunne spise, og gråt i bryllupet under festen fordi jeg følte meg så alene når folk begynte å bli fulle. Var vel mest det at jeg følte at jeg var til bry fordi jeg er hun gravide, men slitsomt for det.
Mandag gråt jeg igjen etter å ha vært ute og spist med venner, fordi jeg igjen ble litt glemt og var sliten av alt som hadde skjedd de siste dagene. Men det var første gang jeg gråt foran Sambo i løpet av helgen. Han skjønte ingenting stakkar. Og selvfølgelig fortsatte de samme følelsene å spinne i hodet på tirsdag, så våknet og gråt da også. Haha.. Følte meg så teit! Men sambo tok et godt tak rundt meg og trøstet meg til jeg fikk roet meg ned da

skal ikke være enkelt dette her de fleste rundt meg får testet meg skikkelig, jeg merker til og med jeg kan bli irritert på kunder av og til (noe jeg aldri ellers blir) og ikke minst familien og svigerfamilien sier jo selvsagt ikke like klart i fra til svigerfamilien men merker jeg må "gå på do" og sitte der inni mellom for å få en pause

Haha verste er vell når folk heeeele tiden kommenterer at jeg har lagt så på meg i ansiktet og at jeg har så liten mage, alt har kommet i ansiktet makan til frekkhet å si ! Da kjenner jeg å jeg vil si en frekk en tilbake


Hormoner er ikke bare bare, en del av gamet så de forsvinner vell håper jeg

 

[Andunge]

Hormonene har gjort sitt med meg også! Gråter for absolutt ingenting. Var i bryllup i helgen, feiring lørdag og søndag. Gråt på lørdag fordi de serverte tapas og det ikke var noe jeg kunne spise, og gråt i bryllupet under festen fordi jeg følte meg så alene når folk begynte å bli fulle. Var vel mest det at jeg følte at jeg var til bry fordi jeg er hun gravide, men slitsomt for det.
Mandag gråt jeg igjen etter å ha vært ute og spist med venner, fordi jeg igjen ble litt glemt og var sliten av alt som hadde skjedd de siste dagene. Men det var første gang jeg gråt foran Sambo i løpet av helgen. Han skjønte ingenting stakkar. Og selvfølgelig fortsatte de samme følelsene å spinne i hodet på tirsdag, så våknet og gråt da også. Haha.. Følte meg så teit! Men sambo tok et godt tak rundt meg og trøstet meg til jeg fikk roet meg ned da

[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

 

[Devilina]

skal ikke være enkelt dette her de fleste rundt meg får testet meg skikkelig, jeg merker til og med jeg kan bli irritert på kunder av og til (noe jeg aldri ellers blir) og ikke minst familien og svigerfamilien sier jo selvsagt ikke like klart i fra til svigerfamilien men merker jeg må "gå på do" og sitte der inni mellom for å få en pause

Haha verste er vell når folk heeeele tiden kommenterer at jeg har lagt så på meg i ansiktet og at jeg har så liten mage, alt har kommet i ansiktet makan til frekkhet å si ! Da kjenner jeg å jeg vil si en frekk en tilbake


Hormoner er ikke bare bare, en del av gamet så de forsvinner vell håper jeg

Hadde smelt en frekk en tilbake jeg da, MAKAN.....!