Det var vel på tide. Jeg har vel egentlig utsatt det og utsatt det med å opprette en dagbok inne på assistert. Det føltes liksom litt rart og skumlelt å skulle legge dagene som naturlig prøver bak seg, men akkurat nå føles det greit. Det føles godt å opprette en ny dagbok. Nesten litt som å starte opp igjen ned blanke ark.
La meg da det litt fra starten av. I 2010 fødte vi en vakker datter. I 2011 ble jeg uventet gravid igjen, rundt uke 10 hadde jeg ul på sykehuset for å se hvor langt på vei jeg var da jeg selv var litt usikker. På skjermen så man 2, men ikke noe liv. Det hadde ebbet ut mest sannsynlig bare dager før.. Det var ikke mye man fikk gjort og kroppen greide å ordne opp selv. Men jeg tok "tapet" likevel I februar 2012 bestemte vi oss for å prøve igjen. PP4 etter oppstart ble jeg gravid igjen og i løpet av de neste 2 årene som fulgte skulle jeg få oppleve å miste hele flere ganger og jeg husker ikke lenger antallet. Høsten 2015 søkte vi om ivf hjelp og vi fikk første time allerede tidlig på våren 2016.
Vi gikk igjennom 2 inseminasjoner, 1 fersk forsøk og 1 frys. Med ett siste egg ventende på frys og da høsten kom og jeg skulle forberede enda et siste fryse forsøk så viste UL en svulst på 5x6cm på høyre eggleder. Ikke overraskende, men likevel sjokkerende etter 6 mnd med smerter som økte I gradene. Jeg ble operert I oktober 2016 med en beksjed om at svulsten sammen med en bakenforliggende abscess hadde gjort skader på livmor og begge egglederen. Med antibiotika kur greide de å redde livmoren og den gikk tilbake slik den skulle Være, men høyre eggleder måtte takke for seg og ble fjernet. Men siden vi skulle igjennom ivf lot de høyre eggstokk stå. Venstre eggleder derimot hadde blåst seg veldig opp og var nå klistret sammen. Den ble I beste forsøk åpnet etter antibiotikaen hadde satt ned hevelsen. Men det kunne ikke gi noen garanti for at denne kunne klare å forbli fungerende etter påkjenningen denne hadde vært igjennom.
Nå juli 2017 har jeg endelig hatt EL fra rette siden (venstre), men dette har ikke resulterte I noen spire tiltross for et forsøk med Letrozol og lutinus. Derfor er det på tide å lukke kapittelet som naturlig prøver og være takknemlig over at vi lever I en tid hvor IVF fortsatt kan holde drømmen om nr 2 i livet.
La meg da det litt fra starten av. I 2010 fødte vi en vakker datter. I 2011 ble jeg uventet gravid igjen, rundt uke 10 hadde jeg ul på sykehuset for å se hvor langt på vei jeg var da jeg selv var litt usikker. På skjermen så man 2, men ikke noe liv. Det hadde ebbet ut mest sannsynlig bare dager før.. Det var ikke mye man fikk gjort og kroppen greide å ordne opp selv. Men jeg tok "tapet" likevel I februar 2012 bestemte vi oss for å prøve igjen. PP4 etter oppstart ble jeg gravid igjen og i løpet av de neste 2 årene som fulgte skulle jeg få oppleve å miste hele flere ganger og jeg husker ikke lenger antallet. Høsten 2015 søkte vi om ivf hjelp og vi fikk første time allerede tidlig på våren 2016.
Vi gikk igjennom 2 inseminasjoner, 1 fersk forsøk og 1 frys. Med ett siste egg ventende på frys og da høsten kom og jeg skulle forberede enda et siste fryse forsøk så viste UL en svulst på 5x6cm på høyre eggleder. Ikke overraskende, men likevel sjokkerende etter 6 mnd med smerter som økte I gradene. Jeg ble operert I oktober 2016 med en beksjed om at svulsten sammen med en bakenforliggende abscess hadde gjort skader på livmor og begge egglederen. Med antibiotika kur greide de å redde livmoren og den gikk tilbake slik den skulle Være, men høyre eggleder måtte takke for seg og ble fjernet. Men siden vi skulle igjennom ivf lot de høyre eggstokk stå. Venstre eggleder derimot hadde blåst seg veldig opp og var nå klistret sammen. Den ble I beste forsøk åpnet etter antibiotikaen hadde satt ned hevelsen. Men det kunne ikke gi noen garanti for at denne kunne klare å forbli fungerende etter påkjenningen denne hadde vært igjennom.
Nå juli 2017 har jeg endelig hatt EL fra rette siden (venstre), men dette har ikke resulterte I noen spire tiltross for et forsøk med Letrozol og lutinus. Derfor er det på tide å lukke kapittelet som naturlig prøver og være takknemlig over at vi lever I en tid hvor IVF fortsatt kan holde drømmen om nr 2 i livet.
✌
