Hjep til å formidle ønsker og bekymringer

[Tress]

Takk! [emoji9]

Det stemmer slik du har skjønt det ja. Min kjære er allerede så mye borte fra jobb for å bli med på sykehuset at jeg tviler på han kan bli med til jordmor selv om han sikkert vil. Med 2 timer reise hver vei så går desverre hele dagen. Men jeg bør klare det aleine. Skal snakke med fastlegen først og så bestiller jeg nok tid hos jordmor.

Godt å høre at det har gått bra med deg og din baby! Jeg ser virkelig frem til å få baby på utsiden og ha litt styringa selv, er bare redd for å være så sliten når jeg endelig kommer dit at jeg ikke klarer det. Er også innerst inne litt redd for å bli så utenfor at jeg gjør noe dumt som kan skade meg eller babyen.

Det er bra Du er tøff!

Når babyen kommer er det mange som opplever å få en ny energi og overskudd til å komme seg gjennom dagene. Men jeg sier det igjen: det at du allerede er såpass kalr voer hvordan du har det selv gir deg et kjempebra utgangspunkt tross alt: Du er obs på deg selv og kroppens signaler. Skulle du føle noe vondt (eller ikke føle noe) etter fødselen, ta kontakt med helsestasjonen <3 Får du noen tanker om å skade deg selv eller babyen, ta kontakt. Er du bare sliten og lei, ta kontakt. De hjelper deg <3

 

[Devilina]

Takk! [emoji173]
Går alt til psykiatrisk sykepleier. (Er for langt å reise jevnlig til psykolog.) Mangler tilbud om jordmor, det er nok litt av problemet. Må såfall gå til jordmor privat, men har valgt bort det tidligere siden jeg ble lova å få gå til jordmor på sykehuset når jeg likevel var der. Kan såklart forsøke å snakke med fastlegen, men selv om han har stor forståelse så vet jeg ikke om han selv tror han kan hjelpe. Har ikke vert slik før.

Ja du bør absolutt snakke med fastlegen. Forklare og legge opp alt som er, og er fastlegen oppegående så skjønner han at du bør ha hjelp og er på vei inn i svangerskapsdepresjon og fødselsdepresjon i etterkant. Sånt må tas på alvor.
Har selv gått til psykiatrisk sykepleier tidligere, synes ikke det hjalp da, er viktig å ha kjemi også.
Men, en fastlege er jo en direkte kontakt mellom deg og sykehuset, så ha bør jo ringe eller hive seg rundt og ytre ting.

 

[Moderator Steffen]

Hvordan går det med deg?

 

[Skrømt (Vimsa)]

Jeg har blitt fulgt opp av sykehuset siden uke 11 etter det da ble oppdaga en diagnose som gjør risiko for bl.a. lav fødselsvekt. Med ultralyd nesten en gang i måneden så trodde jeg vi ville bli ekstra godt fulgt opp og jeg skulle føle meg trygg.

Dessverre har møtet med sykehuset vært en lang rekke skuffelser. Mine plager har utviklet seg til et daglig helvete. Mannen gjør så godt han kan i å støtte og trøste, men han har det mye travelt og kan ikke prioritere bare meg foran jobb og andre forpliktelser.

Jeg har utviklet depresjon som kommer og går. Jeg har mange bekymringer rundt fødsel. Ikke så mye selve fødselen, men for tida både før og spesielt etter. Jeg føler ikke de på sykehuset tar dette på alvor eller er interessert i å høre. De lovet at jeg skulle få gå til jordmor der, men sist fikk jeg kun snakke med lege som ikke var interessert i mine bekymringer og jeg fikk ingen ny avtale med jordmor.

For å komme meg gjennom resten av svangerskapet og ha en liten sjans til å takle barselstida så trenger jeg hjelp til å formidle mine bekymringer til sykehuset. Hvem kan hjelpe med slikt? Må være noen med nok faglig tyngde til at det blir hørt.


Jeg har ingen positive følelser igjen for baby og den store magen, og er redd det vil gjøre det vanskelig å knytte seg til barnet når det kommer. Nett nå hater jeg den store magen og blir sinna når baby sparker. Jeg vet det er galt, men sliter med å kontrollere egne følelser. Babyen virker til å være frisk og ha det fint inne der, og da betyr det ingenting for sykehuset hvordan jeg har det. Når jeg blir fortvila og forteller at jeg ønsker at magen kan dra en viss plass, så får de det bare travelt med å få meg ut døra. Nå sitter jeg her og føler meg sliten, alene og redd. Fortsatt 6 uker til termin.

Sniker: Dette høres ikke ålreit ut, og jeg synes ikke det er riktig at du skal ha det slik som du har det [emoji171] Dette er tøft å gå igjennom, sammen med alt annet som skal skje om kort tid. Jeg vet at mange sykehus har gruppetilbud, her hos oss heter det Morgenrøden. Her kan kvinner med fødselsangst, foreldre til barn på NFI, foreldre til syke barn osv ta del i samtaler med andre, og fagfolk. Et godt tilbud. Kunne du kanskje hørt med fastlegen din om dette er aktuelt der du bor, og blitt henvist dit? Er det noe som er viktig så er det at de får fanget opp de som står i fare for å slite psykisk før, under og etter fødsel. Det er veldig trist å høre at du har falt utenfor. Kan jeg få lov til å spørre hva som "feiler" deg som første til oppfølging i første omgang? Et alternativ er å kunne oppsøke grupper på nett, her på BV osv med andre som eventuelt har gjennomgått det samme. Det har jeg personlig funnet mye hjelp i også. Jeg håper det finnes en løsning for deg, du skal ikke måtte gå gjennom dette alene.

 

[Majja83]

Hvordan går det med deg?

Synest ikke det går så bra. Helga gikk greit, men nå er det hverdag og alt er vanskelig igjen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare minst 5 uker til og motivere meg til å ta meg av babyen som kommer. Samtidig er jeg livredd for at noe skal gå galt, for jeg orker ikke å gå gjennom dette en gang til.

Skal til legen i morgen og høre hva han sier...

 

[Moderator Steffen]

Synest ikke det går så bra. Helga gikk greit, men nå er det hverdag og alt er vanskelig igjen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare minst 5 uker til og motivere meg til å ta meg av babyen som kommer. Samtidig er jeg livredd for at noe skal gå galt, for jeg orker ikke å gå gjennom dette en gang til.

Skal til legen i morgen og høre hva han sier...

Off, så leit å høre Sender masse varme tanker i din retning! Håper så veldig at legen har noe konstruktivt å komme med i morgen, sånn at du kan få det bedre. Og så må du bare bruke forumet her som en sikkerhetsventil, når du trenger å slippe ut litt frustrasjon! Lykke til i morgen, iallefall!

 

[Gullfisk]

Synest ikke det går så bra. Helga gikk greit, men nå er det hverdag og alt er vanskelig igjen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare minst 5 uker til og motivere meg til å ta meg av babyen som kommer. Samtidig er jeg livredd for at noe skal gå galt, for jeg orker ikke å gå gjennom dette en gang til.

Skal til legen i morgen og høre hva han sier...

Tror det er bra du skal til legen.
Høres ut som du trenger å snakke med noen og forhåpentligvis får du støtte og forståelse.

Lykke til!

 

[Majja83]

Sniker: Dette høres ikke ålreit ut, og jeg synes ikke det er riktig at du skal ha det slik som du har det [emoji171] Dette er tøft å gå igjennom, sammen med alt annet som skal skje om kort tid. Jeg vet at mange sykehus har gruppetilbud, her hos oss heter det Morgenrøden. Her kan kvinner med fødselsangst, foreldre til barn på NFI, foreldre til syke barn osv ta del i samtaler med andre, og fagfolk. Et godt tilbud. Kunne du kanskje hørt med fastlegen din om dette er aktuelt der du bor, og blitt henvist dit? Er det noe som er viktig så er det at de får fanget opp de som står i fare for å slite psykisk før, under og etter fødsel. Det er veldig trist å høre at du har falt utenfor. Kan jeg få lov til å spørre hva som "feiler" deg som første til oppfølging i første omgang? Et alternativ er å kunne oppsøke grupper på nett, her på BV osv med andre som eventuelt har gjennomgått det samme. Det har jeg personlig funnet mye hjelp i også. Jeg håper det finnes en løsning for deg, du skal ikke måtte gå gjennom dette alene.

Vil ikke si diagnosen da det er såpass sjeldent i forhold til alder og svangerskap, at det blir for lett å kjenne meg igjen. Men risiko er hovedsaklig lav fødselsvekt, og jeg kan få medisiner og operasjon etter fødsel så blir frisk av det.

Jeg trenger at sykehuset samarbeider og gjør veien videre forutsigbar i stedet for å bryte meg ned hele tida. Allverdens samtaletilbud vil være bortkasta om de skal fortsette som nå. Jeg har ikke krefter til å jobbe meg opp igjen flere ganger. Jeg har mista all tillitt til de som liksom skal hjelpe meg.

 

[Majja83]

Hun som jeg går til samtaler hos tok hele runden for meg og snakka med både fastlege og jordmor på sykehuset. Jeg fikk en noe annet forklaring på hva som er planen fremover av henne en det jeg fikk på sykehuset.

Men jeg stoler bare halvveis på det, siden det ikke kommer direkte fra legen. Dessuten ble det bare fokus på avgjørelser som er tatt, og ikke på at jeg må involveres bedre i avgjørelsene og kriteriene de legger til grunn. Håper likevel det blir bedre neste gang. Jeg prøvde å kreve svar sist, uten særlig hell. Denne gangen vet vi litt bedre hva vi går til, så kan få mannen til å hjelpe mer. Må forklare han hva jeg forventer og trenger, så han kan ta over om jeg bryter sammen igjen.

 

[Yggdrasil]

Hun som jeg går til samtaler hos tok hele runden for meg og snakka med både fastlege og jordmor på sykehuset. Jeg fikk en noe annet forklaring på hva som er planen fremover av henne en det jeg fikk på sykehuset.

Men jeg stoler bare halvveis på det, siden det ikke kommer direkte fra legen. Dessuten ble det bare fokus på avgjørelser som er tatt, og ikke på at jeg må involveres bedre i avgjørelsene og kriteriene de legger til grunn. Håper likevel det blir bedre neste gang. Jeg prøvde å kreve svar sist, uten særlig hell. Denne gangen vet vi litt bedre hva vi går til, så kan få mannen til å hjelpe mer. Må forklare han hva jeg forventer og trenger, så han kan ta over om jeg bryter sammen igjen.

Så bra at hun du går tul damtaler oss yok affere ig fikk innhenta svar. Håper at kommnikasjonen med sykehuset blir bedre fra nå av! Og godt at mannen kan være en aktiv støttespiller for deg i dialogen med sykehuset! Håper ting blir mye bedre fra nå av!