Hjelp!

Micha

Micha

Betatt av forumet
Trenger noen gode råd. Lillejenta på snart 2 år har vendt seg til å sovne i egen seng på eget rom. Men hun våkner ofte. Det er i og for seg ok, men hun våkner til samme tid hele tiden. Før kunne jeg bare gå inn og stryke henne forsiktig over håret, og hviske "Mamma er her, nå er det natta" og hun sovnet på 20 sekunder. Men nå etter 1.5 uke klikker hun nesten i vinkel og ingenting roer henne ned! Hun er ikke syk, eller har vondt noen steder. Og det slår ikke feil det er til nøyaktig samme tidspunkt. Hun vil ikke bli tatt på, ikke bært, ikke prates til og ikke være alene. Alt jeg prøver på er bare feil. Prøver jeg å gjøre noe er det feil, gjør jeg ikke noe er det feil. Har til og med tilbydt mat og drikke, men det er også feil. Prøver å nynne/synge det er også feil. Er selv høygravid nå og blir så sliten av å ikke få sove selv. Prøver det jeg kan for å være rolig og forståelsesfull, men er vanskelig når alt er feil og den ene tingen får henne til å hyle mer enn den andre. Noen som har opplevd liknende og har gode råd til en fortvilet høygravid mamma?
 
Får du kontakt med henne når hun begynner å grine sånn? Vår eldste hadde `nattskrekk` ( ikke så mange som har hørt om det) men han våknet også til omtrent eksakt tid hver natt ( rundt 02.00) og skreik som bare det lenge hver natt. Snakket jeg til han, strøyk han på kinnene, tok på han eller prøvde å løfte han så ble det bare verre. Var som at han var i søvne, fikk ikke helt kontakt med han. Det eneste som hjalp var bare å være i rommet sammen med han... Vet ikke om det er det samme da... Men var tungt når det stod på , men gikk over etter 1-2 uker. De sa at barna drømmer og vokser og ting de har opplevd i løpet av dagen blir `fordøyd` om natten. At hvis man snakket om åssen dagen hadde vært før de la seg så kunne det hjelpe litt:happy:
 
Få
Frk.Blom88 skrev:
Får du kontakt med henne når hun begynner å grine sånn? Vår eldste hadde `nattskrekk` ( ikke så mange som har hørt om det) men han våknet også til omtrent eksakt tid hver natt ( rundt 02.00) og skreik som bare det lenge hver natt. Snakket jeg til han, strøyk han på kinnene, tok på han eller prøvde å løfte han så ble det bare verre. Var som at han var i søvne, fikk ikke helt kontakt med han. Det eneste som hjalp var bare å være i rommet sammen med han... Vet ikke om det er det samme da... Men var tungt når det stod på , men gikk over etter 1-2 uker. De sa at barna drømmer og vokser og ting de har opplevd i løpet av dagen blir `fordøyd` om natten. At hvis man snakket om åssen dagen hadde vært før de la seg så kunne det hjelpe litt:happy:[/QUOTE

Får kontakt med henne. For tenkte også i de baner at kanskje hun drømmer. Men hun gir gode signaler og er våken hun virker bare unnskyld uttrykket "flyforbannet". Hun slår og sparker etter meg og hvis jeg går 2 skritt unna og prøver å prate til henne og roe henne så er det uhuhuhu mamma neeeiii. Jeg har hatt en følelse at hun våkner for hun kjenner ikke pappa eller mamma inntil seg og vil sjekke at vi faktisk er der. Og vil veldig gjerne tilbake til senga sammen med oss. For hvis jeg sier at hun må legge seg ned og sove for det er natta så begynner hun å rope etter pappa. Håper det går over snart. Det gjør jo så vondt i mamma hjertet også. Hun er jo veslejenta mi og det finnes ikke moro når hun hyler og skriker i noen form om det så er "trass " også er det ca 1 mnd til jeg føder. Så får så dårlig samvittighet når jeg kjenner meg frustrert. Har flere ganger måtte bytte med min mann for jeg kjenner tårer presser på pga frustrasjon og dårlig samvittighet for at jeg er gravid og ikke kan gjøre ting som jeg pleide med henne. Og da føler jeg igjen at alt er min skyld også kan jeg sitte å hulke i noen minutter. Håper dette går over og at hun får sove natta igjennom snart uten avbrytelser.
Klikk for å utvide …
 
Natteskrekk slo meg, stemmer 100% med hva du skriver :)
 
Synes også det høres ut som nattskrekk. Selv om ingen av mine har hatt det men hørt en del om det.
 
Tenkte også på nattskrekk. Filmet eldste om natten og viste hs, og hun trodde også det var det. Han hadde en periode med det da han var ca 1,5 år, men nå er det lenge siden sist.
 
Junior har hatt det ca 1 år, så ble det borte fikk det igjen men varte en kort tid.

Vi endte med å ta han opp leke litt og fikk noen gang grøt så kunne vi legge han igjen:)
 
Aninee skrev:
Junior har hatt det ca 1 år, så ble det borte fikk det igjen men varte en kort tid.

Vi endte med å ta han opp leke litt og fikk noen gang grøt så kunne vi legge han igjen:)
Klikk for å utvide …
Det høres ikke ut som nattskrekk om han leker og spiser?
 
Camilla1995 ♛ skrev:
Det høres ikke ut som nattskrekk om han leker og spiser?
Klikk for å utvide …
He? Han lekte ikke når han skreik og hylte midt på natta.

Men vi tok han ut av sengen roet han ned og lekte med han og spiste litt grøt for vi prøvde å legge han igjen. Da vi fant ut at vi ikke klarte å roe han ned og legge han direkte ... Sånn håndterte vi det når det pågikk....


Slutter barn å leke og spise med nattskrekk?? Viss det er tilfelde så hadde ikke min nattskrekk.
 
Aninee skrev:
He? Han lekte ikke når han skreik og hylte midt på natta.

Men vi tok han ut av sengen roet han ned og lekte med han og spiste litt grøt for vi prøvde å legge han igjen. Da vi fant ut at vi ikke klarte å roe han ned og legge han direkte ... Sånn håndterte vi det når det pågikk....


Slutter barn å leke og spise med nattskrekk?? Viss det er tilfelde så hadde ikke min nattskrekk.
Klikk for å utvide …
Når de har natteskrekk så er de helt hystriske ofte, roer seg ikke av noe, er helt borte rett og slett, fordi de sover egentlig. Når de roer seg så sover de videre som vanlig. https://nhi.no/sykdommer/barn/sovnforstyrrelser/sovnproblem-natteskrekk/
 
Vår er sånn innimellom, og da bare sitter vi rolig ved ham til han roer seg ned. Etterhvert blir han lei seg i stedet for sint og hysterisk, og da er han klar for trøst, også sovner han igjen.
Han våkner ofte sånn på morgenen, og da er det jo dagen når han er ferdig.

Hvis det er natteskrekk er det i grunnen samme fremgangsmåte som gjelder. :)
 
Vår er sånn innimellom, og da bare sitter vi rolig ved ham til han roer seg ned. Etterhvert blir han lei seg i stedet for sint og hysterisk, og da er han klar for trøst, også sovner han igjen.
Han våkner ofte sånn på morgenen, og da er det jo dagen når han er ferdig.

Hvis det er natteskrekk er det i grunnen samme fremgangsmåte som gjelder. :)
 
Har også en toåring som kan få sånne anfall i blant. Hun er helt hysterisk, og absolutt alt blir feil. Plutselig roer hun seg og sovner på flekken. Virker som at det er veldig vanlig i den alderen.
 
Aninee skrev:
Vi måtte ta han opp og ned får å vekke han vi klarte som sakt ikke å roe han ned på annen måte. Derfor ble det lek og mat på natter tid.
Klikk for å utvide …
Man skal vel aldri vekke et barn med natteskrekk. Man skal la de holde på til de roer seg og sovner :)
 
Sønnne vår var sånn i perioder.
Kunne vare i 1-3 uker så gikk det over.
Ingeting hjalp så jeg hadde han på rommet vårt og luka døra så han ikke skulle ligge å sparke og hyle alene tilfelle han kunne komme til å få noe over seg. Enden på visa var at han kom opp i senga til meg etter å ligger hysterisk på gulvet. Så ja det var intens periode og lite søvn men ingeting hjalp så lot han bare skrike seg ferdig.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp