Så tenker jeg mens jeg sitter her, at mange ganger har jeg og gubben diskusjoner som kan bli noe opphisset. Innimellom sier han da en eller to strofer som jeg forstår godt, men jeg forstår ikke hvor han vil hen når han sier dem….
Senere(nettopp for å gi hverandre litt rom og til å tenke over ting trenger man litt tid) en dag eller to kan vi over kaffe snakke om det; da kan jeg f.eks si: du, forleden dag da du sa sånn og sånn, hva betyr det når du sier det sånn, tenker du på noe spesielt? Er det et behov/ønske/tanke/følelse (alt etter hva han svarer) og forsøker å nøste i hvorfor han sier det. Mange ganger kan han si at det er fordi han tenker sånn og sånn, eller synes et eller annet om noe osv. Jeg har da også muligheten til å si hva jeg tenkte/følte idet han sa det, og evt at jeg likte/mislikte det. Slik kommer vi litt nærmere tross i uenighetene.
Har du forsøkt i rolig stund å spørre hvorfor han svarer sånn hver gang? Savner han noe? Synes han at det er morsomt å svare sånn? Hva ønsker han at du skal si i det han svarer slik? Kanskje du kan nøste litt opp….evt vil jo han få vite at du ikke blir akkurat oppmuntret når han sier det på den måten og at det ikke føles morsomt heller.