Har du opplevd at andre forsøker å oppdra ditt barn?

M

Moderator Steffen

Guest
For eksempel på butikken, med fremmede som kommer med irettesettelser dersom barnet ditt gjør noe? Eller bekjente, som sier noe til barnet hvis dere er på besøk? Eller andre situasjoner? Hvordan har du reagert, og hvordan håndterte du det? Hvordan taklet barnet det? :)
 
Jeg har opplevd det med et par venner. Det har vært helt greit, fordi jeg ville ha reagert på samme måte. De kom meg bare i forveien eller jeg så det ikke. Den ene gangen ble jeg litt irritert, for jeg rakk ikke å si noe før hun hoppet inn, men jeg så ikke noen grunn til å gjøre noe med det.
 
Det synes jeg er helt greit kan skje. Hvis et barn oppfører seg dårlig på en butikk, løper rundt. Er det helt innafor at en annen voksen kan snakke til barnet. Det er bare sunt for barnet at andre kan snakke til de.
Jeg snakker til mine venners barn om ikke foreldrene selv griper inn.
Alt fra "innestemme" hvis barnet roper og skriker når det snakker, eller maser på foreldrene..
 
Syns det er helt greit. Har ofte med begge to bort, og da er det ikke alltid jeg får med meg hva som skjer.

Det er sikkert situasjoner der det ikke nødvendigvis ville vært greit, altså. Hadde en nabo som prøvde å riste meg og en venninne ned fra et tre mens han ropte at hun måtte dra tilbake dit hun kom fra. Hadde definitivt reagert om jeg så noe sånt som voksen, men det føler jeg er veldig annerledes.
 
Kun familie som gjør det. Heldigvis følger til fleste oss ellers så får folk bestemme litt når vi er på besøk hos dem også. Den verste er vel den barnløse bhg pedagogen. Bhg til eldste sier at vi må være forsiktige med hu og de merker hu er tenkende og følsom. Men den eneste som ikke ser dette er familiemedlemmet som er pedagog. Så blir veldig slitsomt for hu å være i nærheten av den personen og hu griner ofte. Vi er vant til at man irettesetter hverandres barn osv. Møtte ei her inne og døtrene våre er det kun 1 mnd forskjell på. Vi pleier å bytte på hvem som ordner opp når det blir noe tull osv mellom disse jentene og min yngste. Er deilig å være hos svigers, da går vi en liten pause mens de løper etter barna.
 
Kommer litt an på, men sånn generelt syns jeg det er bra andre sier ifra. Tror det er bra at barn får høre ting fra andre slik at barnet får høre at det er ikke bare mamma og pappa som er kjipe, men at det er uakseptabelt for samfunnet også. :p Jeg har opplevd de har dratt i klær og når vi har sagt ifra så sier personen at "neida, det går så bra så. Det er nå en gammel genser uansett..." Ungen lærer ingenting av det. De skal skjønne at andre har grenser de også.
Også med herjing. Ber de roe seg, men får kommentar på "de har det jo så kjekt". De skal oppføre seg som folk i andres hjem. :p
 
Cosacita skrev:
Kommer litt an på, men sånn generelt syns jeg det er bra andre sier ifra. Tror det er bra at barn får høre ting fra andre slik at barnet får høre at det er ikke bare mamma og pappa som er kjipe, men at det er uakseptabelt for samfunnet også. :p Jeg har opplevd de har dratt i klær og når vi har sagt ifra så sier personen at "neida, det går så bra så. Det er nå en gammel genser uansett..." Ungen lærer ingenting av det. De skal skjønne at andre har grenser de også.
Også med herjing. Ber de roe seg, men får kommentar på "de har det jo så kjekt". De skal oppføre seg som folk i andres hjem. :p
Klikk for å utvide …

Sånn er så irriterende!
Lillemor går rundt i butikken og ser ikke hvor hun går. Så hun går rett inn i folk, kjører på folk med vogn, skyter inn foran folk etc. Vi jobber og jobber med det der, og da hjelper det ikke at andre bagatelliserer det! Hun kan jo forårsake mindre ulykker om hun er riktig uheldig.
 
Skulle ønske folk kunne sagt mye mer ifra faktisk. Har tenkt over at min slipper mye lettere unna enn andre unger. Pussige greier.
 
Nå er jents mi bare 4 mnd, men jeg håper venner og familie, og også folk på skolen/butikken osv irettesetter henne dersom hun gjør og sier ting de ikke synes er ok. Synes mange barn i dag har liten respekt for andre, og har hørt flere barn bl.a på lekeplassen her si "du er ikke mammaen min, så du bestemmer ikke". Jeg ønsker at barna mine skal lære at de må oppføre seg selv om ikke oss foreldre er tilstede, og at de lærer at ulile hjem har ulile regler de må overholde. Jeg irettesetter ungene til venner og familiemedlemmer hvis ikke foreldrene er der, og barna viser adferd eller språkbruk jeg vet foreldrene ikke godtar.
 
Min familie sier i fra til barna. En dame i kassen på matbutikken var frekk mot dattera mi og ga en kontrabeskjed av det som er sagt tidligere. Da sa jeg tydelig i fra at så lenge jeg står ved siden av kan hun la være å snakke slikt til dattera mi og heller ta det opp med meg. Det beklaget hu. Ellers er det fint om noen sier i fra, men håper da at man ikke oppfører seg som en sur kjerring, men kan snakke med respekt til andres barn. Jeg ser at mange som gjerne ikke liker barn har en måte å skulle si i fra om ting jeg tenker man kan formidle på en hyggelig måte.
 
Så langt har jeg kun opplevd det fra nærmeste familie, eller fra foreldrene til min sønns venner. Synes det er veldig greit at andre gir beskjed, og skulle egentlig ønske folk var flinkere til det. Barna trenger for det første å lære at det er faktisk ikke mamma og pappa som bestemmer alt i hele verden, hvis vi er på butikken så må vi følge andre regler enn hjemme. For det andre trenger barn å lære at selv om mamma og pappa ikke ser hva du har gjort, så "slipper du ikke unna."
 
Jeg synes det er ok om de gjør det på en skikkelig måte. Og mine venner har fått beskjed om, og si i fra om dem ser noe jeg ikke får med meg.
Noe jeg enda irriterer meg over med Far min var når jeg fikk dem til, og ta på mindre syltetøy, og han motsa meg og lessa oppå som HAN har på sine. Hva skjedde? Jo nøyaktig det jeg ville unngå alt gikk på de rene klærne!
Da bet jeg det i meg, men nå sier jeg min mening og stopper dem som ikke respekterer det jeg lærer mine barn.
 
Ja, min gode venninne har irettesatt min datter (fordi min datter ikke spiste opp maten sin) og det syntes jeg ikke er greit. Hadde vært noe annet om hun hadde gjort noe slemt og jeg ikke var der. Selv mener jeg at jeg tar barnet mitt når hun er slem, så trenger ikke at andre blander seg når de mener at ting burde vært annerledes
 
Jeg tør ikke blande meg inn i andres barn, selv om jeg kanskje mener det er «feil» oppførsel :p Er jo ikke sikkert foreldrene syns det er OK at andre blander seg med sine synspunkter på «rett og galt» av oppførsel.

Tror likevel jeg hadde syns det hadde vært OK at noen snakket til mine barn om de gjorde noe som ikke var folkeskikk i det hele tatt. Feks slått, kløpet, stjålet osv (ikke filleting med andre ord). Det handler jo om å vise respekt for alle, og ikke bare foreldrene :)
 
Nei, det har ikke vært nødvendig. Klarer fint å holde styr på ungene mine selv.
 
For det meste min familie eller mannens familie, og det har vært greit for har vært hvis de har gjort noe de ikke fått lov til og de har sagt greit ifra :) Hadde det vært fremmede hadde jeg nok reagert mer negativ til, har heldigvis ikke skjedd enda.
 
Tykkjer det er greit, dersom dei gjer noko som ikkje er greit som eg ikkje får med meg.

Derimot ser eg litt raudt når bekjente utan born, utan erfaring og utan skal belære meg, med to born, om oppdraging fordi dei "har jo utdanna seg innan dette":eek:
"kjære, det har eg og, og jaggu er det ikkje alltid alt står i ei bok" :meh: :finger:
 
Kommer litt ann på situasjonen, men jeg synes det er helt ok. Noen ganger nekter barna og høre på foreldrene og skjønner først greia når en fremmed sier ifra. Her i huset er det mine regler som gjelder, så jeg irretesetter barn som er på besøk om de gjør noe mitt barn ikke får lov til.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp