Har du alltid vært sikker på at du ønsket barn?

Har alltid hatt et stort ønske om barn❤️
 
Jeg har ALDRI tenkt tanken om at det var mulig å leve et helt liv uten å få barn. For meg har det alltid vært en selvfølge. Selvom mange velger å ikke få barn blir jeg faktisk litt trist på deres vegne. Tenk når man er 70år gammel og sitter der aleine.. ingen barn, ingen barnebarn, ingen oldebarn.
 
Da jeg var yngre tenkte jeg at jeg skulle ha barn en gang i fremtiden. Så møtte jeg mannen i mitt liv, og da var det en av de viktige sakene vi snakket om før vi kjøpte hus sammen. Jeg var veldig klar på at jeg ønsket barn, men at jeg ville gifte meg først. Hvis han ikke hadde hatt lyst på verken barn eller bryllup, da hadde jeg faktisk ikke kjøpt hus sammen med han:hilarious:

I dag er vi gift, og prøver så godt vi kan på å få barn:)
 
Jeg har ALDRI tenkt tanken om at det var mulig å leve et helt liv uten å få barn. For meg har det alltid vært en selvfølge. Selvom mange velger å ikke få barn blir jeg faktisk litt trist på deres vegne. Tenk når man er 70år gammel og sitter der aleine.. ingen barn, ingen barnebarn, ingen oldebarn.

Jeg velger heller å tenke "stakkars barn", om de barna som sitter der med foreldre som egentlig ikke ønsket barn.

Jeg tror de som er helt sikre i valget sitt ikke angrer noe den dagen de blir gammel. De finner nok andre ting å fylle dagene med, enn barn og barnebarn/oldebarn.
 
Jeg velger heller å tenke "stakkars barn", om de barna som sitter der med foreldre som egentlig ikke ønsket barn.

Jeg tror de som er helt sikre i valget sitt ikke angrer noe den dagen de blir gammel. De finner nok andre ting å fylle dagene med, enn barn og barnebarn/oldebarn.

Absolutt, var ikke kritikk til noen. Bare min personlige mening :) Har en onkel i midten av 50åra som aldri har funnet seg dame og som aldri har fått sjansen til å få barn. Han er veldig ensom. Det er bare jeg som personlig alltid har villet ha barn, og syns det virker ensomt og trist uten. Har står respekt og forståelse for at det ikke passer for alle. Beklager om jeg fornærmet deg.
 
Absolutt, var ikke kritikk til noen. Bare min personlige mening :) Har en onkel i midten av 50åra som aldri har funnet seg dame og som aldri har fått sjansen til å få barn. Han er veldig ensom. Det er bare jeg som personlig alltid har villet ha barn, og syns det virker ensomt og trist uten. Har står respekt og forståelse for at det ikke passer for alle. Beklager om jeg fornærmet deg.
Jeg har snart termin med nummer seks, så jeg håper virkelig på både barnebarn og oldebarn i fremtiden. ;)

Jeg tenker det er lurt å skille på de som selv har valgt å ikke få barn, og på de som av ulike grunner aldri fikk barn, selv om barn var et ønske. Jeg tror førstnevnte kan være flinkere til å finne mening i hverdagen, når de er bestemte på at meningen med livet _ikke_ er å reprodusere seg.
 
Jeg har snart termin med nummer seks, så jeg håper virkelig på både barnebarn og oldebarn i fremtiden. ;)

Jeg tenker det er lurt å skille på de som selv har valgt å ikke få barn, og på de som av ulike grunner aldri fikk barn, selv om barn var et ønske. Jeg tror førstnevnte kan være flinkere til å finne mening i hverdagen, når de er bestemte på at meningen med livet _ikke_ er å reprodusere seg.

Da er vi veldig enige :)
 
Ja, har alltid ønsket meg barn. Men i ungdomsårene trodde jeg at jeg aldri kom til å få barn fordi en fødsel virket avskrekkende. Trodde aldri jeg kunne klare det. Så traff jeg mannen i mitt liv da jeg var 22 år. Og da kjente jeg at det var noe jeg ville. Har alltid villet ha barn. Men trodde ikke jeg var istand til å føde.
Fødslene gikk faktisk bra, overlevde med glans
 
Når jeg var «yngre», blir 24 år nå[emoji28], så ville jeg ikke ha.. jeg var sammen med min ungdomsskole kjæreste fra jeg var 15 til jeg ble 20. Hadde ikke tenkt tanken om barn. Så gikk vi fra hverandre og når jeg ble sammen med min nåværende mann så bare endret det seg helt. Og nå venter vi vårt første barn og gleden er stor[emoji7] det som betyr mest for meg nå er vår lille familie[emoji173]️
 
Jeg drømte om å få barn(familie) helt fra jeg var liten jente, men mistet alt etter at jeg fikk høre i midten av tyveårene at sjansen var liten(ikke bare liten, men et mirakel uten å fryse ned de få og ta det via prøverør). Så da snudde det seg helt etter det slaget i ansiktet, og skulle aldri få barn og ikke ville jeg hadde det heller, tenkte jeg. Og hadde holdt på den tanken, trur jeg, hvis jeg ikke hadde blitt gravid ved et mirakel nå. Men nå kjenner jeg at dette har vel vært noe jeg har ønsket meg veldig uten å helt forstå det selv.
 
Jeg har ALDRI tenkt tanken om at det var mulig å leve et helt liv uten å få barn. For meg har det alltid vært en selvfølge. Selvom mange velger å ikke få barn blir jeg faktisk litt trist på deres vegne. Tenk når man er 70år gammel og sitter der aleine.. ingen barn, ingen barnebarn, ingen oldebarn.

Men det er jo ingen garanti for at du har familie som er der for deg heller da! Jeg liker ikke d argumentet nemlig [emoji28]
 
Har hatt ønske om barn siden jeg var 15-16 år. Barn har alltid vært min største ambisjon. Drit i jobb, liksom [emoji23]
 
Jeg visste alltid at jeg ville ha barn, men det var også viktig for meg å få meg en utdannelse og en jobb jeg kunne trives i.
Tenkte egentlig aldri over det så "aktivt" det med barn, det var på en måte en selvfølge, selv om vi selvfølgelig diskuterte det inngående når forholdet vårt begynte å bli seriøst. :)
 
Ja, siden jeg var et barn selv :)
 
Back
Topp