Vi har funnet navn, og forteller det til folk som spør. Bruker også navnet når vi snakker om ham - tror vi begynte med det rundt uke 10. Familie har stort sett vært positive, eller i alle fall er de det nå, når de har blitt vant til det. Det er et tradisjonelt, norsk navn, men sjeldent. Under hundre i Norge som heter det. Har fått varierende reaksjoner når vi har sagt det. Et par av mine beste venninner har først enten ledd av meg, ikke trodd på meg eller sagt rett ut at "det kan man jo ikke kalle ham". Andre har sagt at de synes det er skikkelig kult.
For meg betyr det egentlig ikke så mye hva andre folk sier. Og det er ikke noe verre for meg om en (initielt) negativ reaksjon kommer nå, enn etter at han er født. Folk mener jo det de mener, og det er helt greit for meg at de er ærlige. Det er jo sånn med navn at etterhvert vender man seg til dem, og slutter å tenke på om de er "fine" eller "rare", de blir bare til den personen. Særlig med spesielle eller sjeldne navn. Lillebroren min har et sjeldent navn som jeg syntes var veldig rart og ikke noe fint da han ble født. Men nå liker jeg det kjempegodt - jeg liker jo ham. Så greit for meg om folk får blåst ut sine negative meninger og babyens navn allerede nå, og så kan de lære seg å bruke navnet hans sånn at de ikke tenker på det når han kommer.