- Han tok farskapstest bak ryggen min!

Heidi Elin

Heidi Elin

Flørter med forumet
Eli (25) forteller åpent om hvordan det var da hun oppdaget at hun var gravid. Hun hadde nemlig to menn "på blokka", og var ikke sikker på hvem som var faren.

Les hennes ærlige historie her: - Han tok farskapstest bak ryggen min!

Hva mener dere om måten Eli og Herman forholdt seg til situasjonen?
 
Jeg forstår veldig godt at Hermann tok testen bak ryggen og kan ikke forstå hvorfor dette ikke ble gjort med en eneste gang barnet var født for å slippe nettopp den der situasjonen.
 
Skjønner han veldig godt. Dersom det var en mulighet for at det var en annen mann sitt barn er det jo ikke rart at han ville vite. Man kan ikke fastsette farskap pga likheter/ulikheter. 


Hadde det derimot vært meg og jeg ikke var i tvil om hvem som var pappaen og mannen min gikk bak ryggen min og tok test hadde jeg nok blitt veldig lei meg, og sett på det som et stort tillitsbrudd.
 
Jeg hadde gjort det samme om jeg hadde vært usikker på om det hadde vært mitt barn (hvis jeg var mann selvsagt)
 
Synes det var slemt av denne damen å nekte han en test når han var usikker på om han var pappaen. Stakkar! 
Og jeg kunne ALDRI slått meg til ro med at jeg troooor han er faren til mitt barn, og dermed bare satset på det uten å teste. For barnet, faren og min egen skyld.
For ei kjærring!
 
MEN det er fint hun var ærlig og sa ifra om situasjonen helt fra starten til begge de potensielle fedrene!:)
 
Kjempebra at hun var åpen om det til begge. Men pappaen har rett til å vite! Utrolig dårlig gjort av moren å la barnet knytte bånd til en som ikke er pappaen og miste samvær med den andre. Hvis hun hadde gitt han lov til å ta test med en gang babyen var født (at begge pappaene visste at det ville bli en test med en gang) så kunne forholdet holdt med den gamle flammen kanskje siden han sa han ville stille opp uansett.
 
Jeg syntes det var kjempe bra at ho var så ærlig som det ho var,for var nok ikke lett,men har selv vært i samme situasjonen dessverre og skulle ønske at ting var gjort annerledes,men for min del er jeg glad nå i ettertid for at jeg ble kvitt hele mannen for han er psykopat og jeg fikk høre mye rart etter at det ble slutt..

Jeg vil ikke dømme noen for det som har skjedd og det kan jo hende det ligger mere bak til hvorfor ho sa nei til dna-test som ikke vi vet om..Jeg tenker at ho kanskje hadde et ønske om at det var Herman som var faren og etter en stund fortrengte at det kunne være han andre.Jeg vet ikke lufter bare litt og til sist var det jo trist for alle parter at det endte på den måten..
 

OdaM skrev:
Synes det var slemt av denne damen å nekte han en test når han var usikker på om han var pappaen. Stakkar! 
Og jeg kunne ALDRI slått meg til ro med at jeg troooor han er faren til mitt barn, og dermed bare satset på det uten å teste. For barnet, faren og min egen skyld.

For alles del burde den testen vært tatt med en gang! Og hva er vitsen med å være åpen om det, og samtidig nekte test for å få et sikkert svar? Ser virkelig ikke logikken der....
 
Testen burde jo vært tatt med en gang....

Men Herman tok jo på seg farsskapet, uansett om han var far eller ei.. også kommer ungen... ligner ikke veldig. Har han som far i halvannet år så tar han en test og vil ikke være med noe mer? Spesiellt det også :-/
 
Forstår han godt at han gjorde det,hadde jeg vert mann hadde jeg gjort akkurat det samme.
 
Jeg hadde villet tatt testen så snart barnet ble født nettopp fordi at barnet fortjener å vite hvem pappan er, og de mulige fedrene fortjener faktisk å vite det de også.
Den dette gikk ut over, er barnet.
Ved at barnet hadde en pappafigur over lengre tid som plutselig forsvant. Stygt og korttenkt av moren i mine øyne 
 
Synes hele greie ble taklet på en kjempe merkelig måte..
fordi hun trudde det var han som var far så tok de ikke test...
men han valgte å være far til barne helt til han ikke følte det ikke kunne være rett..
så ville han da ta test..
hun nektet..
han tok test..
han var ikke far...
skjønner ikke hvorfor de bare tok test rett etter fødselen for alles del.
 
" Men da gutten ble født, fikk han mistanker om at han ikke kunne være faren. Han så ikke noen likhet med seg selv og krevde DNA-test.

Det ville ikke Eli gå med på, og hun sa nei. Kjæresten maste fram og tilbake i halvannet år, men hun ga seg ikke. "

Her har jo mannen prøvd å overtale mor hele veien, så det er ikke slik at han bare plutselig begynte å lure.

 

Sylvanas skrev:
" Men da gutten ble født, fikk han mistanker om at han ikke kunne være faren. Han så ikke noen likhet med seg selv og krevde DNA-test.

Det ville ikke Eli gå med på, og hun sa nei. Kjæresten maste fram og tilbake i halvannet år, men hun ga seg ikke. "

Her har jo mannen prøvd å overtale mor hele veien, så det er ikke slik at han bare plutselig begynte å lure.

Eli valgte å være åpen. Hun informerte begge mennene som kunne være aktuelle som fedre, og forklarte hvordan situasjonen var. Den gamle flammen tok på seg ansvaret, samme hvem som var faren. 
 

TonjeJenta skrev:
Testen burde jo vært tatt med en gang....

Men Herman tok jo på seg farsskapet, uansett om han var far eller ei.. også kommer ungen... ligner ikke veldig. Har han som far i halvannet år så tar han en test og vil ikke være med noe mer? Spesiellt det også :-/

Enig med denne, altså. Sånn skjønner jeg ikke.
 
jeg forstår ikke at han pakket sakene og reiste når en har knyttet bånd til ett barn, forstår jo at han vil vite, men en har jo samtidig blitt glad i ett barn(og barnebarn) .Men hadde aldri nektet fedrene å ta en test bare fordi jeg ville den ene skulle være faren, testen skulle blitt tatt med en gang
 
Barnets beste er å få vite hvem som er den biologiske faren så tidlig så mulig (kjenne sitt opphav uansett om de får kontakt eller ei i livet), og at nærpersonene rundt er til å stole på. Ingen av delene er tilfellet her. Barnet fikk vite hvem som er pappaen sent, og den hun har knyttet kontakt med siden fødsel sviktet og forlot barnet. Det er sikkert mange sider av denne saken vi ikke kjenner til, det kan være forståelige grunner til at det ble så vanskelig for de voksne som det ble. Likevel blir jeg trist og forbanna. Det er galt å ta på seg ansvaret, bli i barnets liv i halv annet år, for så å svikte barnet på det groveste. Det er galt å nekte mannen farskapstest, barnet har rett på å vite hvem som er faren. Forkastelig!

Flott at barnet nå har fått kontakt med sin biologiske far, så får vi håpe at det ordner seg for alle partner fra nå av. Løpet er ikke kjørt, det skal nok gå bra
 
Jeg klarer bare ikke forstå hvorfor idioten skrev under på farskapspapirene i utgangspunktet. Hvis han ikke var bestemt på å være pappa uansett hvem som var biologisk far, hvorfor signere i stedet for å be om farskapstest da? Virker veldig umodent å ombestemme seg etterpå. For å ikke snakke om hvor tvers gjennom sykt det er å knytte seg til et barn så lenge, for så å si fra seg barnet. Hadde det vært meg som oppdaget at jeg ikke var biologisk forelder til et av barna mine hadde jeg gjort alt for å skjule det og beholde barnet, ikke løpt til nav med saken for å slippe å betale for det.

Personlig mener jeg barnet har rett til å vite, så jeg ville tatt den testen i ukene etter fødselen. Likevel synes jeg ikke det er så veldig galt om andre velger å skjule det, og lar ungene (og naboene) vokse opp lykkelig uvitende. Jeg har møtt flere par i samme situasjon som Eli og Herman. Hvis den andre aktuelle faren er informert og overhode ikke interessert, så synes jeg ikke det er noen dødssynd om foreldrene velger den lettvinte utgaven av "stebarnsadopsjon".
 
Helt lattelig at testen ikke ble tatt med det samme ungen var kommet til verden. Man kan betale selv, tar i underkant av 14 dager og få svar, og det koster rundt 1500 kr...å det er ingen problem og utføre testen.

Helt greit at hun var ærlig, men det skulle nå bare mangle egentlig, alle parter har jo rett til å vite situasjonen. Hvorfor skal man "premieres" for og være ærlig, det burde jo være en selvfølge.

Det er ikke enkelt å være i en sånn situasjon, men når man har havnet i den må man være voksen nok til å takle det...er jo ikke noe hokus pokus idag å ta farskapstest...skjønner bare ikke hvorfor dem valgte og ikke gjøre det.

Skulle barnet liksom vokse opp uten å vite?
Enn om barnet plutselig en dag trengte donor fra biologiske foreldre?

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp