Han sier han ikke føler det samme lenger.

[Fortviletkjæreste]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 3 år og har en datter sammen på 1 år.

I det siste har vi hatt en vanskelig periode med mye krangling og en jente som krever mye oppmerksomhet og aktivisering.
Vi har hatt det tøft, det har vært mange tårer og jeg har følt at han ikke har brydd seg om meg. Han tar ikke på meg på samme måten og «ser» meg liksom ikke. Vi har kranglet MYE og ikke vært så særlig snille med hverandre dessverre.. Dette har pågått i ca 1,5 mnd.
Vi har hatt et fantastisk forhold frem til nå, masse kjærlighet, små turer osv.

Det har også gått supert helt fint frem til vi begge var ferdige med permisjon og hverdagen kom. Vi jobber nå begge to og har familie som passer lille frem til bhg-start i august, litt av et puslespill.

For noen dager siden sa han at han må jobbe så hardt for sånne kjæresteting som før føltes så lett og naturlig og at han ikke lenger føler det samme. Han sier dog at han fortsatt elsker meg og vil være sammen med meg og fortsette å prøve. Han sender meg fortsatt flere mld når vi er på jobb og det virker som han virkelig VIL få det til.

Noen av dere som har gode tips eller erfaringer? Hvordan forholdet jeg med til dette? Gir jeg han litt plass? Eller er det for sent?

 

[My heart]

Å være småbarnsforeldre er krevende, og en får ikke like mye tid til å pleie hverandre som før. Å bli stresset og sliten kan få fram det verste i hverandre.
Dette er noe en bare må gjennom.
Skaff dere litt barnefri, ta dere ei helg sammen eller se en film sammen.

Et godt tips; svelg noen kameler, ikke ta opp filleting, og ikke pirk på hverandre om ting som ikke er superviktig. For det er energitappende, og en kommer inn i en negativ spiral.

Si heller positive ting, gi han et kompliment når han gjør noe bra.

Begynn du, så vil han raskt ta etter

 

[lykkelig90]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 3 år og har en datter sammen på 1 år.

I det siste har vi hatt en vanskelig periode med mye krangling og en jente som krever mye oppmerksomhet og aktivisering.
Vi har hatt det tøft, det har vært mange tårer og jeg har følt at han ikke har brydd seg om meg. Han tar ikke på meg på samme måten og «ser» meg liksom ikke. Vi har kranglet MYE og ikke vært så særlig snille med hverandre dessverre.. Dette har pågått i ca 1,5 mnd.
Vi har hatt et fantastisk forhold frem til nå, masse kjærlighet, små turer osv.

Det har også gått supert helt fint frem til vi begge var ferdige med permisjon og hverdagen kom. Vi jobber nå begge to og har familie som passer lille frem til bhg-start i august, litt av et puslespill.

For noen dager siden sa han at han må jobbe så hardt for sånne kjæresteting som før føltes så lett og naturlig og at han ikke lenger føler det samme. Han sier dog at han fortsatt elsker meg og vil være sammen med meg og fortsette å prøve. Han sender meg fortsatt flere mld når vi er på jobb og det virker som han virkelig VIL få det til.

Noen av dere som har gode tips eller erfaringer? Hvordan forholdet jeg med til dette? Gir jeg han litt plass? Eller er det for sent?

Vi har slitt mye i perioder med små barn. Vært på grensa til brudd flere ganger. Men vi er en familie å må jobbe oss igjennom det. Når man får barn vet man at det blir mindre tid til å være kjærester, det blir mindre søvn. Noe som øker sjansen for uenigheter.
Det beste dere kan gjøre er å sette dere ned å snakk og finne ut hva dere vil framover.

 

[Cosacita]

Så bra at han vil prøve! Kanskje gå til parsamtale? Forhåpentligvis vil det gå seg til selv om det er humpete i starten.
Hva gjorde at dere var forelsket i hverandre før?