Hårreisende lesning vedr vekt i svangerskapet

Enitram

Forelsket i forumet
Augustlykke 2015
Jeg har gått inn i svangerskapet vel vitende om at jeg kommer til å legge på meg, og jeg er opptatt av å ikke gå opp mer enn nødvendig. Jeg anser det som nødvendig med en gjennomsnittlig vektoppgang på 10-16 kg på 40 uker. Så klart kunne jeg tenke meg å komme hjem fra føden 10-15 kg mindre enn startvekt, men det er ikke sunt og ikke ønskelig. De kg kan jeg heller ta av en annen gang, tenker jeg.

Jeg syns det er hårreisende og særdeles trist å lese om jenter og damer som er stolte av liten, ingen eller minus i vektoppgang. Jeg forstår at noen sliter med kvalme, spiseforstyrrelser osv osv som gjør at de ikke går opp i vekt, men av oss som kan karaktriseres som relativt normale - så syns jeg det er hårreisende når folk skriver 18 uker og minus 5 kg etterfulgt av et smilefjes. Er det bare jeg som reagerer på dette? Det er da virkelig ikke ønskelig? Er det greit å være stolt av det?

Jeg er 18 uker på vei og gått opp 5,5 kg og etter å ha lest på diverse forum og innlegg fra andre, føler jeg innimellom at jeg har lagt på meg ekstremt mye, noe jeg vet jeg ikke har. Jeg har til og med fått tilbakemeldinger om at ''slapp av, det trenger ikke bli så mye mer senere i svangerskapet, noen legger på seg mest i begynnelsen''. Hallo!!!! Jordmor sa jeg lå helt i rute for en gjennomsnittlig vektoppgang, akkurat slik mitt mål alltid har vært - til det beste for meg, babyen og påfølgende amming.

Folk er forskjellige, absolutt, men la oss slå et slag for en sunn vektoppgang i svangerskapet, istedet for en stille konkurranse om hvem som går opp minst.... Eller er det bare meg som tenker slik?
 
Jeg forstår enkelte personer, som feks de som er overvektige. Jeg har "litt ekstra", og gikk ikke opp i vekt i svangerskapet.(var på startvekt før fødsel). Jeg gjorde ingenting for å ikke gå opp i vekt altså! Jeg levde som normalt, men ble så fort mett så ble ikke store måltidene på meg. Og det var jeg personlig glad for fordi jeg var livredd for å ende opp veldig stor, og ikke klare å gå de ned etterpå. Barnet får i seg næringen den skal, det er jo evt en selv som går ned i vekt. Men enig i at vekt ikke bør være stor fokus når en er gravid. Er trist at enkelte håper på å få små babyer, det synes jeg er enda verre..
 
Alle må ikke legge på seg i svangerskapet, veldig mange mennesker er overvektige og når de blir gravide så får veldig mange en ekstra motivasjon til å spise sunt!
Og for mange ender det da i en vektnedgang! Det er jo både flott for mor og baby sin helse! Jeg slår heller ett slag for at der det er mulig så spiser man sunt, og bør ikke overdrive vektoppgangen selv om man er gravid :)
 
Alle må ikke legge på seg i svangerskapet, veldig mange mennesker er overvektige og når de blir gravide så får veldig mange en ekstra motivasjon til å spise sunt!
Og for mange ender det da i en vektnedgang! Det er jo både flott for mor og baby sin helse! Jeg slår heller ett slag for at der det er mulig så spiser man sunt, og bør ikke overdrive vektoppgangen selv om man er gravid :)
Enig :)
 
Jeg skjønner veldig godt hva du snakker om og det er tydelig at det er sånn og det blir bare verre og verre!!

Selv ønsket jeg null veltoppgAng.. Jeg ble på gråten og noen nevnte at magen var stor, jeg hatet hver eneste kilo som kom men jeg var så sulten at jeg ikke klarte stoppe det heller.. Begge gangene gikk jeg opp det som er innenfor normalen 11 og 14kilo) men jeg syns det var ALT for mye!!!

Jeg tror det ligger i at jeg alltid har vært litt stor, alltid fått påpekt at jeg er stor og blitt mye mobbet og banket opp fordi folk syns jeg er feit og stygg...
 
Veldig enig med deg!!
Selvfølgelig har vi alle et forskjellig utgangspunkt, noen trenger nok å legge på seg mer enn andre.... Men hvordan det kan være sunt for fosteret at en kvinne på 60 kg, skal gå NED i vekt under svangerskapet?! DET kan jeg ikke skjønne. Men jeg er jo ingen ekspert, så skal selvfølgelig ikke fastlå noen fakta jeg ikke kan...
Samtidig så er det vel ikke sunt for en overvektig kvinne å legge på seg enda 15 kg i løpet av svangerskapet, går jeg ut ifra... Jeg tenker nå sånn at så lenge man spiser sunt, og i normale mengder, så vil kroppen legge på seg det den trenger. Selv er jeg i uke 29 og har gått opp 11 kg. Det er i overkant av gj.snittet ifølge gynekologen min, men jeg spiser sunt og variert, og stresser ikke noe med vekta akkurat nå ihvertfall.
Forhåpentligvis setter alle gravide kvinner sikkerheten og helsen til fosteret først, framfor konkurranseinnstinktet om å ikke legge på seg.
 
Dette er noe jeg også reagerer på. Jeg skjønner ikke at det er noe å være stolt av å ikke gå opp noe. Det kan jo være direkte skadelig for barnet. Jeg er normalt slank og har kommet meg ned til min før svangerskapet vekt begge ganger. Jeg gikk opp 16 og 14 kg med guttene mine, og fikk to sunne gutter på henholdsvis 3910 og 3220 gram. DET er jeg stolt av! :)
 
Dette er noe jeg også reagerer på. Jeg skjønner ikke at det er noe å være stolt av å ikke gå opp noe. Det kan jo være direkte skadelig for barnet. Jeg er normalt slank og har kommet meg ned til min før svangerskapet vekt begge ganger. Jeg gikk opp 16 og 14 kg med guttene mine, og fikk to sunne gutter på henholdsvis 3910 og 3220 gram. DET er jeg stolt av! :)
Det er ikke skadelig for barnet å ikke gå opp i vekt:) det er skadelig for moren hvis hun er undervektig fra før. Men så lenge en er normaltvektig eller større så er det ikke farlig. Dette har jeg snakket med både lege, jordmor og gynekolog om:)
 
Jeg skjønner hva du mener og jeg syntes det er synd at folk går inn for å slanke seg når de er gravide og håper på små barn.

Her har jeg en del kg fra før, da jeg veide 10 kg mer enn når frøkna ble født. Jeg har ikke gått opp mye men magen min er blitt stor og symfyse målet er jo snart på vei ut av skjemaet. Men pga jeg ikke ønsker å gå opp mer enn nødvendig siden jeg er overvektig fra før kutter vi nå snopet. Jeg er halvveis i svangerskapet og er redd for at jeg skal bli så stor at jeg vil få problemer og snop har aldri hvert sunt for noen.
 
Jeg veide 70 når jeg ble gravid og la på meg 25 kg og trivdes fint med det :)
Ett par dager med amming og slikt etter fødsel og mine gamle bukser ble slappe :p
Jeg var heldig der :)
Men jeg synes det var helt greit å legge på meg såpass! :)
 
Det er ikke skadelig for barnet å ikke gå opp i vekt:) det er skadelig for moren hvis hun er undervektig fra før. Men så lenge en er normaltvektig eller større så er det ikke farlig. Dette har jeg snakket med både lege, jordmor og gynekolog om:)

Veldig gjerne kilder på dette.... For da er dette helt nye opplysninger for meg, og sikkert for mange andre også.

Hvis du ikke legger på deg, så går du i realiteten NED i vekt under svangerskapet - noe som igjen skillet ut giftstoffer i kroppen som ikke er bra for babyen i magen. Hvis man tror at man ikke går NED når vekta står stille under svangerskapet, så kan man gå på vekta to minutter etter fødsel og se om man da mener det samme....
 
Veldig gjerne kilder på dette.... For da er dette helt nye opplysninger for meg, og sikkert for mange andre også.

Hvis du ikke legger på deg, så går du i realiteten NED i vekt under svangerskapet - noe som igjen skillet ut giftstoffer i kroppen som ikke er bra for babyen i magen. Hvis man tror at man ikke går NED når vekta står stille under svangerskapet, så kan man gå på vekta to minutter etter fødsel og se om man da mener det samme....
Som jeg skrev så er dette info jeg fikk av leger når jeg selv gikk gravid. Jeg gikk ned i vekt og bekymret meg mye for at det skulle være skadelig. Da fikk jeg beskjed om at så lenge det gikk oppover etterhvert når jeg var lengre på vei så var det ingen fare. Jeg var på startvekt før fødsel(altså jeg hadde gått ned), men var alikevell mer enn det jeg var i midten av svangerskapet. Jeg er veldig klar over at å stå stille på vekten betyr at en har gått ned, har aldri sagt noe annet?
 
Men jeg tror du misforstår poenget med innlegget mitt, 2014frø. Jeg syns det er hårreisende at man skal være stolt av det, legge på masse smilefjes og utgi dette som normalen. Som jeg skrev i hovedinnlegget; ''Jeg forstår at noen sliter med kvalme, spiseforstyrrelser osv osv som gjør at de ikke går opp i vekt, men av oss som kan karaktriseres som relativt normale - så syns jeg det er hårreisende når folk skriver 18 uker og minus 5 kg etterfulgt av et smilefjes.''

Det er altfor mange som skryter av noe som er unormalt og det er ikke bra for utviklingen. Jeg føler meg helt atypisk i noen tråder med min helt gjennnomsnittlige vektoppgang i min helt gjennomsnittlige kropp med min helt normale BMI. Jeg har hatt en uke med minus 200 gram og følte med et stolthet over dette, det er rart, det er ikke bra og det er pga farging av ''alle andre''.

Og det blir litt det samme som at disse modellene i str minus 10 skal være normalen, når det faktisk er str 38/40 som er normalen...
 
Jeg skjønner veldig godt hva du snakker om og det er tydelig at det er sånn og det blir bare verre og verre!!

Selv ønsket jeg null veltoppgAng.. Jeg ble på gråten og noen nevnte at magen var stor, jeg hatet hver eneste kilo som kom men jeg var så sulten at jeg ikke klarte stoppe det heller.. Begge gangene gikk jeg opp det som er innenfor normalen 11 og 14kilo) men jeg syns det var ALT for mye!!!

Jeg tror det ligger i at jeg alltid har vært litt stor, alltid fått påpekt at jeg er stor og blitt mye mobbet og banket opp fordi folk syns jeg er feit og stygg...
Det er jo ikke noe hyggelig lesning :( syns ikke du gikk opp mye men det spiller jo ingen rolle hva andre sier når man først har de tankene i hodet.

Jeg hadde store planer om å gå ned i vekt FØR jeg ble gravid, sånn at jeg slapp å bli så stor når jeg faktisk ble gravid. Det rakk jeg aldri, og sånn jeg tenker nå så var det egentlig bare teit av meg å tenke sånn. I begynnelsen syns jeg det var kjipt å legge på meg, for jordmor sa at 7 kg var det jeg burde holde meg til, men nå har jeg vel gått opp 10 snart. Jeg er frisk som en fisk, kan løpe uten å bli spesielt sliten og sf målet er fint, så da slo jeg meg til slutt til ro med at jm må si det men hun aner jo ingenting om hvordan jeg går rundt og føler meg. Ikke vil hun ha meg inn på ekstra kontroller heller, så hun har vel skjønt at jeg har ett friskt svangerskap.
 
Jeg skjønner godt hva du mener, jeg elser både leger og jordmødre er bekymret over denne utviklingen også. Det er en grunn til at de er bekymret altså.

Jeg la på meg lite selv, men vadde noen kg ekstra fra før, men jeg ble nøye fulgt opp. Mitt barn ble født liten også
 
Kroppen bruker mer energi ved graviditet så det er naturlig at man går litt ned i vekt hvis man ikke spiser mer. Og man skal ikke spiser mer dersom man ikke er sulten. Kun fem kilo ned på 18 uker er jo ikke mye. Baby, morkake, fostervann osv veier ikke mye så tidlig i svangerskapet. Ser ikke på dette som noe galt. Man trenger ikke aktivt gjøre noe får å gå ned fem kilo ila 18 uker og det er heller ikke skadelig. Og er man litt overvektig så skjønner jeg også smilefjeset.
 
Her har eg for mykje på kroppen, og det er blitt nevnt frå lege og JM at det ikkje er farleg at eg ikkje legger på meg sååå mykje.
Med nr 1 la eg på meg 6 kilo dei siste vekene og Jr kom ut 4407 gram - føler han tok det han trengte og meir.
No er eg gravid med tvillingar, er 29 veker og gått opp 6 kilo. Begge jentene er over gjennomsnitt i vekt i forhold til om det var 1 stk inni her.
Eg har ikkje gjort noko spesielt for å ikkje gå opp i vekt, eller gå ned i vekt. Levd heilt normalt, kanskje ete litt meir sjokolade enn eg vanligvis pleier. Om eg hadde lagt på meg 10-15 kilo, så hadde ikkje det vore noko krise, bortsett frå at det hadde kunne blitt unødvendig tungt.
Så eg er fornøyd med at vekta ikkje viser så høgt tall :)
 
Men jeg tror du misforstår poenget med innlegget mitt, 2014frø. Jeg syns det er hårreisende at man skal være stolt av det, legge på masse smilefjes og utgi dette som normalen. Som jeg skrev i hovedinnlegget; ''Jeg forstår at noen sliter med kvalme, spiseforstyrrelser osv osv som gjør at de ikke går opp i vekt, men av oss som kan karaktriseres som relativt normale - så syns jeg det er hårreisende når folk skriver 18 uker og minus 5 kg etterfulgt av et smilefjes.''

Det er altfor mange som skryter av noe som er unormalt og det er ikke bra for utviklingen. Jeg føler meg helt atypisk i noen tråder med min helt gjennnomsnittlige vektoppgang i min helt gjennomsnittlige kropp med min helt normale BMI. Jeg har hatt en uke med minus 200 gram og følte med et stolthet over dette, det er rart, det er ikke bra og det er pga farging av ''alle andre''.

Og det blir litt det samme som at disse modellene i str minus 10 skal være normalen, når det faktisk er str 38/40 som er normalen...
Joda der den altså. Men forstår ikke helt hvorfor folk ikke kan få være glade over det hvis de faktisk har litt ekstra.
 
Hvis de har litt ekstra så er det ikke noe farlig å gå ned tenker jeg, og som nevnt over her så er ikke 5 kg på 18 uker så utrolig mye om man har en del ekstra. Om man går inn for å slanke seg under graviditeten er jeg enig i at det er trist.

Her har jeg vel gått opp over normalen, 9 kg på 20 uker, men hverken lege eller jordmor er bekymret siden jeg spiser normal kost. Så om man gjør det og går ned istedet, så ser jeg ikke problemet.
Men om jeg, som var på grensen til undervektig, hadde gått ned hadde de nok fulgt med lity ekstra.
 
Last edited:
Det virket på meg også da jeg gikk gravid som om alle gravide på forumet "skrøt" over liten/ingen vektøkning.

Hver sin smak tenker jeg. Jeg skrøt av å gå opp i vekt, for jeg var ikke kvalm og spydde ikke av meg flere kg. ;) Jeg trivdes med de runde kvinnelige formene som kom med svangerskapet og den enorme magen.

Så svær mage, stor baby og alt det vannet jeg hadde i kroppen var det ikke rart jeg la på meg 20kg. Men har likevel aldri vært så stolt av kroppen min som da jeg var høygravid. :)
 
Back
Topp