Håpet om et barn <3

Ånei[emoji20]
 
Hold håpet opp for dæ enda, æ fikk ikke positiv test før dagen etter ikm. Tok 2 daga før å da va den negativ :) krysse fortsatt fingran! ♡
 
Dette er så tungt, vondt og vanskelig.

Da er vi straks inne i pp12 (en dag over ikm, men var tre dager over sist), og jeg klarer akkurat nå ikke å se lyset i tunellen. Jeg er livredd for at det aldri vil gå, selv med prøverør. Jeg leser på nett at de som ikke har noen årsak til infertiliteten har dårligere sjanse ved ivf, og tanken på å skulle være barnløs for alltid gjør meg så utrolig trist. Nå har vi prøvd to kurer med pergotime uten graviditet, vi er henvist til ivf i Porsgrunn, men på fredag har de endret ventetiden fra ca 20 uker til 40 (!!!) uker. Det var et slag i magen. Hater det å ikke vite hva som er problemet, om det feiler meg noe. Tenker på det om jeg og mannen ikke passer sammen? Også føler jeg skyldfølelse, da han har fått det til før. Har skyldfølelse for mitt dårlige humør, når jeg egentlig har alt jeg trenger. Barnløsheten blir som en sorg, som jeg ikke kan sammenligne med noe annet. Samtidig som jeg føler meg teit som bare har prøvd i 11 mnd, og mange andre har prøvd mye lenger enn det, men det er jo uvissheten om vi noen gang vil komme i mål som gjør dette så inderlig vondt og vanskelig. Hva om det ikke går med ivf heller?

Jeg har så lyst til å ta en pause fra alt, fra BV, den aktive prøvingen og det hele - men jeg klarer ikke å få hodet over på noe annet. jeg får ikke planlagt bryllup, for TENK OM jeg blir gravid og plutselig skal føde rundt da vi har tenkt til å gifte oss, samtidig som jeg ikke tror det vil skje heller. Hater dette, virkelig. Er så lei av å google, er så lei alt dette. Og jeg er så veldig redd :(
 
Dette er så tungt, vondt og vanskelig.

Da er vi straks inne i pp12 (en dag over ikm, men var tre dager over sist), og jeg klarer akkurat nå ikke å se lyset i tunellen. Jeg er livredd for at det aldri vil gå, selv med prøverør. Jeg leser på nett at de som ikke har noen årsak til infertiliteten har dårligere sjanse ved ivf, og tanken på å skulle være barnløs for alltid gjør meg så utrolig trist. Nå har vi prøvd to kurer med pergotime uten graviditet, vi er henvist til ivf i Porsgrunn, men på fredag har de endret ventetiden fra ca 20 uker til 40 (!!!) uker. Det var et slag i magen. Hater det å ikke vite hva som er problemet, om det feiler meg noe. Tenker på det om jeg og mannen ikke passer sammen? Også føler jeg skyldfølelse, da han har fått det til før. Har skyldfølelse for mitt dårlige humør, når jeg egentlig har alt jeg trenger. Barnløsheten blir som en sorg, som jeg ikke kan sammenligne med noe annet. Samtidig som jeg føler meg teit som bare har prøvd i 11 mnd, og mange andre har prøvd mye lenger enn det, men det er jo uvissheten om vi noen gang vil komme i mål som gjør dette så inderlig vondt og vanskelig. Hva om det ikke går med ivf heller?

Jeg har så lyst til å ta en pause fra alt, fra BV, den aktive prøvingen og det hele - men jeg klarer ikke å få hodet over på noe annet. jeg får ikke planlagt bryllup, for TENK OM jeg blir gravid og plutselig skal føde rundt da vi har tenkt til å gifte oss, samtidig som jeg ikke tror det vil skje heller. Hater dette, virkelig. Er så lei av å google, er så lei alt dette. Og jeg er så veldig redd :(

Kjære deg.. ❤ Jeg skulle så inderlig ønske at det var noe jeg kunne gjøre for det eller at det var noe jeg kunne si som hjalp. Jeg har fulgt deg fra dag én dag og heiet sånn på deg, det er så vondt å se at det ikke klaffer og at du har det sånn. Jeg forstår så fryktelig godt at du er lei og redd. Å være prøver er tøft, spesielt når det ikke klaffer. Det er dritvondt og det er umulig å tenke på noe annet. 40 uker var fryktelig lenge! Går det ikke an å sjekke et annet sted? Eventuelt skrape sammen til å gå privat?

Jeg håper inderlig det løser seg for dere og at det bare er uflaks som gjør at det ikke har klaffet ❤
 
Dette er så tungt, vondt og vanskelig.

Da er vi straks inne i pp12 (en dag over ikm, men var tre dager over sist), og jeg klarer akkurat nå ikke å se lyset i tunellen. Jeg er livredd for at det aldri vil gå, selv med prøverør. Jeg leser på nett at de som ikke har noen årsak til infertiliteten har dårligere sjanse ved ivf, og tanken på å skulle være barnløs for alltid gjør meg så utrolig trist. Nå har vi prøvd to kurer med pergotime uten graviditet, vi er henvist til ivf i Porsgrunn, men på fredag har de endret ventetiden fra ca 20 uker til 40 (!!!) uker. Det var et slag i magen. Hater det å ikke vite hva som er problemet, om det feiler meg noe. Tenker på det om jeg og mannen ikke passer sammen? Også føler jeg skyldfølelse, da han har fått det til før. Har skyldfølelse for mitt dårlige humør, når jeg egentlig har alt jeg trenger. Barnløsheten blir som en sorg, som jeg ikke kan sammenligne med noe annet. Samtidig som jeg føler meg teit som bare har prøvd i 11 mnd, og mange andre har prøvd mye lenger enn det, men det er jo uvissheten om vi noen gang vil komme i mål som gjør dette så inderlig vondt og vanskelig. Hva om det ikke går med ivf heller?

Jeg har så lyst til å ta en pause fra alt, fra BV, den aktive prøvingen og det hele - men jeg klarer ikke å få hodet over på noe annet. jeg får ikke planlagt bryllup, for TENK OM jeg blir gravid og plutselig skal føde rundt da vi har tenkt til å gifte oss, samtidig som jeg ikke tror det vil skje heller. Hater dette, virkelig. Er så lei av å google, er så lei alt dette. Og jeg er så veldig redd :(

Skulla ønska æ kunna tatt en del av byrden din.. Utrolig mange vonde tanka å gå med, å forstår godt korr vanskelig og tøft det e.. Eneste som hjalp mæ va å logg av BV verden ei lita stund, og bare ta vare på mæ sjøl å nyt samboeren, først da kom æ t mæ sjøl.. å vet d e letter sagt enn gjort, for man vil ofte følg de man har fulgt leng og d e å veldig godt å få lufta tanka her.. Håpe du har nånn å snakk med, så du slipp å sitt med d sjøl! Æ fant god trøst i ei venninde som e sykepleier :)

Sende dæ en stor klem og mange varme tanka ♡
 
Kjære deg.. ❤ Jeg skulle så inderlig ønske at det var noe jeg kunne gjøre for det eller at det var noe jeg kunne si som hjalp. Jeg har fulgt deg fra dag én dag og heiet sånn på deg, det er så vondt å se at det ikke klaffer og at du har det sånn. Jeg forstår så fryktelig godt at du er lei og redd. Å være prøver er tøft, spesielt når det ikke klaffer. Det er dritvondt og det er umulig å tenke på noe annet. 40 uker var fryktelig lenge! Går det ikke an å sjekke et annet sted? Eventuelt skrape sammen til å gå privat?

Jeg håper inderlig det løser seg for dere og at det bare er uflaks som gjør at det ikke har klaffet ❤
Tusen takk for at du legger igjen gode ord ❤ det er tungt og vanskelig :(

40 uker er veldig lenge, skal ringe Porsgrunn imorgen. Med den ventetiden som i utgangspunktet var, ville vi vært igang i juni/august, noe som var overkommelig, og da tenkte jeg at vi får tid til å prøve selv mens vi venter. Ivf er så dyrt. Kommer på 40.000 for et forsøk, og mannen vil vi skal leve som normalt i mellom, boenhet er enig i. Men vi får bare se :( vet mer imorgen
 
Dette er så tungt, vondt og vanskelig.

Da er vi straks inne i pp12 (en dag over ikm, men var tre dager over sist), og jeg klarer akkurat nå ikke å se lyset i tunellen. Jeg er livredd for at det aldri vil gå, selv med prøverør. Jeg leser på nett at de som ikke har noen årsak til infertiliteten har dårligere sjanse ved ivf, og tanken på å skulle være barnløs for alltid gjør meg så utrolig trist. Nå har vi prøvd to kurer med pergotime uten graviditet, vi er henvist til ivf i Porsgrunn, men på fredag har de endret ventetiden fra ca 20 uker til 40 (!!!) uker. Det var et slag i magen. Hater det å ikke vite hva som er problemet, om det feiler meg noe. Tenker på det om jeg og mannen ikke passer sammen? Også føler jeg skyldfølelse, da han har fått det til før. Har skyldfølelse for mitt dårlige humør, når jeg egentlig har alt jeg trenger. Barnløsheten blir som en sorg, som jeg ikke kan sammenligne med noe annet. Samtidig som jeg føler meg teit som bare har prøvd i 11 mnd, og mange andre har prøvd mye lenger enn det, men det er jo uvissheten om vi noen gang vil komme i mål som gjør dette så inderlig vondt og vanskelig. Hva om det ikke går med ivf heller?

Jeg har så lyst til å ta en pause fra alt, fra BV, den aktive prøvingen og det hele - men jeg klarer ikke å få hodet over på noe annet. jeg får ikke planlagt bryllup, for TENK OM jeg blir gravid og plutselig skal føde rundt da vi har tenkt til å gifte oss, samtidig som jeg ikke tror det vil skje heller. Hater dette, virkelig. Er så lei av å google, er så lei alt dette. Og jeg er så veldig redd :(

Huff, så fælt at det skal være så lenge å vente!
Er det mulig å velge et annet sted? Kan hende andre har mindre ventetid kanskje?

Jeg har den samme problemstillingen. Så jeg planlegger bryllup til neste år. Og om det ikke passer da, så får vi bare utsette det. Det meste kan avbestilles i 4-5månder før. Og jeg tenker det går helt fint å ha en liten mage i bryllupet om det skulle bli sånn. :)
 
Skulla ønska æ kunna tatt en del av byrden din.. Utrolig mange vonde tanka å gå med, å forstår godt korr vanskelig og tøft det e.. Eneste som hjalp mæ va å logg av BV verden ei lita stund, og bare ta vare på mæ sjøl å nyt samboeren, først da kom æ t mæ sjøl.. å vet d e letter sagt enn gjort, for man vil ofte følg de man har fulgt leng og d e å veldig godt å få lufta tanka her.. Håpe du har nånn å snakk med, så du slipp å sitt med d sjøl! Æ fant god trøst i ei venninde som e sykepleier :)

Sende dæ en stor klem og mange varme tanka ♡
Det er vondt, og man føler seg så svak og ikke som seg selv. Men etter noen dager går det heldigvis over og man er klar for å prøve igjen :) håper spira sitter snart igjen for deg, enda så vondt det er å miste, må det være godt å vite at du kan bli gravid ❤ godt med BV, klarer ikke legge det helt fra meg. Må sjekke hvordan det går med alle dere :) stor klem til deg og!
 
Huff, så fælt at det skal være så lenge å vente!
Er det mulig å velge et annet sted? Kan hende andre har mindre ventetid kanskje?

Jeg har den samme problemstillingen. Så jeg planlegger bryllup til neste år. Og om det ikke passer da, så får vi bare utsette det. Det meste kan avbestilles i 4-5månder før. Og jeg tenker det går helt fint å ha en liten mage i bryllupet om det skulle bli sånn. :)
Utrolig kjedelig å vente ja. Får være glad for at jeg faktisk har blitt henvist en mnd før det har gått 12mnd. Kontaktet Porsgrunn idag, som sa de hadde stor pågang, men at den lange ventetiden kanskje ikke var så lang, da de fleste får begynne ganske kjapt etter forsamtale. Så da kan man si 20 uker pluss da. Også blitt henvist til riksen nå, så får vi se hva som er kjappest :) vil bare ha en plan.

Ang bryllup tror jeg at jeg skal tenke som deg, for det er godt å drive med og glede seg til noe annet! Er jo ingenting jeg heller vil en å bli kona til mannen min (annet enn å få barn da :p )

Ser dere har prøvd siden juni? Har du vært til noe utredning? Og går det greit med tankene rundt prøvingen for deg/dere? Det er jo tøft ❤
 
Utrolig kjedelig å vente ja. Får være glad for at jeg faktisk har blitt henvist en mnd før det har gått 12mnd. Kontaktet Porsgrunn idag, som sa de hadde stor pågang, men at den lange ventetiden kanskje ikke var så lang, da de fleste får begynne ganske kjapt etter forsamtale. Så da kan man si 20 uker pluss da. Også blitt henvist til riksen nå, så får vi se hva som er kjappest :) vil bare ha en plan.

Ang bryllup tror jeg at jeg skal tenke som deg, for det er godt å drive med og glede seg til noe annet! Er jo ingenting jeg heller vil en å bli kona til mannen min (annet enn å få barn da :p )

Ser dere har prøvd siden juni? Har du vært til noe utredning? Og går det greit med tankene rundt prøvingen for deg/dere? Det er jo tøft ❤

Okey, men det er bra det da :)
Skjønner deg godt. Jeg er også veldig klart for en plan.
Jeg har en super gyn som var villig til å hjelpe meg før 1år på grunn av mye smerter for meg.
Skulle hatt time i mars, men det ble rotet bort og timen er ikke slutten av april :( Ble så veldig veldig trist da jeg fikk vite det.
Men nå nærmer det seg, så det er godt å vite.

Ja og nei. Det har gått veldig fint frem til jul, men siden da har jeg slitt mye når TR har kommet.
På et tidspunkt var jeg redd jeg begynte å bli deprimert. Det var veldig tøft et par måneder der. Men det gikk heldigvis over.
Men ja, det er veldig tungt dette.

Ja, helt enig :) Gleder meg veldig til å gifte meg med min kjære. Det og barn er på topp listen for gleder i livet altså :)
 
Kjære deg, fikk skikkelig vondt av innlegget ditt litt over her :( akkurat som jeg skulle skrevet det selv rundt da vi ble henvist. Det er tungt å få beskjed om at ivf er veien å gå.

Over til det med uforklarlig barnløs. Jeg ser nå på det (etter å ha gått gjennom ivf) på en litt annen måte :) mange som har større grunner til at de ikke blir gravide, slik som endometriose osv har det ofte litt vanskelig for å bli gravide ved ivf også. Det kan hende at grunnen er ganske enkel hos dere, kanskje kommer ikke egget frem dit det skal feks..

Jeg ble gravid på hvert innsett etter to års prøving uten å klare det selv. Alle prøver ok. Jeg håper at du kan få håp og inspirasjon av oss andre som har klart det etter en lang vei [emoji173][emoji173]

Og når det gjelder ventetid hos Porsgrunn så tror jeg ikke 40 uker er reellt. Vi fikk vel vite 20-30 uker, men fikk brev med en time kun 8-9 uker etter henvisningen.

Over også til noe annet, dersom ventetiden er tung, kunne det vært noe å tatt et venteforsøk i det private?

Sender deg en stor klem [emoji173] [emoji173]
 
Dette er så tungt, vondt og vanskelig.

Da er vi straks inne i pp12 (en dag over ikm, men var tre dager over sist), og jeg klarer akkurat nå ikke å se lyset i tunellen. Jeg er livredd for at det aldri vil gå, selv med prøverør. Jeg leser på nett at de som ikke har noen årsak til infertiliteten har dårligere sjanse ved ivf, og tanken på å skulle være barnløs for alltid gjør meg så utrolig trist. Nå har vi prøvd to kurer med pergotime uten graviditet, vi er henvist til ivf i Porsgrunn, men på fredag har de endret ventetiden fra ca 20 uker til 40 (!!!) uker. Det var et slag i magen. Hater det å ikke vite hva som er problemet, om det feiler meg noe. Tenker på det om jeg og mannen ikke passer sammen? Også føler jeg skyldfølelse, da han har fått det til før. Har skyldfølelse for mitt dårlige humør, når jeg egentlig har alt jeg trenger. Barnløsheten blir som en sorg, som jeg ikke kan sammenligne med noe annet. Samtidig som jeg føler meg teit som bare har prøvd i 11 mnd, og mange andre har prøvd mye lenger enn det, men det er jo uvissheten om vi noen gang vil komme i mål som gjør dette så inderlig vondt og vanskelig. Hva om det ikke går med ivf heller?

Jeg har så lyst til å ta en pause fra alt, fra BV, den aktive prøvingen og det hele - men jeg klarer ikke å få hodet over på noe annet. jeg får ikke planlagt bryllup, for TENK OM jeg blir gravid og plutselig skal føde rundt da vi har tenkt til å gifte oss, samtidig som jeg ikke tror det vil skje heller. Hater dette, virkelig. Er så lei av å google, er så lei alt dette. Og jeg er så veldig redd :(

Nå har jeg sniklest og heiet på deg på sidelinjen en stund ❤ ingen fortalte meg hvor tungt og krevende det var å være prøver :(
Jeg skjønner så godt hvordan du har det og fortvilelsen du sitter med ❤ håper du klarer å holde motet oppe og jeg er helt sikker på at spiren en dag vil sitte ❤
Var selv 23 uker på vei når vi giftet oss! Etter mange nedturer valgte vi å fokusere på bryllup og ta en pause fra prøvingen.. og der satt lillemor! Kjole var kjøpt og lokalet bestilt.. så da ble det bryllup! Det var ikke det jeg ønskt men det gikk helt fint :D
Håper du klarer å holde motet oppe! Og snart klarer å se lyset i enden av tunellen ❤
 
Kjære deg, fikk skikkelig vondt av innlegget ditt litt over her :( akkurat som jeg skulle skrevet det selv rundt da vi ble henvist. Det er tungt å få beskjed om at ivf er veien å gå.

Over til det med uforklarlig barnløs. Jeg ser nå på det (etter å ha gått gjennom ivf) på en litt annen måte :) mange som har større grunner til at de ikke blir gravide, slik som endometriose osv har det ofte litt vanskelig for å bli gravide ved ivf også. Det kan hende at grunnen er ganske enkel hos dere, kanskje kommer ikke egget frem dit det skal feks..

Jeg ble gravid på hvert innsett etter to års prøving uten å klare det selv. Alle prøver ok. Jeg håper at du kan få håp og inspirasjon av oss andre som har klart det etter en lang vei [emoji173][emoji173]

Og når det gjelder ventetid hos Porsgrunn så tror jeg ikke 40 uker er reellt. Vi fikk vel vite 20-30 uker, men fikk brev med en time kun 8-9 uker etter henvisningen.

Over også til noe annet, dersom ventetiden er tung, kunne det vært noe å tatt et venteforsøk i det private?

Sender deg en stor klem [emoji173] [emoji173]
Glad vi er henvist, og at det skjer noe. blir spennende å se når vi får forsamtale. Har et lite håp om før sommeren, og skal be om å bli satt på ringeliste hos Porsgrunn, hvis det er en mulighet :) Godt å vite at du kom i mål, og håper på et mirakel nå når vi venter på ivf. Men klarer liksom ikke slappe av, alikevell.

Med tanke på privat forsøk, har vi i utgangspunktet ikke råd til det og mannen virker ikke så interessert. Vil heller vente :p Våknet i tillegg til en melding med positiv test hos ei venninne, prøvd i 9 mnd så det var jo på tide for dem, men vondt å ikke klare å være så glad på deres vegne som jeg ellers ville vært.

Sender deg en klem tilbake, og takk for at du skriver til meg <3
 
Nå har jeg sniklest og heiet på deg på sidelinjen en stund ❤ ingen fortalte meg hvor tungt og krevende det var å være prøver :(
Jeg skjønner så godt hvordan du har det og fortvilelsen du sitter med ❤ håper du klarer å holde motet oppe og jeg er helt sikker på at spiren en dag vil sitte ❤
Var selv 23 uker på vei når vi giftet oss! Etter mange nedturer valgte vi å fokusere på bryllup og ta en pause fra prøvingen.. og der satt lillemor! Kjole var kjøpt og lokalet bestilt.. så da ble det bryllup! Det var ikke det jeg ønskt men det gikk helt fint :D
Håper du klarer å holde motet oppe! Og snart klarer å se lyset i enden av tunellen ❤
Nei, det er tungt - men godt man ikke vet det på forhånd for da hadde man nok ikke vært like motivert. utrolig hvordan man kan gå fra kjellern rundt tr til super positiv og motivert rundt el og i dpo-land :p Er frykten for å aldri komme i mål som er uutholdelig, jeg er kontrollfreak, så dette gjør meg seriøst gal. Det å ikke vite. Kommer til å planlegge bryllup her og, også får vi bare se. Men som nevnt over her, klarer jeg liksom ikke glemme prøvingen, den ligger alltid i bakhodet og jeg følger jo med på syklusen. Redd stress, tanker og alt ødelegger. Men har roa meg veldig fra de første prøvemånedene, har sluttet å teste før ikm og sluttet med EL-tester, vi har sengekos ganske regelmessig uansett så vil i teorien treffe uansett :) Klarer ikke legge vekk BV heller, ikke like aktiv lenger, men liker å følge med, også får man sånne innfall av og til der jeg MÅ google "noen som ble gravid etter 12pp", "sjansen for å lykkes med IVF" etc.

Godt å lese at spira satt til slutt hos dere da. Tok det lang tid? Og er du her inne for å prøve på nr 2? Isåfall, masse lykke til :D <3
 
Nei, det er tungt - men godt man ikke vet det på forhånd for da hadde man nok ikke vært like motivert. utrolig hvordan man kan gå fra kjellern rundt tr til super positiv og motivert rundt el og i dpo-land :p Er frykten for å aldri komme i mål som er uutholdelig, jeg er kontrollfreak, så dette gjør meg seriøst gal. Det å ikke vite. Kommer til å planlegge bryllup her og, også får vi bare se. Men som nevnt over her, klarer jeg liksom ikke glemme prøvingen, den ligger alltid i bakhodet og jeg følger jo med på syklusen. Redd stress, tanker og alt ødelegger. Men har roa meg veldig fra de første prøvemånedene, har sluttet å teste før ikm og sluttet med EL-tester, vi har sengekos ganske regelmessig uansett så vil i teorien treffe uansett :) Klarer ikke legge vekk BV heller, ikke like aktiv lenger, men liker å følge med, også får man sånne innfall av og til der jeg MÅ google "noen som ble gravid etter 12pp", "sjansen for å lykkes med IVF" etc.

Godt å lese at spira satt til slutt hos dere da. Tok det lang tid? Og er du her inne for å prøve på nr 2? Isåfall, masse lykke til :D <3

Kjenner meg så igjen i det du tenker [emoji173] var aktiv på bv Og klarte ikke legge vekk prøvingen selv om vi planla bryllup. Husker jeg tenkte når jeg kjøpte kjolen "hva om jeg blir gravid" men fant ut at bryllup var en fin avkobling fra prøvingen, og jeg hadde noe å fokusere på og glede meg til!
Det var så tungt å se venninne etter venninne bli gravid som om det bare var å ønske det så var de gravide.. følte meg så alene med å ikke få det til selv om vi er mange det går tid for!
Jeg slutta også med EL testing og "satset" på at vi klaffet. Har ganske stabil syklus! Men til slutt prøvde jeg "babyklister" og tilfeldig eller ikke, så ble vi gravide :)

Første prøveperiode tok deg 12 mnd. Slutta på pillen i april og ble gravid april året etter.
Vi har smått begynt å snakke om nr 2, eller jeg er veldig klar for jeg forventer at det skal ta tid! Så satser på at mannen blir med nå snart :D
 
Kjenner meg så igjen i det du tenker [emoji173] var aktiv på bv Og klarte ikke legge vekk prøvingen selv om vi planla bryllup. Husker jeg tenkte når jeg kjøpte kjolen "hva om jeg blir gravid" men fant ut at bryllup var en fin avkobling fra prøvingen, og jeg hadde noe å fokusere på og glede meg til!
Det var så tungt å se venninne etter venninne bli gravid som om det bare var å ønske det så var de gravide.. følte meg så alene med å ikke få det til selv om vi er mange det går tid for!
Jeg slutta også med EL testing og "satset" på at vi klaffet. Har ganske stabil syklus! Men til slutt prøvde jeg "babyklister" og tilfeldig eller ikke, så ble vi gravide :)

Første prøveperiode tok deg 12 mnd. Slutta på pillen i april og ble gravid april året etter.
Vi har smått begynt å snakke om nr 2, eller jeg er veldig klar for jeg forventer at det skal ta tid! Så satser på at mannen blir med nå snart :D
Ja, alle venninnene mine er gravide og, ei sendte meg bilde av positiv senest idag. Hater meg selv for å ikke kunne glede meg ordentlig på deres vegne! Har planer om å prøve kjoler og kose meg med den biten o tiden fremover, så får vi se. Stabil syklus her og, pluss at jeg Jar resept på pergotime som jeg Har brukt to sykluser nå (med en pause imellom, pausemnd nå). Får det selv om jeg Har påvist el av meg selv. Hva er babyklister? :D satse på at mannen er med om ikke lenge da ❤
 
Ja, alle venninnene mine er gravide og, ei sendte meg bilde av positiv senest idag. Hater meg selv for å ikke kunne glede meg ordentlig på deres vegne! Har planer om å prøve kjoler og kose meg med den biten o tiden fremover, så får vi se. Stabil syklus her og, pluss at jeg Jar resept på pergotime som jeg Har brukt to sykluser nå (med en pause imellom, pausemnd nå). Får det selv om jeg Har påvist el av meg selv. Hva er babyklister? :D satse på at mannen er med om ikke lenge da [emoji173]

Ja, syns også det var vanskelig å glede meg over deres lykke, og jeg følte meg så mislykket når vi ikke fikk det til. Nyt prøvingen av kjoler[emoji7][emoji7][emoji1305] ! Fructus femina heter det, men er blitt kaldt babyklister. Det er et homøopatisk legemiddel uten godkjent terapeutisk indikasjoner da.. syns det var litt skummelt men funka her og kjenner flere det har funka for :)
9cdae5f64a420ad9d9833129ff7423ed.jpg
 
Glad vi er henvist, og at det skjer noe. blir spennende å se når vi får forsamtale. Har et lite håp om før sommeren, og skal be om å bli satt på ringeliste hos Porsgrunn, hvis det er en mulighet :) Godt å vite at du kom i mål, og håper på et mirakel nå når vi venter på ivf. Men klarer liksom ikke slappe av, alikevell.

Med tanke på privat forsøk, har vi i utgangspunktet ikke råd til det og mannen virker ikke så interessert. Vil heller vente [emoji14] Våknet i tillegg til en melding med positiv test hos ei venninne, prøvd i 9 mnd så det var jo på tide for dem, men vondt å ikke klare å være så glad på deres vegne som jeg ellers ville vært.

Sender deg en klem tilbake, og takk for at du skriver til meg <3
Tungt med positive tester ja, selv om man unner de andre det så blir man ekstra påminnet om sin egen situasjon. Jeg syntes faktisk det fortsatt er tungt jeg, har ikke klart å legge det fra meg![emoji85]

Jeg har skikkelig trua på dere, både på at ventetiden skal bli kortere enn dere tror og på at dere skal klare det!

Heier masse [emoji173][emoji173]
 
Dette er så tungt, vondt og vanskelig.

Da er vi straks inne i pp12 (en dag over ikm, men var tre dager over sist), og jeg klarer akkurat nå ikke å se lyset i tunellen. Jeg er livredd for at det aldri vil gå, selv med prøverør. Jeg leser på nett at de som ikke har noen årsak til infertiliteten har dårligere sjanse ved ivf, og tanken på å skulle være barnløs for alltid gjør meg så utrolig trist. Nå har vi prøvd to kurer med pergotime uten graviditet, vi er henvist til ivf i Porsgrunn, men på fredag har de endret ventetiden fra ca 20 uker til 40 (!!!) uker. Det var et slag i magen. Hater det å ikke vite hva som er problemet, om det feiler meg noe. Tenker på det om jeg og mannen ikke passer sammen? Også føler jeg skyldfølelse, da han har fått det til før. Har skyldfølelse for mitt dårlige humør, når jeg egentlig har alt jeg trenger. Barnløsheten blir som en sorg, som jeg ikke kan sammenligne med noe annet. Samtidig som jeg føler meg teit som bare har prøvd i 11 mnd, og mange andre har prøvd mye lenger enn det, men det er jo uvissheten om vi noen gang vil komme i mål som gjør dette så inderlig vondt og vanskelig. Hva om det ikke går med ivf heller?

Jeg har så lyst til å ta en pause fra alt, fra BV, den aktive prøvingen og det hele - men jeg klarer ikke å få hodet over på noe annet. jeg får ikke planlagt bryllup, for TENK OM jeg blir gravid og plutselig skal føde rundt da vi har tenkt til å gifte oss, samtidig som jeg ikke tror det vil skje heller. Hater dette, virkelig. Er så lei av å google, er så lei alt dette. Og jeg er så veldig redd :(
sniker litt jeg og ønsker deg masse lykke til! jeg vet godt hvordan du har det.. første frøkna satt ikke før på pp25 [emoji21] da var vi ferdig utredet for prøverør oppstart på riksen med diagnosen 'uforklarlig infertilitet' var planlagt om 3 uker (så kjenner også til frustrasjonen rundt denne 'diagnosen'.. hva kan man gjøre da liksom? når ingenting kan fikses...).. fikk helt sjokk da testen plutslig var positiv, ikke akkurat det jeg forventet siden vi kun hadde sex en gang i uken rundt EL den mnd [emoji85] .. men spire ble det, og har nå en frisk og rask to-åring som løper rundt [emoji4].

Jeg hadde også samme dilemmaet som deg ang. bryllup, så den dagen jeg og mannen min sa ja til hverandre så hadde jeg ei bittelita spire på 6 uker i magen.. hadde ikke akkurat valgt en gravid vebnelig meny.. så so much for at jeg hadde plukka ut gode viner og at vi hadde bestemt oss for spansk tapas med spekemat og gode oster til bryllupsmiddagen.. ble mye tilbehør på meg den dagen foråsidetsånn [emoji23]


På grunn av en kronglete vei mot storesøster så bestemte vi oss i høst for å begynne å prøve på et søsken. Så nå sitter jeg her i uke 32, gravid med lillesøster. Hadde forventa laaaang ventetid med prøverør og hele pakka denne gangen også, men kroppen min ville det tydeligvis annerledes.. mensen kom aldri, og spira satt denne gangen i pp1.. [emoji4]

så.. kroppen er merkelig, og ikke alltid lett og forstå.. hverken for oss selv eller de som jobber med dette hver dag! hold ut selv om det er tungt, mamma blir du til slutt uansett [emoji8] jeg ønsker deg masse lykke til og kaster ei bøtte med babystøv din vei [emoji228] [emoji173]
 
Last edited:
Back
Topp