Da var jenta mi født
Ble satt igang forrige onsdag klokka 11 med ballongkateter, og hadde regelmessige rier etter tre timer. Da ble ballongen tatt ut og vannet tatt. Deretter åpnet det seg sakte og sikkert frem til klokka 02. Pga ueffektive pressrier presset jeg i nesten tre timer før jenta vår ble forløst med tang kl 04.59. Hun hadde det bra hele tiden, og holdt en stabil hjerterytme gjennom hele fødselen, men jeg var så tom for energi at jeg ikke klarte å presse henne ut etter flere timer med pressing.
Så litt om diabetesen: Desverre reagerer jeg på fødselssmertene med kvalme og oppkast, så det var ikke veldig lett å holde blodsukkeret oppe underveis. Tilslutt fikk jeg kranglet meg til drypp med glukose. Fikk da blodsukkeret opp fra 3,2 til 7,7. Sa da ifra at dryppet burde tas ned, siden det hadde litt for god effekt. Dette ville de ikke, så blodsukkeret fortsatte å stige til 12 :O Da ble det bestemt å sette drypp med insulin i tillegg til glukose. Dette fungerte dårlig, da blodsukkeret ble liggende å vippe på 10-12 i et par timer. Til slutt fikk jeg lov å ta eget hurtigvirkende insulin, fikk det da stabilt ned til 6,5-7,5. Veldig frustrerende, da jordmor ikke virket å ha peiling eller ta hensyn til mine meninger i det hele tatt.
Jenta vår lå på brystet mitt i en halvtime før blodsukkeret ble målt, og det var da nede i 1,3. De forsikret meg om at det var helt normalt, så jeg sendte med den nybakte pappaen inn på nyfødtintensiven. Der fikk henne bankmelk og intravenøst sukker i to timer. Deretter NAN hver 2t i 12t. Blodsukkeret holdt seg da stabilt mellom 3 og 4 på veslejenta. Hun fikk komme til meg på barsel klokka 12 samme dag som fødselen, men tilhørte nyfødtintensiven til klokka åtte dagen etter. Da ble NAN'en trappet ned, og ammingen kunne begynne for fullt.
Alt i alt en veldig positiv fødeopplevelse, men kunne ønske mine tanker rundt insulin hadde blitt hørt på. Jeg kjenner min diabetes best.
