Gitt opp kjærligheten

Som flere her sier så er ikke 1,5 år lenge. Og uansett er kanskje ikke tiden med baby og ettåring en tid det er normalt å finne en ny partner?
Spør noen i et parforhold med småbarn hvordan kjærligheten er...det er ikke en enkel periode for noen ;)

Hvor gamle er de du dater? Og hvor gammel er du? Kanskje du er et annet «sted i livet» enn de du har forsøkt å date?

Mange har møtt ny partner etter de har fått barn. Tenk på alle de som har «mine, dine og våre barn». ;)

Ikke gi opp håpet. Som fersk mamma er man ekstra følsom og sensitiv. Og i tillegg å gå igjennom denne perioden uten en partner kan være tungt. Savnet etter en partner skjønner jeg godt :) Så skjønner frustrasjonen og lengselen. Men håp er det nok skal du se:)

Ja vet at parforhold og småbarn ikke er en lett kombinasjon! Jeg ble tross alt alene :hilarious:

Jeg blir 23 år snart, de jeg har møtt har hvert 24-26 år. De fleste på "min alder" er ikke på samme plass i livet som jeg er. Men føler ikke jeg kan date noen som er opp i mot 30, fordi jeg føler ikke jeg har nok å tilby dem, ettersom jeg fremdeles har noen år igjen av utdanningen.

Trives veldig godt alene, og haster ikke. Men det at jeg trives så godt med å barne være meg og datteren min gjør at jeg blir enda mere skremt. For jeg ønsker innerst inne å møte en.
 
Wow, det kaller jeg en virkelig solskinnshistorier! Sitter med tårer i øyne nå, miste barnet sitt 7 mnd gammelt ♡ :(

Etter alt du har hvert igjennom fortjener du virkelig en happy ending ♡♡

Tusen takk :Heartblue Vi fortjener alle en happy ending :Heartpink
 
Ja vet at parforhold og småbarn ikke er en lett kombinasjon! Jeg ble tross alt alene :hilarious:

Jeg blir 23 år snart, de jeg har møtt har hvert 24-26 år. De fleste på "min alder" er ikke på samme plass i livet som jeg er. Men føler ikke jeg kan date noen som er opp i mot 30, fordi jeg føler ikke jeg har nok å tilby dem, ettersom jeg fremdeles har noen år igjen av utdanningen.

Trives veldig godt alene, og haster ikke. Men det at jeg trives så godt med å barne være meg og datteren min gjør at jeg blir enda mere skremt. For jeg ønsker innerst inne å møte en.

Det er da mange som studerer til de er langt opp i tyve årene og kanskje senere. Hvertfall i Oslo. Tenker du fint kan gå høyere i alder. Ikke tenk alder men hvor godt dere kan passe sammen.

Kos deg alene, du er enda ung og ikke noe hastverk. Kanskje om noen år finner du en flott alenepappa ;)
 
Ja vet at parforhold og småbarn ikke er en lett kombinasjon! Jeg ble tross alt alene :hilarious:

Jeg blir 23 år snart, de jeg har møtt har hvert 24-26 år. De fleste på "min alder" er ikke på samme plass i livet som jeg er. Men føler ikke jeg kan date noen som er opp i mot 30, fordi jeg føler ikke jeg har nok å tilby dem, ettersom jeg fremdeles har noen år igjen av utdanningen.

Trives veldig godt alene, og haster ikke. Men det at jeg trives så godt med å barne være meg og datteren min gjør at jeg blir enda mere skremt. For jeg ønsker innerst inne å møte en.

Jeg er 24, kjæresten min er 35!
Fungerer utmerket det! :D
 
Back
Topp