Frivillig barnløse som ombestemte seg..

[Discotjukken]

Så trist

 

[Care-bear]

Vi skulle jo ikke ha barn, vi! Vi trivdes så godt som tante og onkel og hobbytante/onkel, og hadde aldri noe behov for å anskaffe oss egne barn..

Jeg "kjempet" saker på facebook, om frekke folk som maste på oss kvinnfolk om å få barn før vi tørker inn, osv. Jeg kjempet mot venner og familiemedlemmer som kom med "velmenende" råd når en kvinne sier hun ikke vil ha barn. "Du vet ikke hva du går glipp av" eller "du er for ung, du vet ikke bedre" eller en av de verste: "Du kommer til å forandre mening når du ser ditt første barn" - hva om en ikke forandrer mening, skal man bare kvitte seg med det da?
Jeg mener fremdeles disse tingene, selv om vi nå har valgt å prøve å bringe et barn til verden.

Men! On a happier note, så er jeg gravid! Og det er deilig å kunne glede seg over ømme bryster og hyppig vannlating, fordi det betyr jo at noe er på gang. Jeg hadde MA/SA (vet ikke helt forskjellen?) i april, og i sommer dabbet jeg av på prøvefronten, selv om vi hadde sex jevnlig. Jeg fulgte ikke med på kroppens signaler, skrev knapt noe i loggen min, og var egentlig litt deppa.

Så da jeg fikk en normal mens 8 august, så begynte et håp å spire i meg igjen. Og ganske så fort etterpå begynte det å spire i magen, gitt! Jeg kan fremdels ikke fatte at jeg ble gravid så fort, så er veldig spent på UL! Håper legen vår henviser til TUL

Forøvrig lever mamma, pappa og svigers fremdeles i den tro om at vi ikke ønsker å få barn, så vi gleder oss VELDIG til å fortelle dem nyheten når jeg er litt lengre på vei Skal finne en gøyal måte å fortelle det på! Og filme det
Vi begge fniser som fjortisser og gleder oss over graviditeten sammen.. deilig følelse..

Ååå så nydelig