Fra ett til to barn

M

Marslykke2017 <3

Betatt av forumet
For de som økte familien med barn nr to. Hvordan har dere merket overgangen? Søskensjalusi? Parforholdet etterpå? Merker veldig godt at ordtaket "en er en og to er ti" passer veldig bra[emoji1]følger jeg hadde mye bedre tid til ting i første permisjon enn i denne.
 
Her synes jeg det har gått mye bedre enn forventet. Storebror er veldig stolt av lillesøster og viser henne fram til alle som vil se på, selv etter snart tre måneder :D så og si ingen sjalusi foreløpig. Nå blir storebror 4 i september, så det hjelper jo på at han er litt mer selvgående. Dessuten er Hedda veldig fredelig og tålmodig, samtidig som hun fortsatt sover veldig mye, så kunne egentlig ikke vært heldigere med hvordan hun er heller. Hadde hun vært som storebror var som baby - mye våken også på nettene, bare korte lurer på dagen og generelt veldig urolig de første månedene- tror jeg jeg hadde gått på veggen.
Parforholdet derimot står litt på vent for tiden. Henting og levering i barnehage og husarbeid og fullt kjør fra kl. 15 til kl. 19.30, for så å underholde Hedda til hun legger seg i 21-tiden krever nok av meg til at jeg er helt kjørt på kvelden, men vet det blir bedre, så det tar jeg ikke så tung foreløpig. Og jeg er helt enig, føler jeg har mye mindre tid til ting denne gangen!
 
Veldig enig i at jeg har mindre tid denne gangen enn sist - da syntes jeg dagene kunne bli ganske så lange (og til tider nokså ensomme siden jeg ikke kjente noen andre som hadde fri på dagtid da) - mens denne gangen skrumper dagene inn pga levering og henting i barnehagen, og ukene og månedene bare flyr av gårde!

Derimot har vi til gode å kjenne på "en er som en, to er som ti" foreløpig; lillesøster er utrolig fredelig og både spiser og sover godt, og later i det hele tatt til å være et veldig fornøyd lite barn så lenge hun får litt oppmerksomhet og kos og nærkontakt med jevne mellomrom :) Så enn så lenge er det storesøster på snart tre som krever mest tid og oppmerksomhet, men det var vi jo vant med fra før :) Søskensjalusien har vi også klart å unngå i stor grad - enn så lenge virker storesøster bare stolt av lillesøsteren sin og vil kose med henne og sitte med henne på fanget osv. - men noe søskensjalusi er sikkert uunngåelig når de blir litt eldre og lillesøster begynner å ta storesøsters ting o.l.
 
De første mnd har vert tøffe! Storebror var 2,5 da lillesøster ble født og var nok ikke helt klar over at det var en baby på vei. Han reagerte med og ikke ville være i samme rom som babyen og ville ikke sitte ved siden av meg om jeg holdt babyen!

Nå går det heldigvis bedre og han er kjempe beskyttende overfor henne når jeg henter og leverer i barnehagen. Ingen får lov og røre bilstolen :p han har begynt og hilse på henne og snakker mer med henne. Så det går rett vei! Får nok mye glede av hverandre når hun kan respondere mer på hva han sier og gjør.

Heldigvis sov hun mye de første mnd så jeg fikk mye oversuddstid til storebror :)

Merker også veldig godt at det er travelt og at klokka ikke strekker til :p opp med storebror kl 6, levere i bhg mellom 07.30-08.30 hjem og legge babyen og prøve og få henne til og sove mest mulig før vi henter igjen (blir mye gråting når hu sover lite). Handle og hente storebror, lage middag, husarbeid, legging.

Dagene flyr!
 
Kjenner også på dårlig samvittighet ovenfor storesøster, at jeg ikke får prioritert nok tid eller brukt den tiden jeg ønsker på henne. Synes det er sårt at hun blir lei seg hvis jeg ikke kan være tilstede like mye som jeg var tidligere. Føler hun er blitt så mye større/eldre og vokser altfor fort! (Skal legges til at vi har hatt en urolig lillebror med mye luft og kolikksmerter de siste 3 mnd, og at det kun har vært meg som kunne roe han ned).
Flere som har det sånn? Kjenner på den dårlige samvittigheten?
 
Epleblomst skrev:
Her synes jeg det har gått mye bedre enn forventet. Storebror er veldig stolt av lillesøster og viser henne fram til alle som vil se på, selv etter snart tre måneder :D så og si ingen sjalusi foreløpig. Nå blir storebror 4 i september, så det hjelper jo på at han er litt mer selvgående. Dessuten er Hedda veldig fredelig og tålmodig, samtidig som hun fortsatt sover veldig mye, så kunne egentlig ikke vært heldigere med hvordan hun er heller. Hadde hun vært som storebror var som baby - mye våken også på nettene, bare korte lurer på dagen og generelt veldig urolig de første månedene- tror jeg jeg hadde gått på veggen.
Parforholdet derimot står litt på vent for tiden. Henting og levering i barnehage og husarbeid og fullt kjør fra kl. 15 til kl. 19.30, for så å underholde Hedda til hun legger seg i 21-tiden krever nok av meg til at jeg er helt kjørt på kvelden, men vet det blir bedre, så det tar jeg ikke så tung foreløpig. Og jeg er helt enig, føler jeg har mye mindre tid til ting denne gangen!
Klikk for å utvide …
Ja, her beskrev du story of my life, helt sykt å lese, kunne skrevet hver eneste setning selv :knegg:

Stolt storebror som blir 4 i okt, rolig jentebaby som sover mye, mens storebror var helt som du beskriver din gutt da han kom til verden. Og når det kommer til husarbeid og parforholdet... you said it :)
 
Godt å høre det har gått bra, det er vel en stor overgang? :) Hva syns dere var vanskeligst?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp