Vil så smått prøve å skrive litt her, slik at man har noe å se tilbake til. Prøver og prøver hele tiden på dette dagbok-greiene, men det er ikke helt meg, jeg føler på en måte at jeg ikke får det helt til, og kanskje det er verre "offentlig", enn privat. Er vel redd noen skal finne ut hvem jeg er, før spiren er offentlig.
Men, here we are, trying again!
Kjæresten og jeg har prøvd å 8 mnd nå, med å bli gravide. Jeg trodde kanskje det var noe feil med meg, at noe gikk galt under fødselen av datteren min. Fikk negative tester hver eneste måned, og fikk meg en psykisk knekk hver eneste gang. Siden jentungen ikke var planlagt (men VELDIG ønsket) trodde jeg kanskje det kom til å gå fort. At vi skulle få et sommerbarn 2014. Men det ville ikke, hvem det nå enn er, som bestemmer det.
Jeg har alltid hatt den tanken om at når jeg skal ha barn, så vil jeg at barnet skal bli født tidlig på året, Jan/feb/mars. pga førerkort, i hovedsak. Er selv født tidlig på året, så vet hvor stas det var å være den første med lappen i klassen.
kanskje kroppen min var enig med meg? Kroppen var kanskje ikke klar før nå? Nå venter vi hvertfall en liten en i januar 2015, og vi er overlykkelige.
Det er mye tanker i hodet om dagen.
Blir det jente? eller en liten gutt?
Altså, ikke missforstå meg, men jeg håper litt på en gutt. Jeg har jente fra før, og hadde vært kjempemoro med en lillebror <3 En liten odelsgutt. Men altså, jeg blir selvfølgelig veldig glad uansett hva som kommer.
Når kan jeg begynne å kjøpe litt klær? Jeg vil jo ikke at noen skal skjønne noe før det er offentlig, etter 12 uker. Litt klær har vi jo i heimen allerede, etter prisessa mi. Men blir det gutt, har vi foreløpig lite å stille opp med.
Hvordan skal vi fortelle det? Samboeren vil vente. Vente og vente. Og jeg venter og venter. Utålmodig sa du? neida!
Jeg er veldig hormonell, og min mamma kjenner meg veldig godt. Hun kommer til å skjønne det snart, siden det er henne jeg blir fly forbanna på iblant. Men hvordan? Det vet jeg ikke. Hvem? Det vet jeg. Vi forteller det til de nærmeste først, og venner etterpå. Jeg kommer ikke til å publisere noe på facebook, synes ikke alle har noe med det. Spesielt ikke de som egentlig ikke bryr seg.
Kommer det til å gå bra? Jeg er fryktelig redd for at det ikke skal gå bra. Veldig lyst på en tidlig UL, men her er det sånn at du må ha en grunn til å reise til jordmor for å få tidlig UL. Jeg har ingen spesiell grunn, annet enn at jeg vil vite at alt er bra, men det er ikke grunn god nok. Blør man, eller har mye vondt, kan man få UL. Så enten må jeg bestille tilme privat (og kjøre LANGT) ellers må jeg vente til ordinær UL i uke 18/19. Det er lenge til!!
Vet ikke helt hvorfor jeg "tror" det ikke skal gå bra, men man er vel alltid litt redd for det, kanskje litt ekstra når man har prøvd så lenge.
Skal prøve å ta det med ro, slappe av, og nyte tiden som gravid, da dette mest sannsynlig er den siste gangen jeg skal bære et barn under hjertet <3 Jeg elsker deg allerede, lille venn. Både jeg, storesøster og pappa <3