I klubben der min gutt spiller og jeg er trener har vi fokusert mye på dette med omtrent lik spilletid for alle barn. Vi har riktignok ulikt tilbud og ulike lag, rett og slett fordi en del av guttene er svært ivrige og dyktige samt at det er nivådelt seriesystem. De ivrigste trener mye oftere enn "hovedgruppen" vår, de får aldri nok trening, de spiller seriekamper og cuper på øverste nivå og minst én årsklasse over sin egen, men disse treningene er IKKE lukket for de andre. Alle kan fritt melde seg på og delta. Det handler om lyst og interesse. Jeg er altså ikke trener for eget barn, bare så det er sagt, nettopp fordi jeg synes den rollen er vanskelig. Jeg ville nemlig vært mye "strengere" mot eget barn, ikke villet rose og ikke villet latt ham spille mer selv om han var i flytsonen fordi jeg hadde vært redd for at de andre spillerne og foreldrene skulle mene akkurat det du nå gjør; at treneren pusher sitt barn fremfor de andre.
Vi har nivådelt seriesystem og følgelig også laginndeling hos oss. Det har vi hatt de tre siste årene. På den måten får guttene spille kamper der de opplever mestring og glede, alle deltar i spillet (hvilket lett kan være et problem dersom man blander spillere på svært ulike modenhetsnivåer, de "beste" har da en tendens til å ikke sentre så mye til dem som kanskje ikke er fullt så "gode") og alle ivaretas. Vet det ikke er slik overalt ellers, rett og slett fordi det ikke er så mange lag i seriespillet. Det viktige er uansett at alle sees og ivaretas, at alle skal ha de samme muligheter utifra sine ønsker og behov. Jeg har selv ansvaret for én av gruppene med spillere som kanskje ikke er fullt så ivrige, som trenger ulik stimulering, lek og moro, men der alle spillerne er like viktige og får spille omtrent like mye i hver kamp. Jeg står altså ikke med stopppeklokke under kamper. Det er vanskelig og heller ikke ønskelig. Derfor kan det selvsagt hende at ett barn får noe mindre spilletid i én kamp. Da forsøker jeg å la vedkommende få noe mer i neste runde. Helt likt vil det aldri bli og innimellom er det også av stor betydning at det ene barnet som virkelig har dagen faktisk får litt mer spilletid. Neste gang kan det være et helt annet barn.
Poenget er at hos oss er det nivådelt, men det er det kretsen som legger opp til. Klubbene må da følge opp dette internt. Alle våre treninger er åpne for alle, ingen forfordeles ut ifra hvem vedkommende er sønn av. Når barna plasseres på lag med omtrent jevngode lagkompiser, ser vi også at mange av dem blomstrer opp og har det supermoro. Dermed må vi si at systemet fungerer etter hensikten. Dette forutsetter imidlertid en klubb av en viss størrelse. I mindre klubber er dette vanskeligere. Ingen skal likevel gjentatte ganger oppleve at de får mindre spilletid enn de andre på laget, spesielt ikke dersom dette skjer over tid. Da må man gå videre med saken. Har dere et styre for yngres avdeling i klubben, altså ikke kun en øverste leder? I såfall kan h*n være rette vedkommende å kontakte. Eventuelt er det kretsen du kan kontakte. Ikke sikkert det er så mye hjelp å få derfra heller, men verdt et forsøk. Tror du det kun er du/ditt barn som opplever dette med ulik/lite spilletid? Kan det være en idé å forsøke å snakke med andre foreldre? Aner ikke om du kjenner de andre foreldrene eller noe om klubben sønnen din spiller i, så det er vanskelig å si noe mer. Husker du har skrevet om dette tidligere også. Synd du opplever det på denne måten. Slik skal det jo ikke være.
