Jeg skal inn til ny kontroll på Rikshospitalet i morgen. Da skal jeg riktignok ikke til en hjertespesialist, men til en jordmor(?) fordi jeg i utgangspunktet kun trenger oppfølging av vekst hos den lille!
Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hva jeg vil gjøre, og tror egentlig ikke at jeg klarer å bestemme meg heller, så jeg får lufte det litt med de på Rikshospitalet i morgen, og høre hva de sier da.
Hva tror dere forresten om tidlig igangsetting? Jeg har slitt mye psykisk etter at vi oppdaget feilen, og har vel egentlig nådd bånn i bøtta akkurat nå. Jeg gråter flere ganger om dagen, og jeg føler ikke at jeg klarer å være glad lenger. Jeg blir helt utslitt. Jeg er redd jeg skal være så utslitt at når hun blir født, og når det virkelig gjelder, så er jeg tom for krefter og drivkraft.
Jeg sliter med å forklare dere hvordan jeg har det på en måte at dere skal forstå alvoret, og jeg regner ikke med at dere forstår, men tror dere at det er en mulighet å heller be om å få igangsatt fødsel tidligere, så jeg kan droppe fostervannsprøve, og samtidig komme meg hel igjennom dette?
Eller er jeg bare helt dum nå?
