Forskjell i tanker om barneoppdragelse?

[Romle]

Du og mannen/kona/partneren, har dere veldig like eller forskjellige syn på barneoppdragelse? Hva er evt forskjeller, og hvordan løser dere det?

 

[LilleBurugla]

Helt forskjellig. Vi får i parrterapi pga det.

 

[Gressenka_Mymlen_Lilleblomst_15]

Lik heldigvis

 

[Chamonix]

Jeg og sambo er egentlig veldig enige
Men jeg og faren til eldste er helt forskjellige. Han sier og gjør mye feil i mine øyne, har prøvd å snakke om det i timer hos familievernkontoret, men han sier han skal gjøre annerledes, men gjør det ikke, så har egentlig gitt opp

 

[Prox]

Vi er ganske like. Og der vi er ulike kan jeg vise han artikler og fortelle fra når jeg arbeidet med barn om hvordan ting ble gjort der så blir vi veldige enige til slutt

 

[Malin0991]

Vi har ganske forskjellig egentlig, jeg er litt "streng" og vil ha rutiner på alt og slikt, mens han er mer sånn avslappet og tar ting som de kommer men merker på lillegutt at han trenger rutiner og det begynner samboer å merke også så han er begynt å godta mer hvordan jeg gjør ting nå, selvom det ender med at det er jeg som må gjøre det meste Andre ting snakker vi om og kommer til enighet om en mellomting, foreløpig har ting gått bra, så håper på det fortsetter sånn I begynnelsen holdt jeg mye kjeft hvis han gjorde ting "feil" og bare gikk rundt å irriterte meg og det ble dårlig stemning men nå når vi gir beskjed om ting går ting mye bedre og det er mye triveligere hjemme nå

 

[Caritas]

Vi er veldig enige heldigvis. Er det en sjelden gang vi gjør noe forskjellig, så er han alltid villig til å endre til min måte. Veldig praktisk.

 

[Knerthen]

Meg og faren til frøkna er ikke alltid helt enige og jeg føler ikke at jeg kan kommentere alt hos han. Når det er ting jeg mener er viktige gir jeg han beskjed om at slik er reglene for frøkna her og at jeg ønsker han følger det opp hos seg. Men vi har aldri bodd sammen og ungen er veldig vant til at det er forskjell hos mamma og pappa. Hun liker vist reglene hos pappa best, men sier ikke noe på reglene hjemme hos meg.

 

[sogn78]

Før me fekk barn virka det som om me hadde ganske ulike meiningar, og eg hugsa det bekymra meg litt. No etter at me har fått barn er me overraskande enige om det aller meste likevel heldigvis

 

[|Frosken|]

Vi er veldig forskjellige, eller vi har ulike måter, men samme mål tror jeg.. Jeg er mer pedagogisk, han tror mer på å bare være streng og autoritær. Det blir mye diskusjoner og krangler av det!

 

[|Frosken|]

Før me fekk barn virka det som om me hadde ganske ulike meiningar, og eg hugsa det bekymra meg litt. No etter at me har fått barn er me overraskande enige om det aller meste likevel heldigvis

Her var det motsatt, ikke helt heldig

 

[Pin-up]

Vi er stort sett veldig samkjørte

 

[Tekanna]

Både like og forskjellige. Vi er vel grunnleggende enig, og sikter på samme mål. Men som frosken nevner over her. Jeg er mer pedagogisk og for å møte konflikter og situasjoner på barnets nivå. Mannen er streng og autoritær og får alle rundt seg til å grine hvis han er i riktig humør.

 

[Lutzern]

Likt i teorien, men han er for lat til å sette det ut i praksis. Han ser det ikke selv da, han tror at teori og praksis er lik. Jeg er nok litt mer nøye på ting og alt er gjennomtenkt, mens hos han blir det noen ganger lite gjennomtenkt. Han har ofte ikke tenkt over alt og han har ofte ikke annen grunn enn at "det er bare sånn" - der har jeg en begrunnelse for alt. Han er jo enig med meg, så det blir som jeg har sagt. Jeg må bare si det først....

 

[Marian87]

Vi har samme syn og like meninger om oppdragelsen.

Før vi fikk barn snakka vi mye om hvordan vi ville oppdra barn, hvilke teknikker som skulle brukes og verdier vi ønsker å fremme.

Vi kan såklart ha ulike måter å gjøre ting på, men da er vi enige i at det er ok å snakke sammen dersom vi ikke synes den andre håndterer en situasjon riktig e.l.

Mannen her måtte f.eks øve seg på å godta at det blei mye gris da ungen skulle lære å spise selv. Måtte be han om å puste og at det ikke var verre enn at vi bare vaska opp etterpå

 

[chaatzy]

Vi har samme syn og like meninger om oppdragelsen.

Før vi fikk barn snakka vi mye om hvordan vi ville oppdra barn, hvilke teknikker som skulle brukes og verdier vi ønsker å fremme.

Vi kan såklart ha ulike måter å gjøre ting på, men da er vi enige i at det er ok å snakke sammen dersom vi ikke synes den andre håndterer en situasjon riktig e.l.

Mannen her måtte f.eks øve seg på å godta at det blei mye gris da ungen skulle lære å spise selv. Måtte be han om å puste og at det ikke var verre enn at vi bare vaska opp etterpå

hehe her også får samboeren helt noia når barna griser når de spiser selv.. men tror han har gitt opp nå

 

[2014frø]

Tror vi er ganske like der faktisk

 

[spirelitens]

Vi er strengt tatt enige om det aller meste føler jeg kommer ikke på noen uenigheter nå iallfall.

 

[Mari=)]

Vi er veldig forskjellige, så vi snakker mye om det og forteller hvordan vi har håntert en ny situasjon for deretter å diskutere om det var riktig gjort eller om vi skal gjøre det annerledes. Hender en må svelge noen kameler, men er viktig for oss å ta diskusjonen etter at frøkna har lagt seg. Vil ikke at hun skal bli usikker!

 

[Marian87]

hehe her også får samboeren helt noia når barna griser når de spiser selv.. men tror han har gitt opp nå

Det hører liksom med småbarn Men ikke så lett når man er en veldig pertentlig ordensperson