Flere med litt prematur baby? (uke 35 trenger råd)

Ladyluna

Forelsket i forumet
Septemberlykke 2015
Hei. Fått forskjellig svar på sykehus og helsestasjon i forhold til korrigert alder og lurer derfor på hvilke erfaringer som finnes her på forumet med litt premature barn. Min er født i 35+2 og er nå 4+5 uker.

Vi har litt utfordringer med mye gulping og overspising (sykehuset sier bare umodne tarmer) og lurer på når dette vil stabilisere seg.

Han nekter å ligge alene om natten, da er han våken og kviner, mens i fanget mitt så roer han seg og sovner etter en stund. Folk sier at han skulle jo fortsatt vært i magen så ikke rart han vil ha nærhet, men søker gjerne tips her for mor trenger søvn..

Ser at flere med babyer som er født samtidig som han har begynt å smile. Synes dere at prematur babyer er mye tregere i utviklingen?

Noe jeg bør være obs på?
 
Ikke erfaring med premature barn, men er ikke så uvanlig at de bare vil ha mamman sin iallefall ;-)

Jeg anbefaler deg å Samsove, da får dere sove begge to. Her kjøpte vi en brukt sprinkelseng som vi kappet av ene langsida på og satte i klem mellom vegg og dobbeltsenga. Da fikk vi enda mer plass å gå på i bredden og baby fikk nærheten til å sove ;-)

Høres ikke feil ut at det er umodne tarmer som fører til gulping, men der igjen er det mange som gulper om de ikke er premature og. Det kan like greit være naturlig for ditt barn, og kunne vært sånn uansett.
 
Har ikke prematur baby men Samsover en del siden han helst vil sove inntil meg..
 
Mi eldste på nå 9.5 år er født uke 35. Hu har vært veldig tidlig ute da med det meste. Løp rundt før 10 mnd.

Gulping har vært ett problem ja. Måtte vel helst ha med 10 skift inkl litt til meg også om vi skulle ut :) Prøvde avbryte ammingen litt og få hu til å rape mer underveis. Hu slukte melk i seg så. Ble ikke bedre før langt over året her altså. Og fremdeles etter det hadde hu lett for å spy. Det ble først bedre etter skolealder.

Her samsov vi ofte. Mye pga amminga også da. Men hu sov på eget rom fra 4 mnd og da sov hu også rundt. Rommet var vegg i vegg med vårt da :)

Ellers har hu vært ganske tidlig på mye. Ganske mye tidligere ute enn mi nr 2 som ble født i uke 39 :p
 
Min ble født i uke 36, og var lenge en storgulper og smilte ikke før han var nærmere 8 uker tror jeg. Gulpingen ga seg ikke før det ble mer og mer fast føde dessverre. Men nå er han en veldig blid gutt som ikke gulper:) hehe.
Ang nærhet så er det vel bare å gi det baby trenger igrunn. Men et tips kan jo være samsoving. Og det å pakke godt rundt babyen med tepper/håndklær eller noe, slik at det føles lunere. Det hjalp her iallfall. Evt babynest for det er vel ganske lunt for de. Masse lykke til:)
 
Hei!
Jenta mi er prematur. Hun er født i uke 34. Hun ønsker mye nærhet, og så lenge hun får det er hun fornøyd.
Gulper en del her og, men de gulper fordi lukkemuskelen er umoden. Dette vil gå seg til etter hvert :)
Mi er nå 12 uker i biologisk alder, og begynte å smile 11 uker gammel. Da var korrigert alder 4-5 uker.
Slapp av og nyt babyen, la den få nærhet, snakk med den og vær tålmodig. For ja, der er ofte en tålmodighetsprøve å ha en prematur baby. De er jo umoden og de som er født en mnd for tidlig, bruker nesten ett år på å komme tridt med sine jevnaldrende (født samme måned). Min eldste er også prematur, så har "god" erfaring.
 
Mi er født i uke 29+2 da men hun har sovet maange timer oppå meg hun ja for å si det sånn. Å ja de ligger å presser en del ja.
 
Mi eldste var ikke prematur (født uke 38), men var like dan i "oppførsel", altså sovnet kun sammen med meg, og gulpet MYE ;) Skiftet mange ganger om dagen, og hun sluttet ikke før hun var ganske stor, tipper 6-8 mnd - da begynte hun å sikle istedet :p Hehe.

Poenget mitt er (som flere over sier), at de samme tingene gjelder babyer født til termin.
 
Har en gutt som er født i uke 34+6, i morgen er han 14 uker. Vi sleit også litt med overspising og gulping. Type gulp der alt, ALT, kom opp igjen, og å vi måtte dusje begge to etterpå :p men det er en stund siden sist nå.
Han begynte å smile såvidt for kanskje 3-4 uker siden, og nå i dag er det lett å få han til å smile og han lyser opp når han før øye på meg eller far :)

Vi var 2 uker på sykehuset, og der sov han i egen seng, så vi fortsatte med det når vi kom hjem, noe som gikk bra en periode. En stund ville han ikke sove i egen seng, men når vi lot han ligge i babyredet sitt i senga gikk det mye bedre.

Det er hvertfall litt av mine erfaringer.
 
Hei! Har ei lita tulle som nå er 5 mnd, men født i uke 41, og hadde akkurat samme utfordringene med overspising/gulping, pluss at hun bare ville være oppå meg hele tida de to første mnd... Smilte gjorde hun når hun var 5 uker :)
 
Dette er normalt for babyer, født prematur eller ikke.
Elste mi gulpet MASSE, og det gav seg ikke før hun var ganske gammel. Hun har fortsatt lett for å kaste opp.
Begge mine har måtte sovet oppå meg de første mnd. Har da bygd meg opp med puter i senga og sotte oppreist mens babyen lå på brystet å sov.
 
Mi eldste på nå 9.5 år er født uke 35. Hu har vært veldig tidlig ute da med det meste. Løp rundt før 10 mnd.

Gulping har vært ett problem ja. Måtte vel helst ha med 10 skift inkl litt til meg også om vi skulle ut :) Prøvde avbryte ammingen litt og få hu til å rape mer underveis. Hu slukte melk i seg så. Ble ikke bedre før langt over året her altså. Og fremdeles etter det hadde hu lett for å spy. Det ble først bedre etter skolealder.

Her samsov vi ofte. Mye pga amminga også da. Men hu sov på eget rom fra 4 mnd og da sov hu også rundt. Rommet var vegg i vegg med vårt da :)

Ellers har hu vært ganske tidlig på mye. Ganske mye tidligere ute enn mi nr 2 som ble født i uke 39 :p

Så kjekt å vite at de kan være tidlig ute selv om de kom litt tidlig! Da er det jo bare å følge med spent å se hva som skjer de neste ukene. :)

Er slik gulpingen er her også, det er mye skifting og mange gulpekluter som brukes hver dag. Prøver å få han til å rape underveis også, men han blir helt hysterisk om vi tar han bort av og til..

Ser flere anbefaler samsoving så skal prøve å gjøre det litt mer.. I seng ved siden av vår fungerer ikke, men kanskje om vi tar han opp i vår seng.
 
Min ble født i uke 36, og var lenge en storgulper og smilte ikke før han var nærmere 8 uker tror jeg. Gulpingen ga seg ikke før det ble mer og mer fast føde dessverre. Men nå er han en veldig blid gutt som ikke gulper:) hehe.
Ang nærhet så er det vel bare å gi det baby trenger igrunn. Men et tips kan jo være samsoving. Og det å pakke godt rundt babyen med tepper/håndklær eller noe, slik at det føles lunere. Det hjalp her iallfall. Evt babynest for det er vel ganske lunt for de. Masse lykke til:)

Jeg har babynest som han sover i, men kan sikkert bli flinkere til å pakke dynen bedre rundt han så det blir enda trangere. Får prøve litt mer. Og deilig å høre at gulpingen tar slutt, noen måneder skal vi klare med none stop klesvasking. ;)
 
Hei!
Jenta mi er prematur. Hun er født i uke 34. Hun ønsker mye nærhet, og så lenge hun får det er hun fornøyd.
Gulper en del her og, men de gulper fordi lukkemuskelen er umoden. Dette vil gå seg til etter hvert :)
Mi er nå 12 uker i biologisk alder, og begynte å smile 11 uker gammel. Da var korrigert alder 4-5 uker.
Slapp av og nyt babyen, la den få nærhet, snakk med den og vær tålmodig. For ja, der er ofte en tålmodighetsprøve å ha en prematur baby. De er jo umoden og de som er født en mnd for tidlig, bruker nesten ett år på å komme tridt med sine jevnaldrende (født samme måned). Min eldste er også prematur, så har "god" erfaring.

Takk for svar, det er så betryggende å høre fra andre erfarne når man er så usikker selv. Da får vi bare nyte babytiden og ta ting som det kommer. Så skal jeg ikke stresse om han ikke smiler enda. :)
Jeg har fått tak i et bæresjal, så kanskje det kan hjelpe litt også.

Kan jeg få spørre om eldste din er like prematur som jenta? Og har du hatt spontane fødsler?
 
Mi er født i uke 29+2 da men hun har sovet maange timer oppå meg hun ja for å si det sånn. Å ja de ligger å presser en del ja.

Det ser ut som jeg bare må la han sove på meg, så får mor heller ta seg noen massasjetimer for å løse opp stiv nakke. :)

Hvor gammel er jenta di blitt nå da?
 
Takk for svar, det er så betryggende å høre fra andre erfarne når man er så usikker selv. Da får vi bare nyte babytiden og ta ting som det kommer. Så skal jeg ikke stresse om han ikke smiler enda. :)
Jeg har fått tak i et bæresjal, så kanskje det kan hjelpe litt også.

Kan jeg få spørre om eldste din er like prematur som jenta? Og har du hatt spontane fødsler?
Eldste er født i uke 35, så de er nesten like prematur :) Minste var veldig sugesvak da, det var ikke eldste.
Det fine med premature er jo at de er små bittelitt lenger, stort sett :) Også blir man på en måte ekstra glad hver gang en ny milepæl nås.. :)
Har hatt spontane fødsler hver gang. Har fire barn, to til som begge er født i uke 37.. Kroppen min liker tydeligvis ikke å være gravid lenge :eek:
 
Mi eldste var ikke prematur (født uke 38), men var like dan i "oppførsel", altså sovnet kun sammen med meg, og gulpet MYE ;) Skiftet mange ganger om dagen, og hun sluttet ikke før hun var ganske stor, tipper 6-8 mnd - da begynte hun å sikle istedet :p Hehe.

Poenget mitt er (som flere over sier), at de samme tingene gjelder babyer født til termin.

Som førstegangsmamma er det allikevel trygt å få høre fra andre at han lille ikke er helt unormal. Ble usikker da de sa forskjellige ting på sykehuset og på helsestasjonen og kjenner ikke så mange andre jeg kan spørre med premature.. Da er det jo fint å ha det flotte forumet her! :)
 
Har en gutt som er født i uke 34+6, i morgen er han 14 uker. Vi sleit også litt med overspising og gulping. Type gulp der alt, ALT, kom opp igjen, og å vi måtte dusje begge to etterpå :p men det er en stund siden sist nå.
Han begynte å smile såvidt for kanskje 3-4 uker siden, og nå i dag er det lett å få han til å smile og han lyser opp når han før øye på meg eller far :)

Vi var 2 uker på sykehuset, og der sov han i egen seng, så vi fortsatte med det når vi kom hjem, noe som gikk bra en periode. En stund ville han ikke sove i egen seng, men når vi lot han ligge i babyredet sitt i senga gikk det mye bedre.

Det er hvertfall litt av mine erfaringer.

Takk for svar. :)
Dette er noe som er veldig veldig kjent, så deilig å høre at det går over - så får vi bare ta tiden som det kommer. Vi var en uke på sykehuset, men vi lå veldig mye med han på oss da han hadde lav kroppstemperatur så han har vel aldri lagt alene så veldig mye.. får prøve litt med babynest i sengen og se om det hjelper. :)
 
Det ser ut som jeg bare må la han sove på meg, så får mor heller ta seg noen massasjetimer for å løse opp stiv nakke. :)

Hvor gammel er jenta di blitt nå da?
Nå er hun 10 mnd ♡ trygghet trygghet. Veldig avhengig av mamma den dag idag ♡
 
Dette er normalt for babyer, født prematur eller ikke.
Elste mi gulpet MASSE, og det gav seg ikke før hun var ganske gammel. Hun har fortsatt lett for å kaste opp.
Begge mine har måtte sovet oppå meg de første mnd. Har da bygd meg opp med puter i senga og sotte oppreist mens babyen lå på brystet å sov.

Har da babyen lagt på magen eller på rygg? Han liker best å ligge mage mot mage, og jeg er så redd for å sovne slik selv om jeg sitter oppreist siden alle snakker om at babyer må sove på rygg dersom de ikke er under oppsyn.. Snur jeg han blir det grining...
 
Back
Topp