"Feite unger": Valpefett eller reelt problem?

S

siri_gj

Andre møte med forumet
Jeg skriver en artikkel for Babyverden, om overvektige barn.

Overvekt er i ferd med å bli et stort helseproblem i Norge. 16-18 prosent av alle åtte- og niåringer er overvektige. Barn som er overvektige har større sjanse for å bli overvektige som voksne.

Samtidig er dette noe vi helst prater om i generelle vendinger. Det er ikke "lov" å diskutere vekt med foreldre som har overvektige barn, eller som selv har et vektproblem. Har dere erfaringer rundt dette temaet?
Har dere overvektige barn selv? Hvordan har dere i så fall opplevd det - og hva har dere gjort for å løse det?
Har dere venner eller kjente med overvektige barn? Har dere i så fall diskutert problemstillingen med dem? Hvorfor (hvordan), eller hvorfor ikke?

Del gjerne tanker og synspunkter om dette her i tråden!

Med vennlig hilsen
Siri Gjeslvik
journalist
 
Jeg har diskutert dette mange ganger her på BV...

Jeg er selv kraftig overvektig, og har tatt valget om å ta en slankeoperasjon. Det er svært vanlig at folk bare antar at feite folk automatisk overforer ungene sine med dritt. Min erfaring er tvert imot. Jeg er selvsagt livredd for at jenta mi skal bli som meg. Hun har genene, det er det ingen tvil om. Hun får aldri søtt, bortsett fra når det er selskaper. Ikke noe fast lørdagsgodt, ikke drops, kjeks eller diverse andre søte ting jeg vet andre barn kan få daglig. Samtdig er hun svært aktiv, vi kaller henne gjerne "Mark Markesen", er kun rolig når hun sover.

Jeg er redd for at folk skal tro jeg at stapper i henne drittmat fordi jeg selv er feit. Det er jo tydelig at de fleste mener at feite mennesker bare ligger på sofaen å propper i seg dritt. Trist. Jeg har tatt med jenta mi på McD eller Burger King totalt 4-5 ganger i hennes liv. Det var fælt. Man føler blikkene. Og det er helt sikkert at man er litt hårsår også.

Jeg forstår godt at folk blir lei seg/går i forsvar når de bli konfrontert med barnas vekt. Man vil jo ikke dette! Det blir jo samme reaksjon som når noen sier man er dårlig mor, for det er den følelsen man får. At man hele tiden må forsvare og forklare at det faktisk ikke er tilfelle. Min datter er 3 år og lever så tett opp til brød og vann som er mulig i 2011. Samtidig ser jeg, når vi er på besøk hos andre med barn på samme alder, at de får søtt både titt og ofte. De er normalvektige eller små barn.

Så ja, dette er noe jeg både føler på og tenker MYE på.
 
ORIGINAL: Labambie

Så ja, dette er noe jeg både føler på og tenker MYE på.


*kosepå*
 
jeg har tatt opp temaet med foreldre i bhg der jeg jobber. Det har ikke kun vært pga overvekt, men pga at barnet er feilernært og ikke får i seg nok næringsstoffer (som går utover mange ting). min erfaring er at det er for dårlig kunnskap rundt kosthold. Det er ikke bare "godteri" man blir fet av, men hvitt brød, fin pasta, sauser osv... det er ikke alltid lett å vite, mat er en stor del av kulturen og man tenker ikke noe over det man alltid i generasjoner har tenkt på som "vanlig mat". Tror nok mange går å ikke skjønner hva som er årsaken til problemet, eller rett og slett ikke er opptatt av det.

Som Labambie er også mitt intrykk at det er ikke nødvendigvis de overvektige foreldrene som gir barna sine "dårligst" mat. Mange kan spise hva de vil uten at man ser det på kroppen og da er man ikke særlig opptatt av kosthold og fører kanskje dårlig kosthold videre til barna. Og omvendt. Og for ikke å snakke om alle unntakene[8D][:D] Det er så mange forskjellige faktorer som spiller inn, både gener, vaner, kosthold og mosjon.
 
Hvordan man tar det opp? Snakke med foreldrene hva de synes. I det svaret ligger som regel det meste.
 
Jeg er veldig opptatt av at barna mine skal være "normalvektige" i den grad man kan styre det.

Jeg er nok mer enn gjennomsnittlig opptatt av kosthold, og så lenge det er opp til meg, kommer jeg til å gjøre mitt beste for at de har et sunt og relativt sukkerfritt kosthold. Uten at jeg føler at jeg er hysterisk.

Jeg synes det er bekymringsverdig at overvekt blant barn har økt.
 
Vi er så heldige at vi ikke har overvekt i familien, men det er jo likevel noe man tenker på.
Det at opp til 18% av alle 8-9åringer er overvektige viser jo at dette ikke kun har med gener å gjøre, men også feilernæring.

Ja vi er opptatt av å spise sunt og føre det vidre til minien vår, det er mange usunne "trender" som påvirker vekten til barnet. Bl.a det med å gi kjeks ofte. Kjeks ol. er kosemat, man kan få det i bursdager eller når man går en lang tur i skogen, ikke mellom måltider. Og det at mange "parkerer" barna foran tven når de skal ordne noe... Det er jo veldig greit, men desverre er det ofte slik at ting som er veldig greit, ikke nødvendigvis er det beste.

Derfor har vi ikke bil, vi går. Tar kollektivtrafikk når vi skal langt. Spiser alt vi vil, men i passe mengder. Og velger fullkorn fremfor fint mel osv[:)] Og vi lager all mat selv, mye sunnere ferdig og halvferdig mat[8D] Og mye morsommere[:D]
 
Ok, for å bruke mine to eldste barn som eksempler.

De går hver dag til skolen. De spiller håndball begge to. De spiser den samme maten, nesten like mye begge to, bortsett fra at gutten spiser litt mindre, han er jo også yngre. Han spiste ikke mat før han var ett år gammel, før det var han fullammet, han veide 15 kg på ettårs-dagen sin. Da han var 4 år veide han 17 kg, til sammenligning. De spiser vanlig mat, ikke overvekt av hverken poteter, ris, pasta, grønnsaker eller kjøtt, godt sammensatt med mye fisk og kylling og lite rødt kjøtt. Grønnsaker og salat til hvert måltid så og si, men noen ganger har vi pizza eller tacos, for all del. Godteri får de på fredager, guttungen spiser ikke melkeprodukter, men jentungen tar en yogurt innimellom, fordi hun liker det, helst gresk yogurt med honning på.

Vi kan slå til og ha is en vanlig onsdag, eller pannekaker til middag en søndag, uten å rasjonere på sukkeret (innen normale grenser), men de spiser ofte pannekaker med ost (vane fra min far), like ofte eller oftere enn sukker på. Vi drikker en del smoothies og hjemmelaget juice, men de kan godt få saft til middag en torsdag.

Sikkert ikke det sunneste kostholdet, jeg er overvektig og faren deres tynn. (bruker de to eldste her, siden de har samme arvemateriale, lillemor har annen far, og derfor en helt annen type) Jeg har gjort det samme gjennom hele oppveksten.

Guttungen er tynn, ligger under på vekten på skjema til helsesøster, og over på lengden, alikevell passer han ikke ekstra-livvidde-buksene til Cubus, og DET er skremmende!

Jentungen er derimot 174 høy og veier 78 kg nå. Jeg ser at hun har blitt litt tynnere nå i det siste, men alikevell passer jeg på at hun spiser ordentlig, grovt brød, at hun ikke hopper over lunch på skolen, fordi det er viktig at hun får i seg næring. Jeg bryr meg null og nada om hvordan de ser ut, for jeg elsker dem betingelsesløst uansett. De er mine barn. Selvsagt vil jeg det beste for de, men jeg ville aldri aldri latt en sårbar 13-åring som allerede stikker seg ut ved at hun er mye høyere enn de andre, få vite at hun ikke duger fordi hun er overvektig... ALDRI! Derfor blir jeg såret på barnas vegne, når noen sier at de "heldigvis ikke har overvektige barn". for noe sludder og vås. Om du mistet ett barn, ville du heller hatt det barnet overvektig eller ei!

Jeg kjenner jeg kunne klikket i vinkel over mange uttalelser om tykke barn, men kjenner jeg skal la være.
 
ORIGINAL: Labambie

Jeg har diskutert dette mange ganger her på BV...

Jeg er selv kraftig overvektig, og har tatt valget om å ta en slankeoperasjon. Det er svært vanlig at folk bare antar at feite folk automatisk overforer ungene sine med dritt. Min erfaring er tvert imot. Jeg er selvsagt livredd for at jenta mi skal bli som meg. Hun har genene, det er det ingen tvil om. Hun får aldri søtt, bortsett fra når det er selskaper. Ikke noe fast lørdagsgodt, ikke drops, kjeks eller diverse andre søte ting jeg vet andre barn kan få daglig. Samtdig er hun svært aktiv, vi kaller henne gjerne "Mark Markesen", er kun rolig når hun sover.

Jeg er redd for at folk skal tro jeg at stapper i henne drittmat fordi jeg selv er feit. Det er jo tydelig at de fleste mener at feite mennesker bare ligger på sofaen å propper i seg dritt. Trist. Jeg har tatt med jenta mi på McD eller Burger King totalt 4-5 ganger i hennes liv. Det var fælt. Man føler blikkene. Og det er helt sikkert at man er litt hårsår også.

Jeg forstår godt at folk blir lei seg/går i forsvar når de bli konfrontert med barnas vekt. Man vil jo ikke dette! Det blir jo samme reaksjon som når noen sier man er dårlig mor, for det er den følelsen man får. At man hele tiden må forsvare og forklare at det faktisk ikke er tilfelle. Min datter er 3 år og lever så tett opp til brød og vann som er mulig i 2011. Samtidig ser jeg, når vi er på besøk hos andre med barn på samme alder, at de får søtt både titt og ofte. De er normalvektige eller små barn.

Så ja, dette er noe jeg både føler på og tenker MYE på.


Men likevel synes jeg det er viktig at HS tar det opp med foreldrene, for det er utrolig mange som ikke skjønner konsekvensen av å drikke mye brus og spise mye sukker.
Med mye sukker så mener jeg ikke at man går med smågodtposen i hånda 24/7, men kjeks her og der, saft til middag, nugatti på skiva, oboy... osv...
Det krever jo at helsepersonell også har forståelse for at det i mange tilfeller er genetisk, og det håper jeg da de fleste har.
 
Jeg tenker sånn at det er ikke om barnet er tykt eller tynt som er problemet, men nå har det seg sånn at overvekt er den beste indikatoren på feil kosthold uansett hvordan man vrir og vender på det.
Men det finnes jo alltid unntak, skal HS la være å ta tak i feilernæringsproblemene for å ikke såre de foreldrene?
 
Har ikke overvektige barn (takk og pris!), men kjenner flere som har det og var et selv.

Har ikke diskutert problemstillingen med de jeg kjenner som har overvektige barn. Det er for følsomt, og jeg føler ikke at jeg kan si noe som helst siden jeg selv er sterkt overvektig. [8D] Jeg vet etter hva de selv har fortalt da at de driver og jobber med dette for å begrense problemet. Trener mye på å ikke spise mellom måltidene og på å bruke tid på å kjenne etter om man er mett, osv.. Dette er en veldig fysisk aktiv familie der dette barnet er den eneste overvektige, så det kan ikke være lett for ham, stakkars.. [&o]
 
"Begrense problemet"? Så barna er ett problem? Kjenner at det oser av fordommer å snakke sånn om barn. Når jeg ser på den lange, vakre datteren min, ser jeg ikke noe problem i alle fall. Hun er da den hun er...
 
Jeg har vokst opp med overvektige foreldre(begge er slanke og normale i dag) og vi er 5 søsken,
alle mine søsken, untatt meg (jeg var det en periode) er kraftig overvektige i dag.

Mamma og pappa var så nøye på hva vi skulle få av mat og drikke, vi hadde en "sukkerfri" barndom, masse sunn middag og nærmest
ikke noe "kos" i mat i det hele tatt. Kylling, grønnsaker osv. Vi fikk rosiner eller popcorn uten salt og smør på lørdag.
Kaker og saft fikk vi kun i bursdag.
resultatet ble da at så fort vi ble store nok til å få lommepenger å gå på butikken, kjøpe lunsj i kantina på skolen osv,
ble det bare sukkermat og fet mat, det smakte jo himmelsk og var spennende fordi det hadde vært litt fy fy hjemme!
Jeg husker vi spiste kokosboller, pommesfrites, pasta, sjokoade, potetgull, lefser, og annen dritt HELE tiden!.

Eldste Søster veide 100 kilo da hun var 17, gikk ned til 43 kilo og kraftig anoreksi da hun var 19. Nå er hun på 120 kilo igjen.
Lillesøster veier 170 kilo og er bare 19[&o]
Bror på 23 veier i overkant av hundre.
Og mellom søster veier 140 med bulimi
Jeg veier 60 kilo og stiller i fitness, da jeg var 18, var jeg 100 kilo jeg og(kan jo nærmest kalles en spiseforstyrrelse det og, er hvertfall ganske kontrollfreak når det kommer til kost)

Konklusjonen min er at man skal ha et avslappet forhold til mat, hysteri den elller andre veier tror jeg ikke er noe posetivt,
jeg kjenner hvertfall det knyter seg i meg da jeg leser om disse "sukkerfriefamiliene"
Søskenflokken min er et godt eksempel på at det ikke nødvendigvis funker.
 
Ja for oss er det noe vi tenker på
Her er begge foreldrene overvektige, noe som gjorde at jeg gikk igjenom en slankeoperasjon for 1.5år siden, mannen går nå kurs for å bli opperert også, Har fått bskjed at er han heldig blir han opperert nå til høsten.
Vi er redde for at ungene ska bli som oss, nøye med mat og drikke. At de spiser mest muliug rein mat og grønsaker og salat til maten. Vi er så nøye at ingen av ungene får snop eller annet utenom hvis det ikke er noe spesielt som skjer. Dette er ting vi bare har blitt strengere og strengere med, samme med matmengde der er det vi som bestemmer om de får noe mer mat.
Gutten her er stor for alderen, snakket med hs og desverre så kan helsesøsterene for litte om slike ting i det helle, for rådene vi som foreldre fikk var å gi barne mindre kjøtt og mer poteter noe som er stikk i motstriddene i forhold til den beskjeden vi fikk på overvektsklinikken i Oslo der fikk vi beskjeden at vi heller skulle fjerne poteter, vanlig ris og pasta, bruker heller feberrikt pasta og naturris. Og heller gi mer reint kjøtt og grønsaker og salat en poteter.
Vi er en aktiv familie som er glad i naturen, både mannen min og jeg jakter og vi liker å fiske og sjenerelt fruluftsliv. Dette er noe vi bringer videre til ungene så og si hver helg er vi å går ture ri skog og mark og finner på ting ute.
Så vi får mange komentarer når vi sier til gutten at nei nå får du ikke mer mat,du har spist nok. Ja det gjør vondt i foreldrehjerene når vi sier nei,men vi gjør det for hans sitt beste.
Desverre så har de gener fra 2 familier som slitter med overvekt i min familie så er vi nå 4stk som ska opereres i mannen sin familie blir han nr2 som ska oppereres. Og det er noe legen sa til oss angående gutten, derre kan aldri regne med at han vil være normalvektig men ved at derre gjør det derre gjør nå i forhold til kosthold og ved å lære barne til å bruke kroppen i skog og mark og idrett så har derre gjort det som er best for barne i lengden.
Jentungen er motsatt av sin bror, de spiser det samme som oss, ho er faktisk undervektig i forhold til normalen.
Det som er mest vondt er at en faktiks ofte blir sett ned på til tider av andre foreldre som mener at vi som overvektige foreldre er skyld i at barne er "store" at vi bare putter i ungene "dritt mat", noe som i mange tilfeller ikke stemmer i det helle tatt, blandt mine venner og slikt så er det vi som spiser mest sundt, og de vi kjenner som slitter med overvekt i familien er også veldig nøye med mat
Så hvis det ska gjøres noe så må det mye holdnings endringer i samfunnet og innen helsevesene og at flerre lærer hva som er riktig og etc, for ofte så er det den som er overvektige som mor eller far som kan mest om problemmene . En annen ting som jeg har savnet er faktisk helsepersonel som kan jobben sin i forhold til disse problemmene jeg føler at det er alt for få med riktig kompetanse rundt om kring i landet, det gjør desverre at de som vil ha hjelp ikke får hjelp i mange tilfeller.
 
Jeg tror mange foreldre er litt for opptatt av dette med sukker..
Sukker er langt i fra den eneste faktoren til at man legger på deg!!

Mye av grunnen til den økende andelen med overvektige barn tror jeg må tilskrives at flere og flere tyr til hel/halvfabrikert mat..
 
ORIGINAL: *Meya*

"Begrense problemet"? Så barna er ett problem? Kjenner at det oser av fordommer å snakke sånn om barn. Når jeg ser på den lange, vakre datteren min, ser jeg ikke noe problem i alle fall. Hun er da den hun er...


Jeg tror ikke noen mener barna er et problem. Men overvekt hos barn er et problem. Selvfølglig er man like glad i barna sine uansett vekt,høyde,utseende osv. Men overvekt hos barn har ekspoldert de siste årene, og det er i all hovedsak pga feil/dårlig kosthold og lite aktivitet. Det finnes helt sikkert mange unntak, men i det store og hele er dette problemet. Vi vil vel at dette skal bli tatt tak i?? Fedme alledere barneårene kan føre til mange livstilssykdommer. Jeg synes slik forbygging er et bra tiltak[:)]
 
ORIGINAL: Cinnamon*

Jeg tror mange foreldre er litt for opptatt av dette med sukker..
Sukker er langt i fra den eneste faktoren til at man legger på deg!!

Mye av grunnen til den økende andelen med overvektige barn tror jeg må tilskrives at flere og flere tyr til hel/halvfabrikert mat..


Og lite aktivitet..
 
ORIGINAL: *Meya*

"Begrense problemet"? Så barna er ett problem? Kjenner at det oser av fordommer å snakke sånn om barn. Når jeg ser på den lange, vakre datteren min, ser jeg ikke noe problem i alle fall. Hun er da den hun er...


Skrev ingenting om at barnet var et problem. Jeg skrev at de gjør det de kan for å begrense hans problem med overvekt? Hvordan kan man misforstå det? [8|]
 
Her er både mannen og jeg normalvektige, og jenta vår har alltid vært veldig lita for alderen. Vi har ett normalt kosthold vil jeg si. Kjøtt, fisk, salat, grønnsaker og frukt. Men vi er langt fra så sunne som vi kunne ha vært. Tenker aldri over sukkerinnholdet i maten vi spiser o.l. Jenta kan også få seg en kjeks mellom måltidene en gang i ny og ne. Hun spiser også godis i helgene. Langt fra fanatiske her i gården ;) Men hadde en av oss vært overvektige hadde vi nok tenkt mere over kostholdet, og spist "Sunt".

Kjenner ingen med overvektige barn, så vet ikke om jeg ville ha tatt det opp med dem. Men skulle jenta vår bli overvektig en gang, ville jeg at fagfolk (barnehage, skole, helesøster) skulle tatt det opp med oss. Slik at vi alle kunne jobbet sammen om å hjelpe henne. Vet ikke helt om jeg hadde satt så pris på "velmenende" venner skulle tatt det opp med oss. Som kanskje ikke vet hva vi gjør med "problemet", og mest sannsynlig ikke sitter på kompetanse til å hjelpe oss. De fleste foreldre vet vel at ungene er overvektige? Da er det kasnkje ikke så gøy omandre kommenterer det hele tida da!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp