DesemberGull2♡17&MarsGull2020
Andre møte med forumet
29 år og førstegangs nå.
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Og hva er forskjellen, tror du?Nei, det tror ikke jeg heller. Tenker mer på når man runder 30
Eg va 20 når eg fikk mi eldste, 23 med andre jenta, og no 30 med jente nr 3 [emoji28] Litt meir utfordringa dinna gangen [emoji28]
Det trenger jo ikkje å være alderen, kan være pga. ny partner.. Men dinna gangen har eg for masse fostervann, litt høgt blodsukker( som legen min sa ), det e masse tyngre dinna gangen. Proppa i meg jerntabeletter, sliter likevel med blodtrykksfall, det e kjempe ekkelt og skummelt... Og masse vondere bekken[emoji28][emoji28] Høres jo ut som eg e døden nær[emoji23] Men hadde omtrent ikkje nokke plage i dei to forrige graviditetane[emoji4]Kan jeg spørre hvordan? [emoji85][emoji87]
Det trenger jo ikkje å være alderen, kan være pga. ny partner.. Men dinna gangen har eg for masse fostervann, litt høgt blodsukker( som legen min sa ), det e masse tyngre dinna gangen. Proppa i meg jerntabeletter, sliter likevel med blodtrykksfall, det e kjempe ekkelt og skummelt... Og masse vondere bekken[emoji28][emoji28] Høres jo ut som eg e døden nær[emoji23] Men hadde omtrent ikkje nokke plage i dei to forrige graviditetane[emoji4]
Jeg har lest om dette og dermed lurer jeg på hvor mye av dette stemmer og ikke.
Det jeg vet er at etter fylte 25 som førstegangsfødende så blir man uansett testet for svangerskapsdiabetes uansett om man er overvektig eller ei, og man blir ført opp på en annen måte jo eldre man blir nettopp pga bekymring for mor og barnet.
At barnet har får det bedre om man har en eldre mor er heller ingen selvfølge, det kommer helt an på morsinstinkt, oppfølging, tilknytning og stabilitet i livet.
Jeg opprettet denne tråden fordi jeg ville vite om deres erfaringer og evnt oppfølginger fordi jeg vil ikke bære et barn frem til verden om det er skadelig for barn og mor, det er bare egoistisk og ikke til barnets beste
Som The Grand Ol' Lady på 37-ende året må jeg jo bare legge inn at jeg nok har hatt et lettere svangerskap enn mange andre her inne.
- Null kvalme (Seriøst, INGEN kvalme! Heller ikke i første trimester)
- Ingen bekkenplager
- Ingen svangerskapsdiabetes (i tillegg til at jeg er gammel som metusalem er jeg også asiatisk, så dobbel-risikogruppe)
- Ingen kynnere
- Kjempebra blodtrykk
- Har jobbet 100% frem til tre uker igjen før permisjonen, da gikk jeg ned til 80%
- Så langt ingen strekkmerker (bank i bordet!)
På duo-testen ble risikoen for downs syndrom 1 til 3000, som vel er det som er normalen for tidlig i 20-årene eller noe.
Sliter litt med carpal tunnel syndrom i hendene, og det vanlige med å være ekstra trøtt og sliten, men føler meg egentlig veldig sprek og i god form.
Tenkte bare jeg skulle slenge inn dette som et eksempel på at det går helt fint an å bli gravid lenge etter at man har fylt 30 også.
Samme her! 34 år og er frisk som en fisk!
Hvorfor fokusere på ting som kan gå galt fordi man er over 25 år skjønner jeg virkelig ikke noe av. De aller fleste er over 25 år og det går da vitterlig bra med de aller aller fleste. Det er jaggu ikke bare enkelt å skulle få barn før 25 år heller. Ofte er man mer umoden og kanskje ikke fått tatt en utdanning og funnet ut hva man vil jobbe med.
Jeg skjønner ikke dette fokuset hos ts??
Nei, slapp av og kos dere med graviditeten!!️
For ikke å snakke om å finne kjærligheten. Å finne den man vil dele livet med og få barn med, og at den personen skal føle det samme tilbake, må være noe av det vanskeligste i hele verden. Skjønner faktisk ikke at så mange kan være så heldige så tidlig, jeg.
Det høres ut som en masse tull du har lest desverre. Jeg var 29 med førstemann og hadde ingen problemer eller komplikasjoner gjennom hele svangerskapet og jeg er overvektig i tillegg. jeg jobbet til 3 uker før termin. Nå som jeg har passert 30 så har jeg fått tvillinger, som er friske og fine. Ingen komplikasjoner i dette svangerskapet heller. Det er ikke før man nærmer seg 40 at det er økt risiko for diverse ting ila svangerskapet og man får derfor ekstra oppfølging.Jeg har lest om dette og dermed lurer jeg på hvor mye av dette stemmer og ikke.
Det jeg vet er at etter fylte 25 som førstegangsfødende så blir man uansett testet for svangerskapsdiabetes uansett om man er overvektig eller ei, og man blir ført opp på en annen måte jo eldre man blir nettopp pga bekymring for mor og barnet.
At barnet har får det bedre om man har en eldre mor er heller ingen selvfølge, det kommer helt an på morsinstinkt, oppfølging, tilknytning og stabilitet i livet.
Jeg opprettet denne tråden fordi jeg ville vite om deres erfaringer og evnt oppfølginger fordi jeg vil ikke bære et barn frem til verden om det er skadelig for barn og mor, det er bare egoistisk og ikke til barnets beste
Samme her! 34 år og er frisk som en fisk!
Hvorfor fokusere på ting som kan gå galt fordi man er over 25 år skjønner jeg virkelig ikke noe av. De aller fleste er over 25 år og det går da vitterlig bra med de aller aller fleste. Det er jaggu ikke bare enkelt å skulle få barn før 25 år heller. Ofte er man mer umoden og kanskje ikke fått tatt en utdanning og funnet ut hva man vil jobbe med.
Jeg skjønner ikke dette fokuset hos ts??
Nei, slapp av og kos dere med graviditeten!! [emoji2][emoji111]️
Høres ut som om det er mye tull du har lest desverre. Jeg har lest masse om å være førstegangsfødende og jeg har aldri lest noe av det du skriver om.Jeg har lest om dette og dermed lurer jeg på hvor mye av dette stemmer og ikke.
Det jeg vet er at etter fylte 25 som førstegangsfødende så blir man uansett testet for svangerskapsdiabetes uansett om man er overvektig eller ei, og man blir ført opp på en annen måte jo eldre man blir nettopp pga bekymring for mor og barnet.
At barnet har får det bedre om man har en eldre mor er heller ingen selvfølge, det kommer helt an på morsinstinkt, oppfølging, tilknytning og stabilitet i livet.
Jeg opprettet denne tråden fordi jeg ville vite om deres erfaringer og evnt oppfølginger fordi jeg vil ikke bære et barn frem til verden om det er skadelig for barn og mor, det er bare egoistisk og ikke til barnets beste
Høres ut som om det er mye tull du har lest desverre. Jeg har lest masse om å være førstegangsfødende og jeg har aldri lest noe av det du skriver om.
Jeg var 29 med førstemann og hadde ingen problemer eller komplikasjoner gjennom hele svangerskapet og jeg er overvektig i tillegg. Jeg jobbet til 3 uker før termin uten problemer. Nå som jeg har passert 30 så har jeg fått tvillinger og ingen komplikasjoner gjennom dette svangerskapet heller. Det stemmer at man har økt risiko for diverse komplikasjoner gjennom svangerskap, men økningen er ikke betydelig før man nærmer seg 40, og derfor får de ekstra oppfølging. Hva utvikling angår så tviler jeg sterkt på at det har noe å si om du er over eller under 25 år. Da handler det mer om hva mor gjør som påvirker barnet under svangerskapet, som bl.a alkohol og røyk eller stoff. Og det har ingenting med alder og gjøre.
Sent from my E5603 using BV Forum mobile app
Hvor kan jeg finne det du har lest noe om, så kanskje jeg får litt mer fakta om dette? [emoji5]
Stress og matvarer har også en stor innvirkning på barnets utvikling, noe ikke alle tenker på [emoji6]
Det folk kanskje ikke tenker på er at de tre første månedene i et svangerskap foregår den viktigste celledelingen. Når egget møter sædcellen starter celledelingen og der kan mye gå galt.
Så når vi ikke vet vi er gravide, kanskje drikker, røyker og stresser på jobb som mad-dogs og dytter i oss drittmat, da vet vi ikke hvilken risiko vi utsetter embryoet for.
Jeg synes fokuset på alle feil som kan skje blir litt galt, heller fokusere på å gjøre sitt aller beste for å få et sunt og friskt barn.
Trådstarter har nok begitt seg på litt skjelvende grunn med høygravide damer som er veldig nære å få sine ufødte barn. Kan kanskje bli litt ømtålig tema?
Ja, merker at enkelte kanskje har misforstått hva hensikten med denne tråden var (mulig jeg har formulert meg litt feil også)[emoji57]