Føler meg utnyttet

M

My heart

Guest
Har ei venninne som flyttet herfra for noen år siden..
Hun er fadder på barnet vårt.
Hun tar aldri kontakt og sender aldri en hilsen på bursdagen hans eller en julegave. Ingenting.
Men når hun er her på besøk hos foreldrene, tar hun kun kontakt når sønnen hennes skal besøken sønnen min..
min sønn husker han nesten ikke.
Føler meg så utnyttet. Kun for barnevakt føler jeg.

Når hun bodde her på stedet hadde jeg barna hennes her hele tiden.

Hun kunne invitere seg selv på middag, noe som er hyggelig det. Men i det hun kom inn døra med alle barna på rekke og rad måtte hun ALLTID en snartur på butikken for å kjøpe noe hun hadde glemt, og var gjerne borte i 2 timer. Noe som tar 15 min maks. Gang på gang.. jeg ble sittende her med 5 barn alene..

Når det er sagt har hun aldri hatt mine barn alene uten at jeg er der, for hun orker ikke mange barn

Nå er hun hjemme hos foreldrene, og sønnen hennes har vært mer her enn hos de.

Kjenner jeg er litt oppgitt og lei.

I dag sa jeg nei. At det ikke passet.
 
Noen er sånn. Har en søster som har holdt på sånn gjennom hele oppveksten til barna hennes. Spurte så tilforlatelig om ikke vi kunne passe litt, så ble vi sittende med barna hele dagen/kvelden.
 
Noen er sånn. Har en søster som har holdt på sånn gjennom hele oppveksten til barna hennes. Spurte så tilforlatelig om ikke vi kunne passe litt, så ble vi sittende med barna hele dagen/kvelden.

Det er dårlig gjort. Lite respekt for andre.
 
Fortell henne hvordan du opplever det.

Synes det er litt vanskelig å si fra. Men har hintet litt. Tror hun tar hintet, men hun klarer ikke gjøre noe med det. Hun ser bare hva hun kan få av barnepass, og klarer ikke tilby tilbake.. jeg forventer ikke det. Det er ikke det. Men måten hun bruker andre på.
Men så er hun verdens snilleste på andre måter
 
Synes det er litt vanskelig å si fra. Men har hintet litt. Tror hun tar hintet, men hun klarer ikke gjøre noe med det. Hun ser bare hva hun kan få av barnepass, og klarer ikke tilby tilbake.. jeg forventer ikke det. Det er ikke det. Men måten hun bruker andre på.
Men så er hun verdens snilleste på andre måter
Skriv en mld, på en ok måte, uten å gå rundt grøten. Ikke sikkert hun tar hintet og ser seg selv.
 
Kanskje du kunne snakket med henne og spurt hvorfor? Kanskje hun er sliten/syk/mye alene etc... Og så ville jeg selvsagt sagt hvordan jeg opplever det. At jeg kan stille opp litt, men ikke har kapasitet til å stille opp så mye som du gjør nå.
 
Det der må føles veldig ugreit for deg på så mange måter.
I og med at hun er fadder til sønnen deres, regner jeg med at dere var ganske nære venner på et tidspunkt. Som fler her sier, skriv en melding om hvordan du føler det. Kanskje foreslå at hun kan komme sammen med sønnen sin, slik at dere kan forsøke å ta opp igjen den relasjonen (jeg antar) dere en gang hadde. Da er du ikke barnevakt, men besøk av en venninne med barn.
 
Hvordan har barna det sånn generelt i hverdagen? Hvor mye er mor tilstede?
 
Næmmen herregud. Si ifra da. Masse merkelig folk du har rundt deg altså. Man kan jo begynne å lure litt
 
Noen er sånn. Har en søster som har holdt på sånn gjennom hele oppveksten til barna hennes. Spurte så tilforlatelig om ikke vi kunne passe litt, så ble vi sittende med barna hele dagen/kvelden.
Familie er jo litt annerledes. Men uansett, hvorfor sa dere ja?
 
Familie er jo litt annerledes. Men uansett, hvorfor sa dere ja?

Ikke anderledes i denne sammenheng synes jeg. Det er ikke greit å gjøre dette verken mot venner eller familie.

Fordi hvis vi ikke sa ja, argumenterte hun for at barna klarte seg alene en stund. Så da kunne vi velge mellom å passe barn eller vite at de var alene. Hvilket jeg ikke mente de var gamle nok til.
 
Ikke anderledes i denne sammenheng synes jeg. Det er ikke greit å gjøre dette verken mot venner eller familie.

Fordi hvis vi ikke sa ja, argumenterte hun for at barna klarte seg alene en stund. Så da kunne vi velge mellom å passe barn eller vite at de var alene. Hvilket jeg ikke mente de var gamle nok til.
Den var drøy.. det er jo manipulering
 
Ja. Det gjorde hun mange ganger, så det er ikke bare noe jeg tror dessverre.
 
Jo jeg kontaktet barnevernet til slutt. Det førte bare til at de ikke gjorde noenting. Og at jeg ble utstøtt av familien. Skulle aldri ha gjort det. Bv i Norge er helt på villspor. Det er min erfaring.
 
ville ringt og forklart situasjonen til henne og spurt etter hva hun tenker,... tenker dere har jo vært nære en periode og jeg hadde blitt mer fornærmet for en sms... alternativ ikke svar ja om det ikke passer... men det kan ligge ting bak som du ikke kjenner til?
 
Jo jeg kontaktet barnevernet til slutt. Det førte bare til at de ikke gjorde noenting. Og at jeg ble utstøtt av familien. Skulle aldri ha gjort det. Bv i Norge er helt på villspor. Det er min erfaring.

Ga de ikke beskjed til moren om å ikke dra fra de engang? Eller var bv enig med mor om at de var store nok?

Ikke alltid de får gjort noe om foreldrene nekter og det ikke er noe bevis. Men i en slik sak så er det som regel bare noen samtaler med foreldrene uansett.
 
Back
Topp