Fødselsangsten sniker seg på

Du er ikke svak, du er menneske.
Stå på ditt, bli litt sint. Du kan fks skrive ned hva du mener og føler på forhånd og gi det til jm eller lege. Men det er viktig at du viser følelsene dine! For det er det dem vurderer deg på.

Bortsett fra ukontrollerte tårer som jeg har lett for "å le" bort, er jeg veldig dårlig på å vise følelser. Men må jo prøve da. :(
 
Bortsett fra ukontrollerte tårer som jeg har lett for "å le" bort, er jeg veldig dårlig på å vise følelser. Men må jo prøve da. :(
Jeg er en sånn som gråter når jeg blir glad, gråter når jeg blir sint og gråter når jeg ser noe trist på tv, er helt håpløs.
Men prøv å bli sinna[emoji3] det hjelper for meg.
 
Jeg har alltid vært livredd fødsel. Jeg har ingen traumatiske opplevelser å vise til eller andre ting som årsak, annet enn at jeg alltid har vært livredd fødsel og tanken på fødsel. En lang periode av livet mitt var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle ha barn for fødsel var ikke noe jeg skulle igjennom. Nå sitter jeg her, 34 uker på vei og blir mer og mer livredd for hver dag som går fordi fødsel nærmer seg. Jeg ønsker keisersnitt. Men det er jo tydeligvis ikke noe man bare kan velge.
Var på kontroll hos jordmor i går og hadde samtalen om hvordan en fødsel går for seg og det hjalp IKKE litt en gang på angsten og frykten for fødsel. Faktisk ble det bare verre.
Keisersnitt kom ikke opp i samtalen i det hele tatt, og jeg er ganske blyg av meg når det kommer til å snakke med "ukjente" mennesker, slik at det falt meg aldri naturlig å nevne det heller.

Finnes det noe håp for meg? For Keisersnitt? Hva gjør jeg? Hvem vei går jeg?
Hilsen fortvilet

P.s.
Fordeler/ulemper ved naturlig fødsel vs keisersnitt er ikke hva jeg er ute etter her, det har jeg lest nok om!
Stakkar, det høres ikke greit ut:( du må nok dessverre få sagt fra ordentlig og deretter få snakket om hvordan det skal løses. Synes det var en kjempegod idé å få med seg mannen:) flott måte for han å støtte deg på:) Og jeg kunne gjort akkurat det samme i den samtalen, kan tenke ganske konkrete viktige ting jeg vil ta opp når jeg er hos lege eller i møte feks og så passer det ikke å nevne det, så feier jeg det bare bort.
Lykke til:)
 
Du kan kanskje ta en utskrift av denne diskusjonen med til jordmor? Om det er vanskelig å fortelle og forklare liksom, så er jo mye skrevet ganske tydelig her ;)
 
Skaff deg time til jordmor og få en henvisning til samtale på sykehuset med en gang!
Jeg ignorerte redselen første gang, for det var så mange diskusjoner om ks ved fødselsangst her på forumet. Og det virket som "alle" mente at man var tullete om man krevde ks for fødselsangst som førstegangsfødende. Det ble så kraftig sett ned på. Så jeg tenkte at ingen jordmor ville ta meg på alvor heller. Vel, jeg endte opp med en traumatisk fødsel, og denne gangen har jeg enda mer fødselsangst. Men siden kroppen min ikke tåler operasjoner så godt (gror dårlig og får infeksjoner mm) så ønsker jeg heller ikke ks. Men jeg har fått samtaler med jordmor, og har en liten plan. Og hun skriver om angsten min i journalen. Jeg skal også skrive detaljert om fødsel i et brev jeg skal ta med. Ellers jobber jeg med meditasjon o.l.

For min del kjentes det ikke som det var verdt å unngå komplikasjoner ved ks etter å ha født vaginalt. Opplevde dødsangst. Men på papiret hadde jeg en fin fødsel. Men så klarte jeg heller ikke å kommunisere og si ifra om hvordan jeg hadde det.

Vær åpen om din angst, slik at du kan få hjelp. Ikke gjør som meg og la andres meninger få bestemme over dine behov. Det kan godt hende at du får en fantastisk fødsel, men jeg mener at sjansen for det er større om du er trygg på at de rundt deg vet om din frykt.

Signerer denne!
 
Hei.
Alt ved fødsel skremmer meg. Alt fra når og hvordan vannet går, rier/smerter, nakenhet, fremmede mennesker rundt meg, revning.... Alt rett og slett. Ikke minst det å ikke vite hva når hvor. Ingen kontroll. Alt.
Ja har lest meg godt opp på ks også og vet at det er fare for flere og større komplikasjoner osv. Men inni meg så skriker bare alt etter ks.

Jeg syntes det høres verre ut at noen skulle skjært i meg å dratt en baby ut fra livmoren min, mens jeg var våken...... uff.
 
Ring føde poliklinikk el og be om time med jm/lege der ang fødselsangst. Be de skrive inn i journalen din at du er redd for å føde. Og forbered deg til å fortelle litt om denne redselen eller skriv det ned og ha med deg når du kommer dit. Du må jo aktivt si i fra, ingen kan "lukte" at du er redd for fødselen.

Som regel blir det fødselsforberedende samtaler, men nå har du ikke god tid. Så får mange beskjed om at det er lav terskel for ks i tilfelle fødselsituasjonen blir uutholdelig for deg.
 
Jeg syntes det høres verre ut at noen skulle skjært i meg å dratt en baby ut fra livmoren min, mens jeg var våken...... uff.

Jeg synes ikke det var ille. Men smertene etterpå og det å være sengeliggende og redusert mens jeg hadde en baby å ta meg av var ille for meg. Var verken redd for fødsel eller operasjon. Men smertene etter ks var mye verre og mer "plagsomme" enn rier synes jeg. Adskillelse fra baby osv. Men man er jo forskjellig ift hva man ikke liker/er redd for.
 
Du MÅ fortelle til de hvordan det er! Nøyaktig hvor ille du har det. De kan ikke gjette. Ei venninne av meg ville ikke bli gravid for hun er så redd for å føde. Hun fikk henvisning til Drammen for samtale med jm før hun er gravid, og hun vil trolig få ks, det har de snakket om, men hun skal gå til flere samtaler når/hvis hun blir gravid. Så det går an, men da må du være klokkeklar på hvor ille du har det og ikke tilfeldigvis si "jeg kunne tenkt meg keisersnitt". Lykke til! [emoji1]
 
Jeg syntes det høres verre ut at noen skulle skjært i meg å dratt en baby ut fra livmoren min, mens jeg var våken...... uff.
For noen er det det også. Jeg lå våken da jeg mistet 1 liter blod på bordet og ikke fikk puste, så jeg er helt omvendt. Kan ikke forstå lysten på ks :(
 
Jeg har alltid vært livredd fødsel. Jeg har ingen traumatiske opplevelser å vise til eller andre ting som årsak, annet enn at jeg alltid har vært livredd fødsel og tanken på fødsel. En lang periode av livet mitt var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle ha barn for fødsel var ikke noe jeg skulle igjennom. Nå sitter jeg her, 34 uker på vei og blir mer og mer livredd for hver dag som går fordi fødsel nærmer seg. Jeg ønsker keisersnitt. Men det er jo tydeligvis ikke noe man bare kan velge.
Var på kontroll hos jordmor i går og hadde samtalen om hvordan en fødsel går for seg og det hjalp IKKE litt en gang på angsten og frykten for fødsel. Faktisk ble det bare verre.
Keisersnitt kom ikke opp i samtalen i det hele tatt, og jeg er ganske blyg av meg når det kommer til å snakke med "ukjente" mennesker, slik at det falt meg aldri naturlig å nevne det heller.

Finnes det noe håp for meg? For Keisersnitt? Hva gjør jeg? Hvem vei går jeg?
Hilsen fortvilet

P.s.
Fordeler/ulemper ved naturlig fødsel vs keisersnitt er ikke hva jeg er ute etter her, det har jeg lest nok om!
Det er som å høre meg selv før! Jeg roet meg når jeg så å kjente på kroppen alle forandringene og utviklingen når der nærmet seg. Da tenkte jeg at dette ordner kroppen min opp i. Dette er jeg laget for. Selfølgelig var jeg jo spent da :) Ble satt i gang på overtid og fikk en fin udramatisk fødsel.
Be om lystgass og epidural :)
 
Få jm til å sende henvisning til sykehuset angående fødselsangst, så får du gå i samtaler der :)
 
Det er som å høre meg selv før! Jeg roet meg når jeg så å kjente på kroppen alle forandringene og utviklingen når der nærmet seg. Da tenkte jeg at dette ordner kroppen min opp i. Dette er jeg laget for. Selfølgelig var jeg jo spent da :) Ble satt i gang på overtid og fikk en fin udramatisk fødsel.
Be om lystgass og epidural :)
Lystgass er ikke et alternativ på sykehuset jeg skal føde. Epidural er UAKTUELT! Orker ikke tanken.
 
Lystgass er ikke et alternativ på sykehuset jeg skal føde. Epidural er UAKTUELT! Orker ikke tanken.
Hvorfor sier du det uten å ha prøvd å føde, uten å ha kjent på fødselsmerter?
Du ønsker ks, uten i det hele tatt prøvd å føde.. greit, du vil ha narkose da eller? Siden epidural er "UAKTUELT" sier du... De bruker nemmelig å sette spinalbedøvelse under planlagt ks og spinalrommet er dypere enn epiduralrommet så det er jo det samme bare at de går dypere.

Skjønner ikke heelt hva du egentlig vil....
 
Hvorfor sier du det uten å ha prøvd å føde, uten å ha kjent på fødselsmerter?
Du ønsker ks, uten i det hele tatt prøvd å føde.. greit, du vil ha narkose da eller? Siden epidural er "UAKTUELT" sier du... De bruker nemmelig å sette spinalbedøvelse under planlagt ks og spinalrommet er dypere enn epiduralrommet så det er jo det samme bare at de går dypere.

Skjønner ikke heelt hva du egentlig vil....

Enig
 
Jeg håper du har noen å snakke med:Heartred
Har du prøvd å snakke med fastlegen eller jordmoren din?
 
Lystgass er ikke et alternativ på sykehuset jeg skal føde. Epidural er UAKTUELT! Orker ikke tanken.
Sier som de andre her, skriv ned hvordan du har det og ta det med til lege og jordmor. Jeg var også redd epidural før første fødsel, og ja, det var dritvondt å få den sprøyta. Men det var IKKE så vondt som det var uten, og da den virka var det helt fantastisk :)
Du vet ikke hva du går til, og det er normalt å være redd. Men så redd som det virker som du er, skal du ikke være alene om det. Håper du finner en ordning på det og at du får en fin fødselsopplevelse, uansett om det blir vaginal fødsel eller keisersnitt.
 
For noen er det det også. Jeg lå våken da jeg mistet 1 liter blod på bordet og ikke fikk puste, så jeg er helt omvendt. Kan ikke forstå lysten på ks :(

Hvis man har hatt en forferdelig vaginsl fødsel, så kan man kanskje tenke seg KS selv om det heller ikke er walk in the park :)
 
Back
Topp