Fødselsangst..

[Spire_ønske]

Jeg har fødselsangst etter to veldig tøffe fødsler med mye både smerte og dramatikk. Så med nummer tre ble det KS, og det håper jeg det blir denne gangen også. KS var som å dra på spa sammenlignet med vag. fødsel for min del - men for de fleste er det jo ikke sånn! Jeg var veldig innstilt på å føde barn nr 2 vaginalt også selv etter en veldig fæl opplevelse med første, men var nok bare maks uheldig kombinert med at kroppen min ikke er så god på fødsler. Jeg tåler ellers smerte greit, så smertene i forbindelse med KS gikk helt fint og jeg var raskt på beina igjen.

Når jeg har hatt rier har de gradvis gått fra uregelmessige kynnere til mer og mer regelmessige vonde rier. Og for min del hadde det ikke hatt noe for seg å dra på sykehuset før de var skikkelig vonde, når du er langt forbi det å være i tvil. Jeg har hatt kynnere fra veldig tidlig av med alle barna, og har aldri fått premature rier. Det ville jeg ikke bekymret meg for at skal skje. Fostervannet har måttet blitt tatt hos meg begge ganger.

Når man ikke har noen erfaringer fra før av, så tenker jeg at det beste er å gå inn i fødsel med et åpent sinn, for det er ingen grunn til at ikke du er en av de som skal få en fin fødselsopplevelse. Og uansett hvordan den blir, så blir den ikke noe lettere av å ha gruet seg i mange uker på forhånd, heller det motsatte.

Jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt og ikke bekymre meg, men det er lettere sagt enn gjort. Jeg vet at det ikke blir noe lettere av at jeg går rundt å gruer meg.. Men kan ikke noe for det heller. Jeg prøver og prøver. Hadde vært fint å kunne gå uten bekymringer.

 

[Spire_ønske]

Jeg hadde veldig fødselangst sist og når jeg ble gravid den gang hylgråt jeg av lykke og angst for å føde..ble noen lange mnd..og jeg forberedte meg ved å lese om div smertestillende og fødselsforbredende kurs,hørte ikke på skrekk historier og så ikke på fødepprogrammer...prøvde bare å tenke at det sikkert ville bli så vondt jeg skulle tro jeg ville dø og at det var den verste smerten jeg hadde opplevd..(bare for at jeg ville forberede meg psykisk på smerte)og også at det var en POSITIV smerte..for smerte er jo sjelden positiv,men det er faktisk fødselsmerterjeg skrev fødebrev med alt jeg var redd for,hvilke smertelindring jeg ville ha..og at jeg ville ha det stille,rolig,uten stress og få veiledning under fødsel...når fødselen startet og jeg tilslutt ble innlagt og fikk fødestue var fødselen helt annet enn jeg fryktet,ja det var smertene jeg forberedte,og ja jeg ble litt redd på slutten,men jordmødre er virkelig der for å hjelpe deg og man er i trygge hender..og fødsel er sånn sett ikke farlig!det gikk over all forventning og den følsen man sitter med når baby er ute og man gjennomfører en fødsel er helt ubeskrivelig....og det finnes også smerte som er verre enn fødsel (fant jeg ut når jeg hadde gallestein..)så denne gangen gleder jeg meg nesten litt i steden..for smertene er verdt alt det innebærer å gå gravid og vente når man får verdens beste premieog det viktigste av alt for min del er å fokusere på pusten og hver eneste rie,der og da..pusten kan virke som en slags smertelindring fant jeg ut

Ja, det blir noen lange måneder når man går rundt å bekymrer seg.. Fødeprogrammer ser jeg ikke på lengre, for da blir jeg bare helt kokko i hodet! De fleste sier at fødselssmerter er positive smerter, men jeg klarer liksom ikke å se det nå. Det er jo selvfølgelig positivt når premien er verdens beste, men hvordan jeg skal klare å overbevise hjernen min til det, er en annen sak
Jeg skal huske på det med pusten. Høres ut som det har veldig mye å si for smertene. Satse på det beste

 

[koalababy]

Ja, det blir noen lange måneder når man går rundt å bekymrer seg.. Fødeprogrammer ser jeg ikke på lengre, for da blir jeg bare helt kokko i hodet! De fleste sier at fødselssmerter er positive smerter, men jeg klarer liksom ikke å se det nå. Det er jo selvfølgelig positivt når premien er verdens beste, men hvordan jeg skal klare å overbevise hjernen min til det, er en annen sak
Jeg skal huske på det med pusten. Høres ut som det har veldig mye å si for smertene. Satse på det beste

Forstår godt hvordan du har det med å grue deg..og alt føles som en evighet mens man er gravid..jeg kom heldigvis til et punkt hvor jeg var så lei av å være gravid at jeg på en måte grudde meg mindre mot termin og ville bare få ungen ut dagen før fødselen startet med at vannet gikk hadde jeg også «gitt opp at fødselen startet»og av en eller annen grunn var kroppen klar og hodet mitt var så klar det kunne bli..er helt sikker på det vil gå kjempe bra med deg når fødselen starter og man henter også krefter man ikke visste fantes..det beste i situasjonen er å prøve å jobbe med kroppen med f.eks pusten,kroppen vet godt hva den skalangående smerter så endte jeg opp i badekar som smertelindring og det var fantastiskkanskje det hjelper å gjøre noen helt andre ting du liker fremover så kanskje du slippper å gå å tenke fødsel/grue deg hver dag

 

[koalababy]

Jordmoren sa noe smart til meg som fikk meg til å slappe av underveis,fordi jeg begynte å tvile på hvor lenge jeg ville holde ut(var over halvveis)..og det var å ta en rie av gangen,ikke tenke fremover og bare være der og da og når pausen mellom rien kom klarte jeg å nyte en hel smertefri pause også var det bare å jobbe gjennom neste,en rie betyr en rie mindre nærmere mål dette hjalp meg veldig psykisk underveis..også sluttet jeg og se på klokken!prøv å vær stolt av deg selv allerede nå,for dette skal du klare

 

[Spire_ønske]

Forstår godt hvordan du har det med å grue deg..og alt føles som en evighet mens man er gravid..jeg kom heldigvis til et punkt hvor jeg var så lei av å være gravid at jeg på en måte grudde meg mindre mot termin og ville bare få ungen ut dagen før fødselen startet med at vannet gikk hadde jeg også «gitt opp at fødselen startet»og av en eller annen grunn var kroppen klar og hodet mitt var så klar det kunne bli..er helt sikker på det vil gå kjempe bra med deg når fødselen starter og man henter også krefter man ikke visste fantes..det beste i situasjonen er å prøve å jobbe med kroppen med f.eks pusten,kroppen vet godt hva den skalangående smerter så endte jeg opp i badekar som smertelindring og det var fantastiskkanskje det hjelper å gjøre noen helt andre ting du liker fremover så kanskje du slippper å gå å tenke fødsel/grue deg hver dag

Ja, føles ut som jeg aldri kommer til den dagen jeg skal føde Jeg har vært sykemeldt siden ca uke 8, så du kan tenke deg hvor sakte dagene går hjemme.. Blir rett og slett gal! Vil tilbake i jobb, ha noe å gjøre. Men formen tillater det ikke.. Skikkelig frustrerende!
Gikk vannet hjemme? Ble du redd da? Jeg er så redd for at vannet skal gå mens mannen min er på jobb. Hadde vært typisk det. Huff, jeg høres helt patetisk ut, det ser jeg.. Men hva skal jeg gjøre for å skjerpe meg?
Jeg tenker også å prøve badekar. Men kan man da ha epidural også? For det er noe jeg ønsker.
Jeg strikker om dagen, leser bøker, ser på serier osv. Men tankene kommer likevel... Også er jeg så d***lei av å gå hjemme..

Jordmoren sa noe smart til meg som fikk meg til å slappe av underveis,fordi jeg begynte å tvile på hvor lenge jeg ville holde ut(var over halvveis)..og det var å ta en rie av gangen,ikke tenke fremover og bare være der og da og når pausen mellom rien kom klarte jeg å nyte en hel smertefri pause også var det bare å jobbe gjennom neste,en rie betyr en rie mindre nærmere mål dette hjalp meg veldig psykisk underveis..også sluttet jeg og se på klokken!prøv å vær stolt av deg selv allerede nå,for dette skal du klare

Dette skal jeg virkelig ta med meg videre! Det virker som det står veldig mye på det å puste. Håper jeg får en like flink og samarbeidsvillig jordmor

 

[koalababy]

Ja, føles ut som jeg aldri kommer til den dagen jeg skal føde Jeg har vært sykemeldt siden ca uke 8, så du kan tenke deg hvor sakte dagene går hjemme.. Blir rett og slett gal! Vil tilbake i jobb, ha noe å gjøre. Men formen tillater det ikke.. Skikkelig frustrerende!
Gikk vannet hjemme? Ble du redd da? Jeg er så redd for at vannet skal gå mens mannen min er på jobb. Hadde vært typisk det. Huff, jeg høres helt patetisk ut, det ser jeg.. Men hva skal jeg gjøre for å skjerpe meg?
Jeg tenker også å prøve badekar. Men kan man da ha epidural også? For det er noe jeg ønsker.
Jeg strikker om dagen, leser bøker, ser på serier osv. Men tankene kommer likevel... Også er jeg så d***lei av å gå hjemme..




Dette skal jeg virkelig ta med meg videre! Det virker som det står veldig mye på det å puste. Håper jeg får en like flink og samarbeidsvillig jordmor

Jeg skjønner godt det går sakte siden formen er for dårlig til å jobbe,hadde det sånn etter jeg ble sykemeldt sist og denne gangen har jeg ikke jobb,men føler det er nok å gjøre når vi har en gutt på 2(og formen er ikke så bra) men vet denne gravid tilstanden går overVannet gikk 5 om morgenen når mannen var på jobb og han brukte litt over 1time hjem..jeg ble faktisk ikke redd,bare kjempe spent og glad og litt nervøs,alt på en gang..var veldig spennende..riene begynte ganske med engang,men ikke verre enn menssmerter,så jeg koste meg med frokost,ringte sykehuset og tok en dusjman vet aldri hvordan eller når fødselen starter,men 1.gang så pleier det normalt ikke gå så fort at man ikke har tid til å få mannen hjem før man drar på sykehusetog er det noe som helst man lurer på er det bare å ringe fødeavdelingen!så kan man komme på en sjekk det jeg gjør for at tiden skal gå er å tenke noen «mål» fram,neste er jul og at vi skal på 3d ultralyd..og prøver bruke litt tid og tanker på julegaver og babyutstyr vi skal handle ellers hvis formen er bra innimellom hjelper det å komme seg litt ut,kjøre en tur el lignende har også tenkt å strikke litt fremover!ville også snakket med jordmor og skrevet ned alt som bekymrer deg for det hjelper å sette ord på det om du skulle få en jordmor der kjemien ikke passer så er det lov å be om en annen jordmor!men de fleste jeg har møtt er veldig hyggelige

 

[koalababy]

Tror ikke man kan være i vann etter epiduralen er satt,for da er det kanskje noe mer overvåking som trengs,men eventuelt før man får epidural kan man prøve vann.min «plan» var også epidural,men endte bare med å bli i det deilige varme vannet og veldig glad for det,men hadde alltid muligheten til å si jeg ville ha epidural(det var betryggende nok for meg) og denne gangen er jeg også innstilt på å bare være i vann men det er viktig å føle på hva du selv vil ang. Smertelindringalle opplever smerte så forskjellig!

 

[Spire_ønske]

Jeg skjønner godt det går sakte siden formen er for dårlig til å jobbe,hadde det sånn etter jeg ble sykemeldt sist og denne gangen har jeg ikke jobb,men føler det er nok å gjøre når vi har en gutt på 2(og formen er ikke så bra) men vet denne gravid tilstanden går overVannet gikk 5 om morgenen når mannen var på jobb og han brukte litt over 1time hjem..jeg ble faktisk ikke redd,bare kjempe spent og glad og litt nervøs,alt på en gang..var veldig spennende..riene begynte ganske med engang,men ikke verre enn menssmerter,så jeg koste meg med frokost,ringte sykehuset og tok en dusjman vet aldri hvordan eller når fødselen starter,men 1.gang så pleier det normalt ikke gå så fort at man ikke har tid til å få mannen hjem før man drar på sykehusetog er det noe som helst man lurer på er det bare å ringe fødeavdelingen!så kan man komme på en sjekk det jeg gjør for at tiden skal gå er å tenke noen «mål» fram,neste er jul og at vi skal på 3d ultralyd..og prøver bruke litt tid og tanker på julegaver og babyutstyr vi skal handle ellers hvis formen er bra innimellom hjelper det å komme seg litt ut,kjøre en tur el lignende har også tenkt å strikke litt fremover!ville også snakket med jordmor og skrevet ned alt som bekymrer deg for det hjelper å sette ord på det om du skulle få en jordmor der kjemien ikke passer så er det lov å be om en annen jordmor!men de fleste jeg har møtt er veldig hyggelige

Jeg kan tenke meg at du har mer enn nok å gjøre når du har en liten gutt i tillegg til å gå gravid
Oi! Godt gjort at du klarte å spise frokost OG dusje etter at vannet hadde gått! Det tror ikke jeg kommer til å klare. Kommer vel til å få skikkelig angst og bare sette meg ned på sengekanten og gråte haha Jeg håper virkelig vannet går enten i løpet av en helg eller midt på natta slik at mannen er hjemme HVor lang tid tok det fra vannet gikk, til babyen var ute?

Ja, jeg bruker tid på å finnne ut av julegaver og ting til bebisen. Det er koselig Og i tillegg strikker jeg vognteppe. Spent på hvordan den kommer til å se ut til slutt. Har strikka mye før, men kun skjerf egentlig. Men uansett så er det strikket med kjærlighet
Hva tenker du å strikke? Ja, det å komme seg litt ut hjelper veldig og er nødvendig. Pleier å ta meg en runde i hagen/boligfeltet, men orker ikke lange strekninger.. Men nå som snøen har kommet, tørr jeg ikke.. Redd for å falle. Så da går jeg ekstra runder i huset. Jeg skal snakke mer med jordmor om hvordan jeg har det

Tror ikke man kan være i vann etter epiduralen er satt,for da er det kanskje noe mer overvåking som trengs,men eventuelt før man får epidural kan man prøve vann.min «plan» var også epidural,men endte bare med å bli i det deilige varme vannet og veldig glad for det,men hadde alltid muligheten til å si jeg ville ha epidural(det var betryggende nok for meg) og denne gangen er jeg også innstilt på å bare være i vann men det er viktig å føle på hva du selv vil ang. Smertelindringalle opplever smerte så forskjellig!

Ja, det tenker jeg også. Men kanskje jeg skal vurdere badekar jeg også. Høres jo veldig behagelig og deilig ut. Frister mer enn å ligge på sykesenga

 

[BlackPearl85]

Men jeg tenker hvis jeg plutselig får rier lenge før termin f.eks, hvordan skal jeg gjenkjenne det?

Når riene startet for meg sist gang, så visste jeg at DET var rier. Og det visste jeg fordi jeg klarte ikke å sove når jeg hadde de. De var såpass sterk at det var en glemmesak. Jeg hadde jo hatt kynnere og nedpress og sånne falske rier, men når de kom for alvor så visste jeg det bare.

 

[3.mannpåveg]

For min del har det viktigaste våre å slippe heilt kontrollen. Skjønte fort første gangen at no aner eg ikkje kva som skjer, men det gjer kroppen min. Veldig fasinerande. Fokusere på pust kom heilt naturlig. Har gått ein del på pilates fra før, så kan tenkes at det har hjelpt ifht pusteteknikk, men tenker det kjem naturlig uansett [emoji4] har hatt to raske, men fine fødslar. Første starta med vannavgang på morgonen etter mannen var gått på jobb, men han nådde heim i tide. Andre starta med rier, og vatnet gjekk ikkje før vi var på sjukehuset.

 

[Fruen<3]

Kjenner jeg får gåshud over hele meg når jeg leser ordet "klippet" :-O
Jeg håper virkelig angsten min også forsvinner etterhvert.. Lov å håpe, er det ikke?

Hehe, jeg har troen på at dette klarer du helt fint.
Jeg ble så glad når riene startet, for da viste jeg at babyen var på vei ut. Var så sinnsyk lei av å være gravid på slutten. Gikk tre turer dagen før for å få babyen til å synke litt nedover

 

[Spire_ønske]

Hehe, jeg har troen på at dette klarer du helt fint.
Jeg ble så glad når riene startet, for da viste jeg at babyen var på vei ut. Var så sinnsyk lei av å være gravid på slutten. Gikk tre turer dagen før for å få babyen til å synke litt nedover

Hehe, du var det ja[emoji23]
Var hos jordmor i dag på kontroll. Snakka en del om angsten og føler at det hjalp litt. Hun ba meg lese litt fagstoff om selve prosessen. At jeg får en forståelse for hvordan det begynner, hvordan kroppen reagerer osv. Hun mente at det vil hjelpe når jeg har "fasene" i hodet og da vite hva som skjer når fødselen er i gang.
Jeg har lest en del hittil, men skal lese mer og legge mer vekt på det. Kanskje det vil hjelpe?[emoji85]

 

[Spire_ønske]

Når riene startet for meg sist gang, så visste jeg at DET var rier. Og det visste jeg fordi jeg klarte ikke å sove når jeg hadde de. De var såpass sterk at det var en glemmesak. Jeg hadde jo hatt kynnere og nedpress og sånne falske rier, men når de kom for alvor så visste jeg det bare.

Da satser jeg på at jeg også kommer til å være sikker når de ankommer min kropp.

 

[Spire_ønske]

For min del har det viktigaste våre å slippe heilt kontrollen. Skjønte fort første gangen at no aner eg ikkje kva som skjer, men det gjer kroppen min. Veldig fasinerande. Fokusere på pust kom heilt naturlig. Har gått ein del på pilates fra før, så kan tenkes at det har hjelpt ifht pusteteknikk, men tenker det kjem naturlig uansett [emoji4] har hatt to raske, men fine fødslar. Første starta med vannavgang på morgonen etter mannen var gått på jobb, men han nådde heim i tide. Andre starta med rier, og vatnet gjekk ikkje før vi var på sjukehuset.

Ja, jeg har skjønt at det er viktig å fokusere på pust, så det skal jeg ha med meg.
Håper virkelig vannet ikke går når jeg er alene hjemme[emoji23]

 

[Fruen<3]

Hehe, du var det ja[emoji23]
Var hos jordmor i dag på kontroll. Snakka en del om angsten og føler at det hjalp litt. Hun ba meg lese litt fagstoff om selve prosessen. At jeg får en forståelse for hvordan det begynner, hvordan kroppen reagerer osv. Hun mente at det vil hjelpe når jeg har "fasene" i hodet og da vite hva som skjer når fødselen er i gang.
Jeg har lest en del hittil, men skal lese mer og legge mer vekt på det. Kanskje det vil hjelpe?[emoji85]

Det trur jeg er lurt
Jeg likte å lese litt humoriste saker som ligger tilgjengelig. Det setter en litt mer positiv spinn på opplevelsen

 

[Fruen<3]

Hehe, du var det ja[emoji23]
Var hos jordmor i dag på kontroll. Snakka en del om angsten og føler at det hjalp litt. Hun ba meg lese litt fagstoff om selve prosessen. At jeg får en forståelse for hvordan det begynner, hvordan kroppen reagerer osv. Hun mente at det vil hjelpe når jeg har "fasene" i hodet og da vite hva som skjer når fødselen er i gang.
Jeg har lest en del hittil, men skal lese mer og legge mer vekt på det. Kanskje det vil hjelpe?[emoji85]

Fant en fin artikkel til deg:
https://www.babyverden.no/fodsel/tabuer-ved-fodselen/

Kanskje denne kan hjelpe å gi litt insikt og råd

 

[Spire_ønske]

Fant en fin artikkel til deg:
https://www.babyverden.no/fodsel/tabuer-ved-fodselen/

Kanskje denne kan hjelpe å gi litt insikt og råd

Denne skal jeg lese! Tusen takk for at du tenkte på meg[emoji4]

 

[BlackPearl85]

Har fødselsangst jeg også, selv om forrige fødsel gikk ganske bra. Men jeg revnet litt innvendig og måtte sy, og pga det så har ikke mitt sex liv vært helt det samme som før fødselen. Jeg er redd for at jeg skal gå i gjennom det igjen. Og er generelt redd for selve fødselen.

Merker at jeg har lært meg noen gode pusteøvelser etter fødselen som jeg bruker hver gang jeg f eks er forstoppet og hard i magen. Jeg puster det i gang, eller gjør utvidelsen lettere med pusten. Å gjøre nr to på do kan ikke sammenlignes med å føde egentlig, men det er allikevel ikke så veldig forskjellig heller.

 

[Sozo]

Ja, føles ut som jeg aldri kommer til den dagen jeg skal føde Jeg har vært sykemeldt siden ca uke 8, så du kan tenke deg hvor sakte dagene går hjemme.. Blir rett og slett gal! Vil tilbake i jobb, ha noe å gjøre. Men formen tillater det ikke.. Skikkelig frustrerende!
Gikk vannet hjemme? Ble du redd da? Jeg er så redd for at vannet skal gå mens mannen min er på jobb. Hadde vært typisk det. Huff, jeg høres helt patetisk ut, det ser jeg.. Men hva skal jeg gjøre for å skjerpe meg?
Jeg tenker også å prøve badekar. Men kan man da ha epidural også? For det er noe jeg ønsker.
Jeg strikker om dagen, leser bøker, ser på serier osv. Men tankene kommer likevel... Også er jeg så d***lei av å gå hjemme..




Dette skal jeg virkelig ta med meg videre! Det virker som det står veldig mye på det å puste. Håper jeg får en like flink og samarbeidsvillig jordmor

Jeg skjønner godt at det er frustrerende å gå hjemme og at tiden da virker å stå stille.. synes dog også det virker som om du fyller tiden så godt du kan!

Hva med å forsøke å lage en ukeplan med "aktiviteter" eller oppgaver som du skal gjennom i normal arbeidstid hver uke (uten å være overambisiøs). F.eks: har du en fotoalbum som burde vært laget, ser du skriver at du strikker - hva med å sette deadline på prosjekt, osv. Så er det de aktivitetene du forholder deg til fra 9-16, og tv osv tar du på fritiden? Jeg vet ikke om det hjelper men kanskje en slik rutine og en arbeidsliknende tidsplan kan gjøre at du får flere avbrudd og at det føles som om tiden går fortere?

 

[Spire_ønske]

Har fødselsangst jeg også, selv om forrige fødsel gikk ganske bra. Men jeg revnet litt innvendig og måtte sy, og pga det så har ikke mitt sex liv vært helt det samme som før fødselen. Jeg er redd for at jeg skal gå i gjennom det igjen. Og er generelt redd for selve fødselen.

Merker at jeg har lært meg noen gode pusteøvelser etter fødselen som jeg bruker hver gang jeg f eks er forstoppet og hard i magen. Jeg puster det i gang, eller gjør utvidelsen lettere med pusten. Å gjøre nr to på do kan ikke sammenlignes med å føde egentlig, men det er allikevel ikke så veldig forskjellig heller.

Jeg får frysninger når jeg leser om revning, klipping etc! :-O Høres helt grusomt ut! Er du redd for å ha sex fordi det gjør vondt, eller at du er redd for at det da skal revne igjen?

Det med pusteøvelser må jeg lære meg, for jeg hører gang på gang at det er noe som gjør susen og hjelper veldig. Godt å ha dere på forumet som kan fortelle meg erfaringer som vil hjelpe meg både psykisk og når jeg er i fødsel.