Fødselen

Litjlointa

Forelsket i forumet
Hvordan er det med dere, gruer dere eller gleder dere til fødselen?
Har dere barn fra før? Hvordan var de andre fødslene?

Jeg kjenner jeg er spent på fødselen denne gang, da den forrige tok så lang tid =(
 
Hvordan er det med dere, gruer dere eller gleder dere til fødselen?
Har dere barn fra før? Hvordan var de andre fødslene?

Jeg kjenner jeg er spent på fødselen denne gang, da den forrige tok så lang tid =(

Jeg gruer meg til fødselen. (Er førstegangsfødende). Gruer meg mest fordi jeg ikke aner hvordan rier og smertene kjennes ut og aner ikke hvordan jeg kommer til å takle det. Er også veldig redd for rifter og revning. Redd for å få fysiske varige mén og problemer etter fødselen. Er også engstelig for å bli overlatt alene på sykehuset hvis vi ikke får familierom. Er veldig avhengig av min mann og blir fort veldig stresset av å være alene i ukjente situasjoner og omgivelser.
Gleder meg så klart til å treffe lillegutt i magen og se hvordan han ser ut og til å få alt overstått og slippe å grue meg mer. :)
 
Jeg er førstegangsfødende og gleder meg veldig til fødselen :) Er veldig spent på hvordan forløpet utarter seg selvfølgelig, men tenker at det uansett er ute av mine hender å styre. Håper på en fin opplevelse.
 
Gleder meg til fødsel, litt mer usikker på de første ukene etter det. De var ganske tøffe sist. Forrige fødsel var 38 timer med rier, men likevel en kjempefin opplevelse :)
 
Min første fødsel tok lang tid og andre fødsel tok kort tid.. Kan variere veldig og ingen fødsler er like :)
 
Gleder meg veldig :) Er tredjegangs og har bare god erfaring så ser fram til å oppleve enda en fødsel. Vondt ja, men gud så magisk det er ♥️
 
Tenker mye tanker om det, ja. Eller forløsningen som det blir her.
Her blir det keisersnitt (hasteks med første etter langvarig vannavgang 70,5 t med rier av og på og planlagt ks med nr 2 - begge i full narkose).
Håper at de får til å sette spinalen denne gang så jeg får med meg de første skrikene til baby, få sett babyen helt fersk og alt det der, kanskje få baby opp til meg tilogmed. Da hadde jeg endelig fått være med på de første magiske øyeblikkene det er å få barn :Heartred:Heartred:Heartred
 
Eg er andregangs. Håper fødselen går fortere denne gongen enn med første. Då gjekk det 55 timer frå vatnet gjekk til jenta var ute. Men sjølv om det tok så lang tid så har eg berre positive minner og gler meg til denne fødselen også.

Eg gruer meg til å være vekke frå storesøster. Ho har ikkje hatt barnevakt før så eg er spent på korleis det kjem til å gå.
 
Jeg gruer meg til fødselen. (Er førstegangsfødende). Gruer meg mest fordi jeg ikke aner hvordan rier og smertene kjennes ut og aner ikke hvordan jeg kommer til å takle det. Er også veldig redd for rifter og revning. Redd for å få fysiske varige mén og problemer etter fødselen. Er også engstelig for å bli overlatt alene på sykehuset hvis vi ikke får familierom. Er veldig avhengig av min mann og blir fort veldig stresset av å være alene i ukjente situasjoner og omgivelser.
Gleder meg så klart til å treffe lillegutt i magen og se hvordan han ser ut og til å få alt overstått og slippe å grue meg mer. :)

Dette er jo noe du kan ta opp med jordmor evt på samtalen/innleggelsessamtalen der du forklarer din situasjon og dine tanker. Er lurt å ha med et type "ønskebrev." Iallefall over de tingene som kan kontrolleres som det å få mulighet til familierom, at mannen din er der og slikt. Ville hatt med en kopi av dette brevet til samtalen så ikke du glemmer og har et liggende sammen med de andre papirene dine som du skal ha med til selve fødselen.
Og husk at dersom du og den jordmora du ikke får tildelt får en dårlig kjemi er det også lov å spørre om å bytte, evt få din mann til å si det dersom du er usikker selv. Man er i en veldig sårbar situasjon og da er det viktig at man har en jordmor som følger ditt behov, og de er vant til å bli spurt om å bytte. Det er ikke alle mennesker man kommer overens med. Lykke til :happy:
 
Eg er andregangs. Håper fødselen går fortere denne gongen enn med første. Då gjekk det 55 timer frå vatnet gjekk til jenta var ute. Men sjølv om det tok så lang tid så har eg berre positive minner og gler meg til denne fødselen også.

Eg gruer meg til å være vekke frå storesøster. Ho har ikkje hatt barnevakt før så eg er spent på korleis det kjem til å gå.

Har dere tanker om å ha en barnevakt- prøve på forhånd slik at den personen som skal ta seg av storesøster får en god kjemi med barnet før det plutselig står til? Er det en kjent person for barnet? Bare så ikke alt blir ukjent og nytt for barnet på en gang tenker jeg. :joyful:
 
Har dere tanker om å ha en barnevakt- prøve på forhånd slik at den personen som skal ta seg av storesøster får en god kjemi med barnet før det plutselig står til? Er det en kjent person for barnet? Bare så ikke alt blir ukjent og nytt for barnet på en gang tenker jeg. :joyful:
Ja det er bestefaren som skal være barnevakt. Dei kjenner kvarandre godt og dei skal bruke mykje tid i lag framover. Eg hadde aldri latt ho være heime med nokon ho ikkje var trygg på. Då hadde eg reist på sjukehuset åleine, så fekk mannen være heime.
 
Ja det er bestefaren som skal være barnevakt. Dei kjenner kvarandre godt og dei skal bruke mykje tid i lag framover. Eg hadde aldri latt ho være heime med nokon ho ikkje var trygg på. Då hadde eg reist på sjukehuset åleine, så fekk mannen være heime.
Ja såklart, min gravid-hjerne klarte ikke å koble den måten å gjøre ting på :hilarious: her har jeg to som må tas vare på, men ingen 100% løsning på hvordan det blir enda, alt avhenger av at huleboeren holder seg inne til den blir hentet ut :hilarious:
 
Er førstegangs og jeg gleder meg! Vet jo at det kan gå veldig fort eller treigt, jeg tar det som det kommer:) Svangerskapet har ikke vært av de enkleste, så tenker en fødsel er jo målstreken og er ikke så langvarig :happy: Blir godt å møte den lille da :dummy1::smug:
 
Eg er førstegongsfødande og både gruer og gleder meg. Nemleg fordi eg veit ikkje heilt kva eg går til. Samtidg ser eg skikkeleg fram til å møta gutten :happy:
 
4. fødsel nå, og jeg gruer meg noe veldig. Ikke gode opplevelser fra før, og smerten er så grusom at jeg ikke klarer å tenke på det engang... Dårlige opplevelser rett etter fødsel også, så skal være glad når jeg er noen timer etter fødsel!
 
Gruer meg mer til de første dagene etter fødsel, da de var mye tøffere for meg fysisk enn selve fødselen :smiley-ashamed004 Skal til føden i morgen og snakke med jordmor/overlege for å legge en plan rundt fødselen for å prøve og unngå at ting ender på samme måte :)
 
Back
Topp