Fødsel og pappa/medmor

MammaMassør

Glad i forumet
Hva ønsker du at pappaen / medmor skal bidra med under fødselen?
[emoji173]️[emoji5]
 
Jeg har jo ikke vært igjennom det før så det er jo vanskelig å vite helt.

Men slik jeg kjenner meg selv fra tidligere takler jeg smerte greit, men takler ikke å bli dullet med når jeg hat det vondt og vanskelig, da blir jeg bare dritsur og kanskje en tendens voldelig:hilarious: haha. Jeg takler heller ikke for mye prat når jeg har det vondt.

Jeg tenker at han hjelper meg best ved å være en stille støtte under smerteperiodene, og kanskje litt masasje i korsrygg etc. Og kanskje småprate litt når jeg har «gode» perioder.
 
Han skal som sist tilby meg mat og drikke og ei hånd å holde i. Sist var han også prekestolen min då dei var så frekk å ta den fra meg når eg trengte den mest.. Han måtte holde meg oppe i riene og eg pusta å pesa han rett i ansiktet med den verste ånden noen sinne [emoji23]
 
Dette er vår første så jeg har ingen tidligere erfaringer, men for min del er dette foreløpige tanker:

-At han er tilstedeværende og engasjert
-At han er lydhør ift hva jeg trenger
-At han bevarer ro og fremstår trygg
-At han kan videreformidle diverse til personell hvis nødvendig da han kjenner meg såpass godt og jeg muligens ikke kommer til å være veldig pratsom og informativ selv på det verste
-At han gir meg en hånd å holde i etc og muligens kan massere litt her og der
-At han passer på å få i meg vann f eks
-At han filmer litt innimellom og tar noen bilder
-At han oppmuntrer og er positiv
 
Dette er 4. fødsel vi skal igjennom.. Men de 2 første gikk veldig kjapt, så jeg kan igrunn ikke huske helt hva han gjorde..var helt inni min egen boble.. [emoji28] Med nr 3, for snart 2 år siden var det annerledes..da ble det noen flere timer.. Tror han tenkte at det skulle gå like fort som de andre fødslene, så han tok det ganske rolig..men når det drøyde så tror jeg egentlig han ble veldig usikker på hvilken rolle han skulle ha..ble igrunn mest til at han bare satt i en stol.. [emoji85] Tror vi faktisk vi må ha en liten prat om dette, enda en skulle tro vi var veldig drevne.. [emoji23][emoji85][emoji28]
 
Gi meg vann! Det var en ekstremt stor jobb sist, og han holdt mens jeg drakk av sugerør, hentet nytt vann hver 2. Minutt i en periode, og passet på å alltid ha det klart. Også en som sier jeg klarer det, det ikke er lenge igjen, du gjør det kjempebra osv. En hånd å holde i. Også veldig fint å ha han etterpå som husker ALT, mens jeg selv husker en liten ting her og der.

Denne gang har han fått beskjed om å ikke svare «du har ikke noe valg nå...» når jeg sier «jeg klarer ikke mer». Ble liiiitt irritert på det svaret sist :hilarious:
 
Vi har en fødsel bak oss for 9 år siden. Så det er heldigvis mye vi har glemt. [emoji23][emoji23]

Pappaen her skal få massere korsryggen. Hardt! [emoji38] Sist så bare puset han og da ble jeg kjempe sur og beordret ham i en stol, typ: «sitt der borte i hjørnet og hold kjeft». [emoji33]
Og han skal få passe på næringsinntaket mitt. Drikke, spise noe lite evt drikke næringsdrikke.
Sist hadde jeg ikke spist på 2 døgn og drukket minimalt.
 
Jeg trenger han til å holde meg i hånda og distrahere meg med prat når de skjærer meg opp. Må si jeg gruer meg til KS. «Fordelen» med hastekeisersnitt etter et langt forsøk på vaginal fødsel er at man er så trøtt, sliten og lei... og ikke minst klar til å få ungen ut. Nå blir det jo mye mer kontrollert og jeg er mye mer til stede, og jeg har jo operasjonsskrekk! Uææ.
 
Back
Topp