Fødsel med sykehusangst og fobi mot blod og sprøyter..

[frupingvin]

Heisann

Er det noen her som har sykehusangst som har fødd? Jeg har veldig ekstrem angst for sykehus. Bare jeg går inn på legekontoret så blir jeg svimmel og kvalm av lukten og omgivelsene. I tillegg har jeg ganske kraftig fobi mot blod og sprøyter og har besvimt flere ganger bare ved å snakke om det..

Hvordan gjennomfører man et svangerskap og en fødsel da?

 

[CecilieR]

Jeg har nok ikke like kraftig sukehusangst som det du har, men slet veldig mye med tanken på å føde på sykehus da jeg aldri har taklet sykehus så veldig bra. Til meg så ble hjemmefødsel løsningen. Alt var mye roligere og ble gjort på mine premisser samt at jordmor var der for meg og gikk aldri av med vaktskifte. Faren fikk også ha en mye større rolle i selve fødselen og var med på alt og vi fikk være helt i fred etter selve fødselen

 

[Gullfisk]

Jeg har ikke slik angst som du har, men jeg vil råde deg til å prate med en jordmor om det.
Hun kan nok hjelpe deg og gi deg råd for hva du kan gjøre og hvordan du kan gå fram med angsten din.

Lykke til!

 

[Fruen<3]

Det kan være lurt å snakke med sykehuset. Det er fullt mulig å få komme på besøk og se.
Og mange sykehus har føderom som er veldig lite likt et sykehusrom. KK i Bergen gar jo Storken, der er det en vanlig seng og lite sykehus aktig.

Et annet tips er å skrive et fødebrev. Det kan hjelpe deg med at jordmødrene vet om din angst.


Jeg hater sprøyter, svimer veldig fort av når jeg ser en. Det forsvant med riene, da var ikke det viktig i det hele tatt. All angst forsvant.

 

[frupingvin]

Jeg har nok ikke like kraftig sukehusangst som det du har, men slet veldig mye med tanken på å føde på sykehus da jeg aldri har taklet sykehus så veldig bra. Til meg så ble hjemmefødsel løsningen. Alt var mye roligere og ble gjort på mine premisser samt at jordmor var der for meg og gikk aldri av med vaktskifte. Faren fikk også ha en mye større rolle i selve fødselen og var med på alt og vi fikk være helt i fred etter selve fødselen

Jeg har tenkt tanken på hjemmefødsel, men får man lov til det som førstegangsfødende?
Har litt katastrofetankegang også så kan hende det ville vært mer uttrygt i forhold til tanken på at noe kan gå galt. Hm, hm.. Mye å tenke over

 

[frupingvin]

Det kan være lurt å snakke med sykehuset. Det er fullt mulig å få komme på besøk og se.
Og mange sykehus har føderom som er veldig lite likt et sykehusrom. KK i Bergen gar jo Storken, der er det en vanlig seng og lite sykehus aktig.

Et annet tips er å skrive et fødebrev. Det kan hjelpe deg med at jordmødrene vet om din angst.


Jeg hater sprøyter, svimer veldig fort av når jeg ser en. Det forsvant med riene, da var ikke det viktig i det hele tatt. All angst forsvant.

Takk for gode råd Godt å høre at sprøyteskrekken forsvant med riene. Jeg ser for meg at det vil skje, men har aldri opplevd en fødsel så jeg vet jo ikke.
Vet ikke engang om det er fysisk mulig å besvime av angst for blod og sprøyter under en fødsel? Den angsten går på underaktivering, at man går i en 'flight' modus, så for å ikke besvime må man pumpe seg opp igjen og aktivere kroppen, men under en fødsel er jo kroppen veldig aktivert. Det må jeg spørre legen om..

 

[CecilieR]

Jeg har tenkt tanken på hjemmefødsel, men får man lov til det som førstegangsfødende?
Har litt katastrofetankegang også så kan hende det ville vært mer uttrygt i forhold til tanken på at noe kan gå galt. Hm, hm.. Mye å tenke over

Det vil alltid være noen leger eller jordmødre som påstår at det ikke er trygt for førstegangsfødende, men det er de med lite informasjon og smålig med frykt for det selv som mener. Jeg fødte begge mine hjemme og kjenner en del som har gjort det fra deres første og.
Angående katastrofetenking og utrygghet, så er det verre å føde for fosteret og kroppen din om du er føder et sted hvor du er i konstant frykt og føler deg utrygg og stresset.

Du kan sende pm til meg om du har lyst til å prate mer om det

 

[frupingvin]

Det vil alltid være noen leger eller jordmødre som påstår at det ikke er trygt for førstegangsfødende, men det er de med lite informasjon og smålig med frykt for det selv som mener. Jeg fødte begge mine hjemme og kjenner en del som har gjort det fra deres første og.
Angående katastrofetenking og utrygghet, så er det verre å føde for fosteret og kroppen din om du er føder et sted hvor du er i konstant frykt og føler deg utrygg og stresset.

Du kan sende pm til meg om du har lyst til å prate mer om det

Må si at det høres veldig fristende ut å kunne føde hjemme. Vil tro at man får en helt annen opplevelse enn på et sykehus

Kan jeg spørre hvordan oppfølgingen var i forkant av fødselen? Fikk du bli godt kjent med din jordmor? Og hvor finner man jordmødre som tilbyr hjemmefødsler?

 

[CecilieR]

Må si at det høres veldig fristende ut å kunne føde hjemme. Vil tro at man får en helt annen opplevelse enn på et sykehus

Kan jeg spørre hvordan oppfølgingen var i forkant av fødselen? Fikk du bli godt kjent med din jordmor? Og hvor finner man jordmødre som tilbyr hjemmefødsler?

Det er veldig rolig og avslappende ja lurt å søke opp på nettet for å finne ut om en hjemmejordmor dekker kommunen du bor i, eller kan du sjekke opp 'folk for hjemmefødsel' på fb og spørre der(de aller fleste hjemmejordmødre er der inne). Du kan velge å dra til hjemmejordmoren på alle de vanlige kontrollene, da blir både du og barnefar godt kjent i god tid, i tillegg til at du vil få oppfølging etter fødselen i et par uker og. Jordmoren jeg hadde med begge mine hadde også en doula(fødselshjelper) til følge. Henne leide jeg fødekar av og hun bidrar med alt av det praktiske inkludert rydding, vasking og matlaging etter fødsel. Det er selvfølgelig varierende praksis fra jordmor til jordmor og det er ikke alle som har doula til følge. Men doula kan du leie inn selv og også ha med på sykehusfødsel om ønskelig

 

[SingerAlite]

Jeg har sykehusangst i den grad at jeg som voksen person ser helst at samboer er der med meg 24/7 eller at mamma er der (jeg skjelver og gråter de største krokodille tårene og jeg blir helt stille, svarer ikke når noen snakker til meg eller noe, jeg bare ser på de med den største frykten i blikket) [emoji14] men jeg har blitt så dårlig behandlet av leger og sykepleiere under innleggelse... Det sitter langt i meg å bli innlagt. Nåler og blod har jeg null problemer med med mindre det er poden som blør eller skal bli stukket da svimer jeg av...

Snakk med sykehuset, ha med deg noen du føler deg trygg på, vær ærlig og åpen fra starten av.
Jeg ble så på tuppene stresset at sykehuset sendte meg hjem for å hvile der i stedet for å trigge noe prematurt tull etter å ha stoppet det 2 ganger [emoji14]

 

[Blu-Ray]

Heisann

Er det noen her som har sykehusangst som har fødd? Jeg har veldig ekstrem angst for sykehus. Bare jeg går inn på legekontoret så blir jeg svimmel og kvalm av lukten og omgivelsene. I tillegg har jeg ganske kraftig fobi mot blod og sprøyter og har besvimt flere ganger bare ved å snakke om det..

Hvordan gjennomfører man et svangerskap og en fødsel da?

Ja, jeg fikk en psykolog til å skrive et brev jeg tok med meg, som ble lagt inn i journalen min så alle som skulle ha noe med meg å lese måtte lese brevet. Det var veldig lurt, anbefaler deg det samme!

 

[Fruen<3]

Takk for gode råd Godt å høre at sprøyteskrekken forsvant med riene. Jeg ser for meg at det vil skje, men har aldri opplevd en fødsel så jeg vet jo ikke.
Vet ikke engang om det er fysisk mulig å besvime av angst for blod og sprøyter under en fødsel? Den angsten går på underaktivering, at man går i en 'flight' modus, så for å ikke besvime må man pumpe seg opp igjen og aktivere kroppen, men under en fødsel er jo kroppen veldig aktivert. Det må jeg spørre legen om..

Jeg så minimalt med blod når jeg fødte sist.
Kan vell nesten ikke huske at jeg så noe som helst Så det er ikke alltid så blodig og ekkelt for den fødende

 

[frupingvin]

Jeg har sykehusangst i den grad at jeg som voksen person ser helst at samboer er der med meg 24/7 eller at mamma er der (jeg skjelver og gråter de største krokodille tårene og jeg blir helt stille, svarer ikke når noen snakker til meg eller noe, jeg bare ser på de med den største frykten i blikket) [emoji14] men jeg har blitt så dårlig behandlet av leger og sykepleiere under innleggelse... Det sitter langt i meg å bli innlagt. Nåler og blod har jeg null problemer med med mindre det er poden som blør eller skal bli stukket da svimer jeg av...

Snakk med sykehuset, ha med deg noen du føler deg trygg på, vær ærlig og åpen fra starten av.
Jeg ble så på tuppene stresset at sykehuset sendte meg hjem for å hvile der i stedet for å trigge noe prematurt tull etter å ha stoppet det 2 ganger [emoji14]

Haha, kjenner meg igjen Føler liksom at jeg er for gammel for å ligge å grine når jeg må på sykehuset eller ta stikk i fingeren hos legen.. Føles litt feil å ligge hikstende på benken og fortelle sykepleieren at "ja, dette er ektemannen min som er med meg i dag..

Men kan jeg spørre hvordan du takler det i forhold til når barnet ditt må på kontroll eller til legen? Tenker i forhold til det å besvime. Ser for meg at det er mannen som må bli med på vaksineringer og kontroller i fremtiden her

 

[SingerAlite]

Haha, kjenner meg igjen Føler liksom at jeg er for gammel for å ligge å grine når jeg må på sykehuset eller ta stikk i fingeren hos legen.. Føles litt feil å ligge hikstende på benken og fortelle sykepleieren at "ja, dette er ektemannen min som er med meg i dag..

Men kan jeg spørre hvordan du takler det i forhold til når barnet ditt må på kontroll eller til legen? Tenker i forhold til det å besvime. Ser for meg at det er mannen som må bli med på vaksineringer og kontroller i fremtiden her

Blir jo som en forsvarsløs baby der.. det er helt forferdelig flaut

Samboer hadde poden på fanget under stikk jeg blokkerte stikkeplassen fra synsfeltet og snakket med sønnen min og fortalte han hvor tøff han var. Er en gang jeg måtte gå alene med han og siden jeg blir såpass dårlig (jeg svimte av første stikket han fikk og det svartnet for meg andre gang, men var fortsatt til stede), så kom det en assistent inn og tok han på fanget i stedet. Jeg fikk trøste etter stikket *dårlig mamma*

Legekontor går greit, legevakt er ok, sykehuset derimot... innleggelse av meg selv?! Nei.. jeg godtar legekontor i den forstand at jeg vet det ikke står en seng rundt hjørnet med navnet mitt på jeg kan dra hjem etter 10 minutter snikksnakk med en hyggelig kar? Ble litt mildere i hysteriet etter poden var født.. gikk ganske bra opp for meg at leger er flinke på å redde liv.. og det er en bra ting..

Men selv hvor pinlig det kan oppleves, så er frykten reell der og da.. følelsesmessig lamslått rett og slett. Da er det greit at de som tar hånd om deg er klar over reaksjonene dine og hvor de stammer fra. Jeg var åpen om ekstrem sykehusskrekk til alle jeg møtte av helsepersonell, og jeg gråt mens jeg fortalte grunnen. Jeg var redd for å bli dårlig behandlet, igjen.. de tok hensyn og gjorde hele opplevelsen positiv jeg får fortsatt totalt løsninger når jeg setter en fot innfor sykehusets vegger, men den innleggelsen var en fin erfaring.