Ettersamtale

[Maur Asto]

Hei
 
Nå er det bare noen små timer til vi skal på ettersamtale på sykehuset. Der får vi svar på fostervannsprøve og obduksjon, men prøver å tenke positivt at de sikkert ikke fant noe mer enn det vi vet var feil ved Milli. Men Gud altså, det er jo dette vi har grudd oss til siden Milli ble født 29. juli. Syns det har vært veldig lenge å vente. Og jeg gruer meg til å dra tilbake igjen og møte samme lege som fortalte at den lille skatten som levde og sparket inni meg ikke hadde noen sjans i livet. Kjenner tårene presse på bare ved tanken.
 
Ikke det at det har noe med saken å gjøre, men tanta kom på besøk i går i den første prøveperioden etter fødselen. Hadde et lite håp om at det allerede skulle være en ny på gang, men man må jo bare prøve igjen. Klarer ikke helt å la vær å tenke på at jeg skulle ha vært 27+2 i dag...
 
Kommer inn og forteller resultatet senere i dag. Var det mange av dere hvor de fant flere ting?

 

[FruMel...]

Lykke til i dag,håpar de får eit svar de kan leve med,me fekk desverre aldri nokon skikkelig grunn til kvifor guten vår døde,men min grunn er at han rett og slett ikkje var klar for oss,men kansje er det han som kjem no???
Du trur kansje at eg har tulleruske tankar men da meste går igjøno hovudet når noko sånt har hendt ein..............
 
klem...................

 

[Reduce]

herlighet så trist[:(]
lykke til i dag, og håper du får en spire i magen snart.
[:(]

 

[edvine]

Dere får ha lykke til!!!
Har akkurat vært i ettersamtale selv(12.sept)
Grudde meg jeg også, men det gikk grei!
Litt trist var det jo så jeg felte noen tårer den dagen ja![:(]
Men det er jo naturlig.
Jeg fikk heller ikke noe ordtlig svar annet enn at morkaken løsnet,
og at Cebastian døde av mangel på surstoff.
 
Masse lykke til fra meg!!

 

[Angelicas mamma]

så forferdelig trist og høre.. lykke til i dag da:)

 

[Maur Asto]

Åhhhhh! Da var ettersamtalen overstått. Og det gikk bra!
 
Måtte vente en halvtime på sykehuset og det var ikke små mager på de andre som satt og ventet. Kjente et lite stikk i, og skulle ønske vi kunne spole tilbake til sist vi satt og ventet der, og gjort om på beskjeden vi fikk. Men sånne ønskedrømmer går jo aldri i oppfyllelse...
 
Da vi endelig kom inn til legen var jeg så nervøs at jeg holdt på å kaste opp, og tårene stod i halsen. Så da legen sa at ingen av prøvene viste noe annet enn det vi allerede visste - at Milli hadde acrani. Så sprakk klumpen og tårene fosset. Tror han syntes det var en litt rar reaksjon, men jeg fikk stammet fram at jeg ble så inderlig lettet. Ingen kromosomfeil, ingen ulumskheter som kan påvirke neste svangerskap. Ingenting! Bare ren og skjær uflaks fra naturen sin side. En type uflaks som i 99% av tilfellene ikke vil ramme oss igjen. Phuu..... ÅÅ jeg har ikke ord for hvor lettet jeg ble. Herlig! [:D]
 
Hadde masse jeg egentlig ville spørre om eller kommentere, men jeg bare hulket. Mannen min fikk i hvert fall sagt at vi er veldig godt fornøyde med det drøye døgnet vi var innlagt i forbindelse med fødselen. Og det kjennes godt ut. Så får alle de andre spørsmålene mine vente til en annen anledning.
 
Legen sa at vi nok snart kom til å bli gravide igjen, og han ville se på den nye i uke 11-12, for da kunne han si helt sikkert om den nye hadde det Milli hadde eller ei. Men jeg kunne få tidligere ultralyd hvis jeg ville det og, bare for å få bekreftet at det er noen der og at den lever. Men den tid den glede... [:)]
 
Var innom graven til Milli og snakket masse med henne.
 
Nå er vi virkelig klare til å prøve på nytt. Gleder meg masse! Åh - for en lettelse!

 

[edvine]

Kjekt og lese at det gikk fint på ettersamtalen[:)]
Glad på dine vegne!
Har tenkt masse på deg i dag nemlig.
Lykke til videre med prøvingen[:)]
 
Klem.

 

[Iduna]

Så godt å høre!!

Skjønner godt den reaksjonen din, var sånn selv da vi var på etterkontroll... Bare det å være der var tøft.