Det er litt tøft å være mamma om dagen. Lille har det kjempfint tror jeg, men jeg har virkelig fått kjenne på mine egne fysiske begrensninger den siste måneden. Jeg visste veldig godt på forhånd at det kom til å bli krevende, men det er kjipt likevel. Var jo utrolig heldig under svangerskapet og hadde mye mindre vondt i kroppen enn det jeg vanligvis har og var generelt i veldig god form sammenlignet med hva som er normalt for meg, men nå tror jeg den positive effekten har gått helt bort. Og det er mye arbeid å ta seg av en liten baby. Prøver å finne en balanse mellom ro og aktivitet som fungerer, det er så klart ikke bare bare, men tipper det er enklere nå enn det vil bli. Heldigvis har min kjære en jobb som gir han mulighet til å hjelpe til ganske mye.
Å passe på tankene er nok det som er den største jobben. Være her og nå, ikke sammenligne meg med andre, la "skulle" og "burde" gå, men fy det er vanskelig!