Et risikosvangerskap

Så fantastisk fint skrevet! Kjenner meg så igjen i det du skriver og du får det frem på en virkelig flott måte både det som er tøft og det som er bra :Heartred God påske :)
 
Så fantastisk fint skrevet! Kjenner meg så igjen i det du skriver og du får det frem på en virkelig flott måte både det som er tøft og det som er bra :Heartred God påske :)

Takk :)

Her går det unna! De to siste ukene har det skjedd så utrolige mye med den lille babyen vår. Nå er han blitt ti, snart elleve uker gammel. Han begynte å rulle rundt og "stikke av" fra teppet på gulvet da han var ca åtte uker så jeg skaffet meg en lekegrind så jeg kan føle meg litt tryggere når jeg må gå ned i vaskekjelleren og på tørkeloftet. Siden da har det vært den rene utviklings- og kjøpefesten her. Han har ikke lenger det samme behovet for å være nær hele tiden, han gråter mye mindre og kan til og med sovne av seg selv, men det skjer helst på dagtid, når kvelden kommer må vi gjerne bysse litt. Det er unektelig veldig deilig å ikke gå med sjal eller sele hele tiden, men jeg tenker på den perioden hvor jeg måtte det som en fin tid. Vi har endelig somlet oss til å få tak i en skikkelig babygym (før hang vi leker under bordet) og impulskjøpte samtidig en ny uro til å ha på lekegrinden, i tillegg har jeg funnet litt klær og leker til ham på finn og bestilt sommerdyne til voksiposen for den har blitt alt for varm å bruke som den er nå, pluss, pluss, pluss... Vi har jo ikke verdens største leilighet, så det føles litt som om alle tingene hans begynner å ta over leiligheten, at en liten baby skulle bruke så mye plass hadde jeg aldri drømt om..

Lille har tidligere ikke skjønt helt vitsen med å løfte på hodet når han blir lagt på magen, men nå når han har fått mer kontroll på armene sine løste det seg plutselig og nå virker det nesten som om han synes han ikke får løftet seg høyt nok, denne gutten vil opp og frem! Han ser og ser rundt seg, særlig lampene våre og bildene på veggene er han interessert i, og uroene og lekene sine selvsagt. Han "snakker" fremdeles veldig mye, både til oss og når han ligger for seg selv, jeg tror han kommer til å bli en skikkelig skravlebøtte! Vi leser hver dag og det er jeg sikker på at han liker veldig godt. Det er også veldig morsomt for oss for han hermer etter ord/lyder som blir gjentatt ofte, særlig dyrelyder. Mjau kan han si helt klart og tydelig, men han gjør det bare når vi leser i en bestemt bok. Musikk bryr han seg derimot - til sin mors store forskrekkelse - ikke noe særlig om.
 
Det er litt tøft å være mamma om dagen. Lille har det kjempfint tror jeg, men jeg har virkelig fått kjenne på mine egne fysiske begrensninger den siste måneden. Jeg visste veldig godt på forhånd at det kom til å bli krevende, men det er kjipt likevel. Var jo utrolig heldig under svangerskapet og hadde mye mindre vondt i kroppen enn det jeg vanligvis har og var generelt i veldig god form sammenlignet med hva som er normalt for meg, men nå tror jeg den positive effekten har gått helt bort. Og det er mye arbeid å ta seg av en liten baby. Prøver å finne en balanse mellom ro og aktivitet som fungerer, det er så klart ikke bare bare, men tipper det er enklere nå enn det vil bli. Heldigvis har min kjære en jobb som gir han mulighet til å hjelpe til ganske mye.
Å passe på tankene er nok det som er den største jobben. Være her og nå, ikke sammenligne meg med andre, la "skulle" og "burde" gå, men fy det er vanskelig!
 
Last edited:
Back
Topp