Erfaring med depresjon og fødselsdepresjon?

lavitaebella

Andre møte med forumet
Hei
Lurer på om det er noen her med erfaring i forhold til å ha slitt med angst/depresjon i oppvekst/før en ble gravid og så fått en fødselsdepresjon?

Vet ikke hvor jeg skal begynne, men har selv hatt en traumeoppvekst, som har satt sine spor. Slet mye i ungdomsårene, og i tidlig voksen alder med angst, depresjon ect. Siste årene tatt både høyere utd + videreutdanning, og vært stabil psykisk sett. Fortalte dette til jordmor ved første kontroll, men opplever nå et veldig stort fokus på min psykiske helse. Ikke for å klage, men syns nesten det kan bli litt mye- ofte bruker hun store deler av timen til å snakke om det, og greit nok det, men jeg vil jo snakke om det som er svangerskapsrelatert også. Kan som alle andre kjenne at jeg har tunge dager, men sånn psykisk sett syns jeg det går relativt greit om dagen egentlig. Men jordmor er veldig opptatt av å henvise meg videre til psykisk helseteam i kommune, samt at hun til stadighet uttrykker sin bekymring for at jeg skal få en fødselsdepresjon. Nesten så ofte at jeg føler at det er forventet av meg at jeg får det. I tillegg sa hun i dag at hun ønsket at jeg skulle være på barselsavdelingen etter fødsel, og ikke på hotellet, slik at vi skulle ha noen rundt oss. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke alt dette, men syns det er overdrevet mye fokus på, så lurer på om det er noen andre her men likende erfaringer?
 
Hei.
Vil bare begynne med å si: så trist at du føler at hun har så mye fokus på deg og ikke like mye på selve svangerskapet.

Jeg kan ikke si så mye,men jeg kan fortelle litt om hvordan jeg har det,så,kanskje det hjelper deg litt.

Jeg kan ikke helt forstå hvorfor hun ønsker at du ikke skal bo på hotellet,det må jo være opp til deg å avgjøre når den tid kommer.

Jeg har fått diagnosen fødselsdepresjon,men min ble oppdaget sent for barnet var vell 3-4månder når min helsesøster innså hvordan jeg egentlig hadde det. Og hun henviste meg til kommune psykolog,og det har vært hjelp i det.
Vi snakket/snakker om ting som har skjedd før jeg ble gravid og hvordan jeg har hatt det etterpå. Så jeg har vell skjult over tid hvordan ting egentlig har vært.

Det sies jo at personer som har hatt depresjon tidligere er mer utsatt for å få det i svangerskap/etter fødesel men så er det jo vell 15% av alle som får en fødselsdepresjon.

Om det er flere jordmødre der du bor,kan du jo høre om det er mulighet å bytte? Eller si det til henne at du syns hun er litt for opphengt i din helse (selv om det er vell og bra at hun er det) men at det blir litt mye av det.

Personlig skulle jeg ønske jeg var tiligere åpen om mine plager/tanker men man vet jo ikje helt hva som er greia.

Men jeg ønsker deg masse lykke til,og håper du slipper å få fødselsdepresjon,og at jordmor tar seg litt sammen og at svangerskapet kan være mer i fokus neste gang du skal dit. ☺
 
Sender deg masse gode klemmer og ville nesten ha enten revurdert hele samarbeidet med JM eller sagt skikkelig ifra til henne om det er slikt du føler det, for slikt skal det jo så absolutt ikke være:Heartblue Mange gode klemmer din vei

Hva som skjer eller ikke skjer er det ingen som vet, dette må man nesten bare ta som det kommer:Heartred
 
Hei
Lurer på om det er noen her med erfaring i forhold til å ha slitt med angst/depresjon i oppvekst/før en ble gravid og så fått en fødselsdepresjon? [...]


Det er dessverre veldig mye større sjanse for å få en fødselsdepresjon når man har vært/er deprimert fra før av, og det er veldig lurt å komme det i forkjøpet med terapi, så ta imot det om du får det tilbudt! :)

Så kan du si ifra at du ordner dette med terapeuten, og at du vil snakke om andre ting med jordmor.
Du trenger ikke gå til jordmor om du ikke vil heller. :)

Jeg var veldig "kjepphøy" og trodde at jeg kom til å se tegnene på en depresjon, fordi jeg hadde hatt det før, men det var først i retrospekt at jeg så at jeg hadde en skikkelig fødselsdepresjon.
(Og jeg har GOD oversikt over min egen psykiske helse.)
Man blir blind, og utmattelsen av å ha en baby kan overskygge ens egen evne til å se hvordan ting egentlig er.
 
Back
Topp