Er så trist og lei...

Angel89

Glad i forumet
Novemberlykke 2018
Junilykke 2020 ♡
Jeg klarte ikke la vær å holde det hemmelig for mamma denne gangen heller. Sambo ønsket ikke at jeg skulle si noe men jeg sprakk. Han føler han må fortelle foreldrene sine også...
Føler jeg må ha noen å prate med under svangerskapet. Det blir nok litt i sjul, for han vill bare være sikker på at det går bra denne gangen før han forteller sine. Føler meg veldig dårlig på å juge om akkurat det.. Har aldri jugd til samboeren min før.. Jeg trenger bare noen å prate med..
 
Syns ikke du skal føle det sånn..
Jeg har også sagt det til mamma uten at kjæresten vet noe...:)
Syns vi har FULL rett til det... det er tross alt vår kropp ting skjer med..!
 
Syns ikke du skal føle det sånn..
Jeg har også sagt det til mamma uten at kjæresten vet noe...:)
Syns vi har FULL rett til det... det er tross alt vår kropp ting skjer med..!
Godt å høre at vi har flere. [emoji173]Tror nok det er bare vi mødre som føler så mye mere på det enn mannfolka. Nå har jo ikke sambo noe barn fra før heller. Så er ikke så lett å snakke med han om all ting heller.
 
Synes heller ikke du skal føle det sånn. Klarte heller ikke å holde det hemmelig for mamma. Jeg har vært kjempe redd det skulle gå galt denne gangen også, da er det godt å kunne ringe mamma og gråte litt når frykten er på sitt værste.
Kan du ikke bare fortelle han det som det er? At du trengte noen å snakke med.
 
Godt å høre at vi har flere. [emoji173]Tror nok det er bare vi mødre som føler så mye mere på det enn mannfolka. Nå har jo ikke sambo noe barn fra før heller. Så er ikke så lett å snakke med han om all ting heller.
Ikke sant.. vi trenger mammaene våre,og det skal vi ABSOLUTT ikke beklage oss for :)
Såklart skal du får snakke med mammaen din om dette.. noe annet syns jeg faktisk hadde vært urimelig av HAN å nekte deg..:)
 
Synes heller ikke du skal føle det sånn. Klarte heller ikke å holde det hemmelig for mamma. Jeg har vært kjempe redd det skulle gå galt denne gangen også, da er det godt å kunne ringe mamma og gråte litt når frykten er på sitt værste.
Kan du ikke bare fortelle han det som det er? At du trengte noen å snakke med.
Har prøvd å forklare han Det, men han sier jeg kan snakke med hu seinere når vi har kommet lenger ut i graviditeten [emoji17] men jeg jeg har valgt å drite i det. Syns ikke han kan bestemme akkurat det. [emoji17]

Prøvde å snakke med han om ting i går, siden jeg er litt hormonfylt. Føler han ikke klarer å trøste meg like mye som mamma gjør. Siden jeg mistet forrige mnd så føler jeg meg mye mere sår nå og redd. Å da er mamma god å ha [emoji173]
 
Ikke sant.. vi trenger mammaene våre,og det skal vi ABSOLUTT ikke beklage oss for :)
Såklart skal du får snakke med mammaen din om dette.. noe annet syns jeg faktisk hadde vært urimelig av HAN å nekte deg..:)
Synes det jeg også. Man han er nok bare redd for at vi skal fortelle det for tidlig også går det ikke bra. Har snakka med mamma om det også. Hu sier jeg skal bare slappe av også var vi der for meg hvis det var noe. [emoji173] Også ville hu at vi skulle ringe tilbake når jeg hadde kommet til uke 12.
Hu bor 12 timer unna meg også.
 
Synes det jeg også. Man han er nok bare redd for at vi skal fortelle det for tidlig også går det ikke bra. Har snakka med mamma om det også. Hu sier jeg skal bare slappe av også var vi der for meg hvis det var noe. [emoji173] Også ville hu at vi skulle ringe tilbake når jeg hadde kommet til uke 12.
Hu bor 12 timer unna meg også.
Jeg er sikker på at kjæresten din forstår deg om du forteller han hva du føler..:)
Blir han sur,så får han bli sur men det skal IKKE du ta på din kappe...da er det han som er en idiot!
 
Jeg er sikker på at kjæresten din forstår deg om du forteller han hva du føler..:)
Blir han sur,så får han bli sur men det skal IKKE du ta på din kappe...da er det han som er en idiot!
Han blir nok ikke sur, men veldig skuffa. Orker ikke ta det opp nå. Vill bare legge saken død og late som ikke noe. Dumt men [emoji173] Jeg føler det er det beste. Har ikke lyst til at han skal fortelle det til foreldrene sine som han sier, hvis jeg forteller det til Mamma. Men hu bor jo i Trøndelag så alt av samtaler foregår igjennom telefon.
 
Hadde vært værre om jeg hadde jugd om utroskap [emoji23][emoji23] Noe jeg aldri ville gjort uansett.
 
Det finnes ingen i verden som er bedre å ha enn mamma i visse tilfeller. Å være gravid er en av de tilfellene, spør du meg :Heartred
(det sier jeg fortsatt, enda jeg blir 40 om halvannet år)
Skjønner deg godt jeg - her i huset må mannen bare finne seg i at hun er blant de første som får vite noe. Hva han gjør i forhold til sine foreldre, lar jeg være hans sak :smug: Sånn har det vært med de 2 første barna, og sånn blir det med den siste.
 
Det finnes ingen i verden som er bedre å ha enn mamma i visse tilfeller. Å være gravid er en av de tilfellene, spør du meg [emoji813]red
(det sier jeg fortsatt, enda jeg blir 40 om halvannet år)
Skjønner deg godt jeg - her i huset må mannen bare finne seg i at hun er blant de første som får vite noe. Hva han gjør i forhold til sine foreldre, lar jeg være hans sak :smug: Sånn har det vært med de 2 første barna, og sånn blir det med den siste.
Åååh. [emoji173][emoji173] Takk for gode og støttende ord. Godt å ha mamma. Synes det er veldig godt å ha forumet og dere å da.[emoji173]
 
Jeg sa det til mamma og ei nær venninne. Jeg trengte også noen å snakke om det til da han er litt sånn som ikke vil snakke så mye om det før det blir mer sikkert og virkelig. Han ble egentlig veldig sur når jeg sa jeg hadde sakt da han hadde lyst at det skulle være vår lille hemmelighet. Men så forklarte jeg at jeg trengte å snakke mye om det og om det skulle gå galt kunne det være greit å ha noen andre å snakke med enn bare han. Sa også at jeg ikke følte jeg fikk helt nok støtte av han og respons. Selv om jeg vet han er kjempe glad.

Så det fikk gå greit så lenge jeg ikke fortalte det til flere før han Fikk sakt det til sine nærmeste først[emoji87] rundt uke 12
 
Jeg er veldig usikker på om jeg skal si noe til mamma. Vi har ikke et veldig nært forhold på sånne ting, jeg er ganske privat av meg. Tingen er egentlig at jeg var veldig lei meg etter at vi hadde vært på Hausken for 5 uker siden, og fått det vi opplevde som veldig dårlige nyheter. Jeg sendte derfor en melding der jeg skrev litt om dette, skrev også at jeg ikke ønsket noe prat om det, bare at ho skulle vite det. Ho tok sjølsagt litt av, ville ringe osv, men det ønsket ikke jeg. Har på en måte lyst til å vente lengst mulig med å fortelle noe nå, men tenker samtidig på om ho tenker mye på den meldinga, at jeg på en måte skylder ho å si noe. Er ikke 100% sikker på om ho klarer å holde det hemmelig hvis jeg sier noe, men tror ho virkelig ville prøvd, ho hadde nok sett på det som en veldig stor tillitserklæring. Noen tips eller tanker fra de kloke damene her inne?
 
Jeg er veldig usikker på om jeg skal si noe til mamma. Vi har ikke et veldig nært forhold på sånne ting, jeg er ganske privat av meg. Tingen er egentlig at jeg var veldig lei meg etter at vi hadde vært på Hausken for 5 uker siden, og fått det vi opplevde som veldig dårlige nyheter. Jeg sendte derfor en melding der jeg skrev litt om dette, skrev også at jeg ikke ønsket noe prat om det, bare at ho skulle vite det. Ho tok sjølsagt litt av, ville ringe osv, men det ønsket ikke jeg. Har på en måte lyst til å vente lengst mulig med å fortelle noe nå, men tenker samtidig på om ho tenker mye på den meldinga, at jeg på en måte skylder ho å si noe. Er ikke 100% sikker på om ho klarer å holde det hemmelig hvis jeg sier noe, men tror ho virkelig ville prøvd, ho hadde nok sett på det som en veldig stor tillitserklæring. Noen tips eller tanker fra de kloke damene her inne?
Ville absolutt sagt det til henne ☺️
Tenk så deilig for henne å få vite det, slippe å uroe seg for deg. Sett deg i hennes sko, ville ikke du likt å visst det om din datter ? ☺️
Fortell henne at du ønsker å holde det hemmelig. Hun respekterer nok det ☺️
 
Back
Topp