Er man et dårlig menneske om man ønsker et bestemt kjønn?

Nei, ikke et dårlig menneske, jeg har bare aldri skjønt greien..

Da har kanskje du fått det du ønsket eller håpet på da?

Opplever at de som har fått en av hver ikke skjønner greia, det er fryktelig sårt for oss det gjelder..
 
Da har kanskje du fått det du ønsket eller håpet på da?

Opplever at de som har fått en av hver ikke skjønner greia, det er fryktelig sårt for oss det gjelder..

Har ikke hatt noen ønsker. Kun at alt skulle være bra og baby være frisk. Var veldig redd noe skulle være galt. Med siste glemte vi å spørre etter kjønn på OUL.
Jeg forstår ikke at kjønn er viktig. Men det er helt greit for meg at det er viktig for andre.
 
Har ikke hatt noen ønsker. Kun at alt skulle være bra og baby være frisk. Var veldig redd noe skulle være galt. Med siste glemte vi å spørre etter kjønn på OUL.
Jeg forstår ikke at kjønn er viktig. Men det er helt greit for meg at det er viktig for andre.

Jeg er for det første utrolig takknemlig for å i det hele tatt være gravid med barn nummer to nå, da jeg måtte ha medisin for at det skulle klaffe. Vet om litt for mange som sliter med å bli gravide og som gang på gang mislykkes og får drømmen knust.

Svangerskapet mitt denne gangen var helt totalt motsatt av mitt første og jeg var derfor sikker på at det var motsatt kjønn og vi skulle få en av hver, så ble satt ut på oul og måtte bruke ei lita uke på å omstille meg, men er nå overlykkelig for lillebror som kommer, to tette gutter, jeg er heldig!

Vi har hele veien sagt vi vil ha tre barn, og helt ærlig så hadde det vært fint med ei jente hvis det klaffer neste gang, men det betyr ikke at jeg ikke blir glad uansett hva det blir.

Tror det er viktig å anerkjenne ulike følelser man har rundt dette, er veldig mange forskjellige grunnen til at man har et håp eller en drøm om jente eller gutt.

Det som dog kan irriterer meg er når noen legger fram et kjønn som bedre enn ett annet.
En kollega sa at hvis hun fikk jente på første forsøk så ville hun kun ha ett barn. Ble det gutt skulle de prøve på nytt. Og for meg som guttemamma så var det sårt å høre, og jeg følte da jeg måtte forsvare hvorfor gutt er like bra som jente.
 
Til syvende og sist tror jeg den følelsen når den lille kommer til verden overgår alt uansett - så det spiller liksom ingen rolle hva man tenker, ønsker eller sier. Det bør i hvert fall kvinner som har født vite!

Derfor er man hverken et dårlig eller godt menneske - man er bare et menneske.

Jeg skjønner hvorfor folk kan ønske seg eller håpe og på det ene eller det andre kjønnet jeg.
Tror folk lyver om de ikke har kjent på at de "håper" eller ønsker eller ser for seg noe bestemt.

Før jeg fikk barn, så tenkte jeg jo:
"En storebror og så en lillesøster er jo perfekt. Kan storebror passe søsteren når tiden for beilere kommer" :laughing002

Håpet er der enda, men det vil aldri skje :laughing002 Men det betyr faktisk ingenting likevel. Annet enn at jeg sier "å, så perfekt!" til de som faktisk får det sånn!
 
Jeg synes ikke man er et dårlig menneske, men at man er ærlig som tør å innrømme at man ønsker det ene eller andre. Selv ble jeg kjempeglad da jeg fikk vite at vi skulle ha jente med første barn. Vet ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg fikk beskjed om gutt.

Jeg har to bekjente som fortalte etter UL at om de skulle være helt ærlig så ble de litt skuffet. Jeg synes det er kjempetøft å si det, og ingen i vennegjengen reagerte på det. Det handler kanskje om at man har forestilling om det ene eller andre, og så blir det ikke som man hadde tenkt.

Jeg må ærlig si nå at jeg håper på en jente til... men det er ikke av personlige grunner, men fordi datteren vår på fire ønsker seg så en lillesøster. Mer praktisk er det også mtp. arving av klær og leker (selv om vi har mye som går begge veien.) Sånn! Da var det sagt, vær så god å kommenter på hvor forferdelig jeg er.

:laughing025
 
Da vi ventet nr 2 så skal jeg innrømme at jeg håpet (og hadde magefølelse) på en jente til. Tenkte det kunne være gøy for storesøster :) da vi fikk beskjed om at det var lillebror på vei så fikk jeg litt angst:p men det var rett og slett pga jeg ikke var så vant til barn før vi fikk frøkna, det var liksom jente jeg kunne :p men nå har vi verdens fineste lillebror :happy:
 
Nei, det syns jeg virkelig ikke man er!
 
Back
Topp