Er her noen med barn som blir veldig sint?

Lykkeliten

Glad i forumet
Hei :)
Vi har flere barn, men siste gutten våres har et alvorlig sinne problem. Han har ikke noe særlig med språk så det er nok der frustrasjonen ligger. Han er 3 og et halvt år og klarer ikke å snakke for seg eller sette ord på hvordan han føler. Når han blir sint blir han svært aggresiv og voldlig. Dette har vært et problem i flere år så at han har et sinne som er over normalen er ikke til å legge under en stein. Skal veldig lite til før han blir frustrert og da går han til angrep på det nærmeste rundt seg, om det er folk , gjenstander eller seg selv er varierende. Barn på barnehagen er redd han og har det ikke lett.
Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal håndere det lenger, føler jeg gjør ting feil siden ingen ting hjelper. Vi har fått hjelp fra ppt som kommer inn nå til høsten med full styrking så håper jo på det i seg selv blir bedre.

Mye jatt.. Er det andre som kjenner seg igjen?
hva har dere gjort?
kanskje dette her er like mye våres feil som noen andres men er desperat etter å hjelpe han nå...
 
Er det mistanke om at han har problemer med noe, eller tenker man at det bare handler om dårlig atferd?
 
Be om veiledning hos ppt. Det inngår. Bedre det de som kjenner gutten, enn vi som ikke kjenner han.

Sånn generelle råd. Hold dine følelser i sjakk, dersom du skal klare å takle hans følelser. Alle følelser er lov å ha - anerkjenn sinnet hans også. Det eneste er at man kan ikke gjøre alt man vil i sinne. Klarer han ikke stoppe seg selv, så må du gjøre det. Vær hele tiden i nærheten. Forhindre ved å være i forkant av konflikter eller ting som gjør han sint. Grip inn med en gang og hold han til han har roet seg.

Sett ord på følelsene hans. Sett ord på hva som skjer. Intensiver språkstimulering hjemme. LED bøker, syng sanger og prat masse med han i hverdagen. Fortell og forklar masse om det dere gjør sammen. Vær selektiv i hva han ser på TV. Hva ser han på der?
 
Har samme greie med min datter på 14.. merket det i den alderen spesielt. Hun er også sen i utviklingen mentalt, så hun har diagnosen lett utviklingshemning. Vi mistenker også aspergers, men vi fikk ikke den diagnosen på første sjekk i tromsø. Er i vurdering om å ta det opp igjen snart en annen plass. Andre fagfolk utenom jobben sier at alt stemmer med tanke på aspergers. Alt fungerer her som dem bruker på dem. Å hun reagerer veldig bra på ting vi har fått tips om. Man må være bestemt, men samtidig veldig åpen om alt sammen så det ikke skjer misforståelser som kan trigge et utbrudd :)

Lykke til ❤️
 
Be om veiledning hos ppt. Det inngår. Bedre det de som kjenner gutten, enn vi som ikke kjenner han.

Sånn generelle råd. Hold dine følelser i sjakk, dersom du skal klare å takle hans følelser. Alle følelser er lov å ha - anerkjenn sinnet hans også. Det eneste er at man kan ikke gjøre alt man vil i sinne. Klarer han ikke stoppe seg selv, så må du gjøre det. Vær hele tiden i nærheten. Forhindre ved å være i forkant av konflikter eller ting som gjør han sint. Grip inn med en gang og hold han til han har roet seg.

Sett ord på følelsene hans. Sett ord på hva som skjer. Intensiver språkstimulering hjemme. LED bøker, syng sanger og prat masse med han i hverdagen. Fortell og forklar masse om det dere gjør sammen. Vær selektiv i hva han ser på TV. Hva ser han på der?
Tingen er det at vi prøver å være i forkant men desverre skjer det så og si hele tiden. Skal vi dra fra en plass, skal vi legge oss, pusse tennene, eller endre situasjon i det hele tatt. Eller går han bare å pøbler og når vi sier ^ du må ikke knekke solbrillene til søster.. da blir hun så lei seg ^ da knekker han de å springer om ikke han allerede har gjort det.. om jeg følger etter tar han alt på veien å kaster.. når jeg når tak i han lugger han, slår, biter og brøler. Jeg snakker rolig til han så brøler han bare høyere. Jeg må holde han fast for visst ikke går han på skade til Alt rundt seg. Nå de siste ukene så har han begynt å spytte også.
Ppt kjenner han ikke enda men håper jo på det vil være til hjelp når den tid kommer.. sommern er full av uforventet ting og stor mangel på rutiner noe jeg tror gjør det værre.

Nå er jeg alene med alle 3 hele sommeren. Men 2 av de er veldig rolig å hører etter. Men hver dag er jo ødelagt for de når jeg må kave slik med broren. Å delt seg i to hadde vært noe nå..
:happy:
Vi bader han i språk
 
Har samme greie med min datter på 14.. merket det i den alderen spesielt. Hun er også sen i utviklingen mentalt, så hun har diagnosen lett utviklingshemning. Vi mistenker også aspergers, men vi fikk ikke den diagnosen på første sjekk i tromsø. Er i vurdering om å ta det opp igjen snart en annen plass. Andre fagfolk utenom jobben sier at alt stemmer med tanke på aspergers. Alt fungerer her som dem bruker på dem. Å hun reagerer veldig bra på ting vi har fått tips om. Man må være bestemt, men samtidig veldig åpen om alt sammen så det ikke skjer misforståelser som kan trigge et utbrudd :)

Lykke til ❤️
Takk for det og like så :Heartbigred
 
Back
Topp