Er du og dine venner i samme livsfase?

Terne

Terne

Rugeklar!!
*MIA*
Maiblomstene 2016
Novemberlykke 2018
altså, er du og dine venner kommet likt i livet mtp partner, barn, jobb etc?

Jeg er 31 og har veldig få (gamle) venner med fast partner, for ikke å snakke om barn. Vi er likt i fht jobb og utdanning.

Syns det hele er litt rart. Tar meg selv å å lure på hva i alle dager de bedriver dagene sine med. Kjenner dem egentlig ikke lenger, altså.

Har du mange venner i samme livssituasjon som deg selv?
 
Alle er utdannet og i fast jobb. De fleste har barn, men ikke alle. Men resten er i faste forhold og har kjøpt bolig. Så unger kommer vel der også, etterhvert :)
 
Vi har alle sammen barn, men jobb å skole er litt anna. Der har noen jobb, noen er uten jobb og noen for syke til å jobbe. Ene venninna mi er skilt, å er mye fest å morro når hun ikke har ungene. Det er litt forskjellige utfordringer hos oss alle. Men når vi er sammen, har vi alltid mye å snakke om å koser oss veldig.
 
Jeg har to venninner som jeg er med hele tiden. De er begge gift, har barn og hus og bil og fast jobb som sykepleier begge to. Ene venninnen våres ble skilt i sommer og har forandret seg til det negative, fester mye når barna er hos faren og visst hun har de så blir sendt vekk på overnatting til kreti og pleti :-/ Fortsetter hun sånn som dette her med alt som ligger under så har hun snart barnevernet på nakken! Jeg har ikke sett ungene hennes på aldri så lang tid, er gudmor til begge men heldigvis så har jeg kontakt med barna og faren da så vi finner på mye i lag.
 
Charlie skrev:
Jeg har to venninner som jeg er med hele tiden. De er begge gift, har barn og hus og bil og fast jobb som sykepleier begge to. Ene venninnen våres ble skilt i sommer og har forandret seg til det negative, fester mye når barna er hos faren og visst hun har de så blir sendt vekk på overnatting til kreti og pleti :-/ Fortsetter hun sånn som dette her med alt som ligger under så har hun snart barnevernet på nakken! Jeg har ikke sett ungene hennes på aldri så lang tid, er gudmor til begge men heldigvis så har jeg kontakt med barna og faren da så vi finner på mye i lag.
Klikk for å utvide …

Uff det var da voldsomt til forandring også! Så utrolig leit for ungene.

Men hun setter dem vel ikke vekk til hvem som helst?
 
De fleste vennene mine har enda ikke barn eller er helt i starten på forhold nå. Ifht til jobb er de lengre enn meg (masters og sånt). Men vi stortrives enda i lag. Selv om vi ikke er samme plass i livet, har vi masse å snakke om. Og jeg elsker å være med mine venner og finne på ting med de :)
 
Terne skrev:
Uff det var da voldsomt til forandring også! Så utrolig leit for ungene.

Men hun setter dem vel ikke vekk til hvem som helst?
Klikk for å utvide …

Nei, det er mest til foreldre og søsken av hun som da er besteforeldre og tanter/onkler av barna men jeg syns det blir helt feil at man skal ha barna vekke når det er hennes helg for at hun skal få gå på byn :-/ Jeg har sagt det til hun som endte med at hun brøt kontakten med meg for å så komme tilbake å si unnskyld! Men for all del så lenge jeg ikke ser tegn på at barna tar skade av dette så skal det vel gå greit.
 
Charlie skrev:
Nei, det er mest til foreldre og søsken av hun som da er besteforeldre og tanter/onkler av barna men jeg syns det blir helt feil at man skal ha barna vekke når det er hennes helg for at hun skal få gå på byn :-/ Jeg har sagt det til hun som endte med at hun brøt kontakten med meg for å så komme tilbake å si unnskyld! Men for all del så lenge jeg ikke ser tegn på at barna tar skade av dette så skal det vel gå greit.
Klikk for å utvide …

Begynner jo å lure litt på morsinstinktet hos sånne, men kanskje hun har en reaksjon på samlivsbrudd eller noe? Det burde jo gå over etterhvert
 
Terne skrev:
Begynner jo å lure litt på morsinstinktet hos sånne, men kanskje hun har en reaksjon på samlivsbrudd eller noe? Det burde jo gå over etterhvert
Klikk for å utvide …

Det er godt mulig! Jeg er ikke den eneste som er bekymret for hun og de hun møter motgang hos kutter hun kontakten :-/ Kan skjønne at ett samlivsbrudd er vanskelig og sånn men jeg føler personlig at dette blir feil vei å gå jeg da :-/
 
Charlie skrev:
Det er godt mulig! Jeg er ikke den eneste som er bekymret for hun og de hun møter motgang hos kutter hun kontakten :-/ Kan skjønne at ett samlivsbrudd er vanskelig og sånn men jeg føler personlig at dette blir feil vei å gå jeg da :-/
Klikk for å utvide …
Det er jeg helt enig i, men ikke alltid man klarer å være rasjonell og gjøre det riktige i alle situasjoner... Skjønner godt at dere reagerer
 
Ja, nå begynner det å jevne seg ut. :) Alle mine nærmeste venner har barn, noen har faktisk barn som er opp til 10 år eldre enn mitt barn. Jeg begynte litt sent. ;) Men stort sett er det ganske jevnt. Synes det er veldig fint at det har blitt sånn nå. Man har gjerne enn annen forståelse for livet med barn når man har barn selv. :)
 
Har venner både med og uten barn men de fleste er gift, utdannet og i jobb. Forskjellen er vel alder på barna. Er kun 1 med barn i skolealder mens resten har barn som er jevngamle (rundt 1 år). Merker forskjell på hun som har barn i skolealder og oss med mindre barn. Hun med skolebarn slår mer ut håret og er på ett annet stadiet enn oss med små barn.
 
De aller fleste er på samme sted som meg. Vi har valgt forskjellige retninger innen utdanning og yrker, men vi er alle i jobb i dag. Et fåtall av oss er gift, stort sett er de samboere og/eller forlovet. Jeg var blandt de siste til å få barn, men vi har likevel stort sett vært småbarnsmødre samtidig. To av mine nærmeste venninner er barnløse, men det har ikke noe å si for vennskapet.
 
Har mange venner som er i lik fase som meg :) heldigvis. Men når jeg fikk frøkna var jeg 1 i gjengen som fikk barn... Tok noen år før de andre fulgte etter...
 
Stort sett i samme situasjon hele gjengen. Bortsett fra at jeg ventet lenge med å få barn, så de fleste ligger 10 år foran på det området.
 
Ingen faktisk, den eneste jeg kjenner i samme situasjon med barn, hus, jobb og mann er svigersøstern :p ellers kjenner jeg kun 1 som har barn, som er arbeidsledig og bor hjemme hos moren sin, ellers er alle fri og frank og lever det livet jeg også gjorde for 2-3 år siden. Det er litt trist å ikke ha noen å dele erfaringer og frustrasjoner med.
 
Ingen :/ Ingen med barn. Har 1 som he samboer.
Resten er single og lever livet:p
 
Vi begynner vel å bli en god del av gjengen på samme plass i livet nå. Med barn, jobb/studere, bolig og sammboer. Men vi bor så spredt rundt om i landet nå! Så utrolig kjedelig. De vennene jeg har som bor her, er studenter. De har ikke barn, og veldig få har samboer. Må nok vente i 3-4 år til, før jeg kan omgi meg med venner i samme situasjon igjen. Desverre.
 
Nei, vi er veldig ensomme... Fikk barn "tidlig" og bare ett vennepar av oss som er på samme sted... Mange venninner som ønsker barn, men som ikke har noe å få barn med ennå da :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp