Er det best å være "ung mor" eller "voksen mor"? Hva mener du?

Tenker at en mellomting må være det beste jeg. Selv er jeg vel under kategorien «gammel» mor, (32 da første ble født) men skulle gjerne vært yngre. Men jeg er også glad for at jeg ikke fikk barn da jeg var 20. Hvis jeg kunne starta rundt 26-27 hadde det vært perfekt for meg :) men så fant jeg ikke drømmemannen før jeg var 30 ;)
 
Syns egentlig det er synd at mange blir forhåndsdømt for sine evner som mor bare pga alder - enten høy eller lav. Til syvende og sist er det ikke alderen, men stabilitet, økonomi og modenhet som bør være på plass. Om du er 18 eller 40 hjelper ikke om du ikke kan tilby dette.

Men samtidig vet jeg av egen erfaring at tross mangel på en eller fler av de 3 punktene over når du blir gravid handler det mye om hvordan man vokser med rollen og forbereder seg. En umoden 20-åring kan bli en fantastisk mamma nesten over natten når alvoret synker inn, samtidig kan en på over 30 som i teorien har både økonomien og stabiliteten på plass mangle mye.
 
Jeg kommer til å være 29 når jeg får min første, og selv om jeg biologisk sett burde fått før, så har jeg ikke hatt lyst :p
Har tatt litt tid med oss pga. PCOS, så ble ett år senere enn vi hadde tenkt, men kjente at jeg måtte gjøre meg ferdig med studier, festing, champagnelunsjer og storbyferier :) Har også mye mer stabil økonomi nå og fast jobb, som er en trygghet for meg.
 
Cosacita skrev:
Var 21 da jeg fikk første og 24 da jeg fikk andre. Helt supert :) Tenker mye på at jeg ikke er eldgammel når ungene flytter ut og da får jeg og mannen reist litt osv. Hadde ikke det behovet da jeg var yngre. Ville bare ha barn, jeg :p
Klikk for å utvide …

Jeg tenker også at jeg ikke må flytte på gamlehjem da ungene flytter ut, var 23 og 25 da jeg fikk barn. Det er en fantastisk tanke :D

Siadle skrev:
Jeg var 17, 20, 21, 24 og 30, og blir 33 i år når lillebror kommer.

Hadde åpenbart verken jobb, egen bolig, bil eller utdannelse når eldste ble født, men jaggu har det blitt folk av henne også. En meget reflektert, moden og intelligent jente, som utmerker seg både på skole og på andre områder. Det er forresten resten av de også. [emoji4]

Kan jeg påstå at jeg alltid valgte rett som syttenåring? Nei, absolutt ikke! Er jeg er feilfri forelder i dag? Nei, ikke i nærheten heller!

Rent fysisk var det så utrolig mye lettere å gå gravid, og å ha småbarn når jeg var purung. Og man må jo innrømme at når man er tenåring, så er man verdensmester til alt, så jeg hadde langt færre bekymringer i livet da, enn jeg har nå - på tross av at livet mitt nå er preget av "ordnede forhold" på de fleste områder.

Så, jeg anbefaler ingen å få barn så tidlig som meg, men om barnet mitt kom hjem gravid som sekstenåring, hadde de fått min fulle støtte om ønsket var å beholde.
Klikk for å utvide …

Jeg syns du skriver så mye fantastisk :D du virker som en herlig person :)
 
Jeg kan jo bare svare for meg selv ;) jeg er veldig glad for at jeg ikke har gamle foreldre selv, og at jeg fikk sistemann da jeg var 25. Greit å bli ferdig med babytid tenker jeg. Da yngste, mest sannsynlig, flytter på hybel har jeg bare så vidt runda 40 :D
 
Jeg tror det er fordeler og ulemper med begge deler. Og at ikke noe er "best". Kommer an på hvor forberedt man er, livssituasjon og modenhet. En 16 åring kan være en kjempefin mor samme som en 30 åring med de rette forutsetningene. Men sjansene for at 30 åringen kanskje har livet litt mer tilrettelagt er jo i større grad tilstede.
 
Gruseduse skrev:
Ung mor!!!
Mye mer energi til å gjøre ting, fikser ting lettere osv... syns jeg da :)
Klikk for å utvide …

Ikke alle unge som har mye energi altså[emoji23] jeg er i bedre form og orker mer nå som 30 enn som 20 åring når 1 kom
 
Fikk barn mnd før jeg ble 25. Passer helt fint for min del, om vi skal ha en til så blir det før jeg er 30. Jeg vil være ferdig med småbarn tidlig og leve et liv etter barna flytter ut også!
 
Jeg tror ikke noe er "best". Men jeg merker store forskjeller. Unge mødre er flinkere til å slappe av og ikke sy puter under armene på barna. Mens modne mødre (da tenker jeg mer oppi 35) er mer etablerte og har kanskjr lest mer om oppdragelse og planlagt ting mer. Dette er sikkert individuelt også, utifra de mødrene jeg kjenner selv
 
Jeg ble mor da jeg ble 25, og er nå 28 og venter på gutt nummer to. For meg har det alltid føltes riktig å være ferdig med graviditet innen fylte 30, bare fordi det føles logisk for meg. Det er også 29 år mellom meg og mamma og det har alltid føltes som om hun er både ung og voksen på en gang.

Men aller mest var det nok at vi følte oss klare. Mannen min er seks år eldre enn meg, og vi var heldige nok til å starte med prøvingen og lykkes fort begge ganger. Og så var det litt viktig for meg å være relativt «ung» når ungene flytter ut og å være i en god alder om jeg skulle være heldig å bli bestemor en gang[emoji7][emoji173]️

Men jeg tror alle bare må føle på det selv. Og ikke alle kan velge. Så vi er heldige som får barn, uavhengig av alder[emoji173]️
 
Jeg har bare prøvd voksen mor varianten. Fikk første når jeg var 33 og sistemann når jeg var 40. For meg har det vært helt topp. Trygg, har god råd, og er ikke intr i party.
Er trygg på meg selv, og gjør det jeg vil. Er sååå ferdig med festing og fyllesyke.[emoji85]

Liker godt livserfaringa mi, slik st jeg er mye mere trygg enn jeg var når jeg var yngre.

Nattevåk er jeg ikke god på da, men det har jeg aldri vært, tror ikke det har vært bedre om jeg hadde vært yngre.
Føler meg ikke gammel, og føler meg som jeg er 23 år til tider, bare med mere erfaringer.
 
Fikk første like før jeg ble 16 og fjerdemann rett før jeg ble 31 - og jeg har konkludert med at det var mye bedre for både meg og baby da jeg var 31.
 
Jeg vet jo ikke noe annet enn det jeg har gjort. Og jeg er verken ung eller gammel. Jeg er bare mamma [emoji5]
 
Er på en måte glad jeg er godt voksen, mer moden og mer tålmodig. Ønsket egentlig barn tidlig, men livet ville det ikke slik. Takknemlig for at jeg får være mamma nå :) ❤️
 
Jeg tror det er fordeler og ulemper med begge deler :)
Jeg fikk min første når jeg var 24 år og livserfaringen var ikke så stor. Men bøttevis med energi :) Nå venter jeg Nr 3. 39 år gammel. Sikkert ikke like mye energi som med første :) Livet er mer «på plass» nå, og økonomisk sett «enklere».
 
Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på dette. Det er helt individuelt, og noen er unge eller modne i hodet uansett hva deres egentlige alder er.

For min del hadde jeg nok angret veldig om jeg hadde blitt mor tidlig. Jeg hadde så mange ønsker og drømmer for karriere og å reise, som jeg har fått oppfylt gjennom årenes løp. Om jeg ikke hadde gjort og opplevd så mye før jeg fikk barn hadde jeg nok angret bittert på at jeg ikke fulgte drømmene først. Nå er jeg fornøyd og har slått meg mer til ro.
 
Tenker at det er fordeler og ulemper ved begge situasjonene, og så spørs det jo hva man mener med ung og gammel. Noen er ferdig med utdanningen, har fast jobb og hus som ung. Andre holder fremdeles på med utdanning og bor i kollektiv selv om de er godt voksen. Så en perfekt alder finnes ikke i mitt hode :) Men gammel nok til å ha økonomi til det, og ung nok til å ha overskudd til det.

Personlig er jeg glad for at vi har levd livet før vi begynte å planlegge barn, men det er jo ikke alle som har så stort behov for det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp