Fysisk sett skulle jeg heller vært i starten av 20-årene enn i starten av 30-årene når jeg fikk min første! Psykisk sett fikk jeg barn på korrekt tidspunkt! Jeg har alt på plass, har gjort alt jeg ønsker og er klar for en periode hvor barn skal være fokus de neste 25([emoji23]) årene! Jeg var moden som 20-åring, men ville aldri vært så trygg som mamma og reflektert. Dog ville jeg sikkert vært mye mer avslappet enn jeg sikkert ikke er nå [emoji23] alt blir jo så sabla nøye vurdert nå!
Men realiteten min er at hadde jeg fått barn i tidlig 20-årene, så hadde jeg vært alenemamma uten utdannelse! Glad jeg valgte å vente
Men fordeler og ulemper uannsett når du før barn! Null tvil! Og alle er vi forskjellige! Så det som er rett for meg trenger ikke å være rett for noen andre!
Men realiteten min er at hadde jeg fått barn i tidlig 20-årene, så hadde jeg vært alenemamma uten utdannelse! Glad jeg valgte å vente
Men fordeler og ulemper uannsett når du før barn! Null tvil! Og alle er vi forskjellige! Så det som er rett for meg trenger ikke å være rett for noen andre!
Tror egentlig ikke alder har så mye å si. Jeg fyller 24 før frøkna kommer og ser egentlig på meg selv som gammel, men det er fordi jeg egentlig skulle vært 20-21 om det hadde gått raskere. Fordelen vår er jo så klart at vi er yngre den dagen barna flytter ut og den dagen vi får barnebarn. Tenker det er en stor forskjell der om man er 25 eller 40 når man blir foreldre. Men rent praktisk når man blir foreldre så er nok ikke forskjellen så stor - bare man er oppegående, har en stabil økonomi og et godt forhold så stiller man likt
Enig! [emoji1316]
- Fordelen med å være ung er at man har mer ork og krefter.
- Fordelen med å være godt voksen er at man som regel har mer erfaring i livet, og kanskje også tryggere rammer å tilby barnet.
Jeg er 27år og venter mitt første barn. Personlig skulle jeg gjerne vært 20år. Min mamma var 24år da jeg ble født, og samboeren min sin mamma var 19år da hun fikk han. De 5 åra som skiller min mamma og hans virker ganske lange. Selvom jeg aldri har sett på mamma som gammel. Syns det er synd å få barn når man er 40-50år, for hvordan skal man da orke å følge opp den lille? Er man i det hele tatt i live til konfirmasjonen? Har selvfølgelig stor forståelse for at man ikke alltid kan velge, og at for noen er det ingen annen mulighet enn å få barn i 40-åra. Men i min ideelle verden passer det godt å få barn tidlig i 20-åra. Jeg skulle ønske vi hadde fått barn tidligere.
- Fordelen med å være godt voksen er at man som regel har mer erfaring i livet, og kanskje også tryggere rammer å tilby barnet.
Jeg er 27år og venter mitt første barn. Personlig skulle jeg gjerne vært 20år. Min mamma var 24år da jeg ble født, og samboeren min sin mamma var 19år da hun fikk han. De 5 åra som skiller min mamma og hans virker ganske lange. Selvom jeg aldri har sett på mamma som gammel. Syns det er synd å få barn når man er 40-50år, for hvordan skal man da orke å følge opp den lille? Er man i det hele tatt i live til konfirmasjonen? Har selvfølgelig stor forståelse for at man ikke alltid kan velge, og at for noen er det ingen annen mulighet enn å få barn i 40-åra. Men i min ideelle verden passer det godt å få barn tidlig i 20-åra. Jeg skulle ønske vi hadde fått barn tidligere.
Mange 40 åringer er vekdig spreke , så at man blir mamma som 40 åring betyr ikkr at man ikke klarer å følge opp barna.
Jeg nærmer meg 40 selv å hadde ikke hatt noe problem med det.
Fikk første i en alder av 17 å var/er 23 nå som andre er kommet. Vet jo selvfølgelig ikke hvordan det er å være eldre mor men ville per i dag ikke byttet aldre. Vil tro at jeg er ganske ferdig med babytiden når jeg runder 30 å det føles ganske greit. Min mor var 38/39 når jeg ble født å nå som jeg er voksen skulle jeg gjerne ønske hun var yngre.
Jeg var 17, 20, 21, 24 og 30, og blir 33 i år når lillebror kommer.
Hadde åpenbart verken jobb, egen bolig, bil eller utdannelse når eldste ble født, men jaggu har det blitt folk av henne også. En meget reflektert, moden og intelligent jente, som utmerker seg både på skole og på andre områder. Det er forresten resten av de også. [emoji4]
Kan jeg påstå at jeg alltid valgte rett som syttenåring? Nei, absolutt ikke! Er jeg er feilfri forelder i dag? Nei, ikke i nærheten heller!
Rent fysisk var det så utrolig mye lettere å gå gravid, og å ha småbarn når jeg var purung. Og man må jo innrømme at når man er tenåring, så er man verdensmester til alt, så jeg hadde langt færre bekymringer i livet da, enn jeg har nå - på tross av at livet mitt nå er preget av "ordnede forhold" på de fleste områder.
Så, jeg anbefaler ingen å få barn så tidlig som meg, men om barnet mitt kom hjem gravid som sekstenåring, hadde de fått min fulle støtte om ønsket var å beholde.
Hadde åpenbart verken jobb, egen bolig, bil eller utdannelse når eldste ble født, men jaggu har det blitt folk av henne også. En meget reflektert, moden og intelligent jente, som utmerker seg både på skole og på andre områder. Det er forresten resten av de også. [emoji4]
Kan jeg påstå at jeg alltid valgte rett som syttenåring? Nei, absolutt ikke! Er jeg er feilfri forelder i dag? Nei, ikke i nærheten heller!
Rent fysisk var det så utrolig mye lettere å gå gravid, og å ha småbarn når jeg var purung. Og man må jo innrømme at når man er tenåring, så er man verdensmester til alt, så jeg hadde langt færre bekymringer i livet da, enn jeg har nå - på tross av at livet mitt nå er preget av "ordnede forhold" på de fleste områder.
Så, jeg anbefaler ingen å få barn så tidlig som meg, men om barnet mitt kom hjem gravid som sekstenåring, hadde de fått min fulle støtte om ønsket var å beholde.
mamma 30.01.08
Glad i forumet
Ja det er klart! Fikk nr 2 18 måneder etter og syns det gikk strålende selv om ingen av de sov hele natten Før de var 3. Men når nr 3 kom syns jeg det var mye tyngre med både nattevåk og alt annet egentlig. Så litt forskjell er det uansett .Og du hadde jo på førstemann bare 1 å ta vare på + at alt var nytt, så den utviklingen er jo egentlig veldig normal
Tror ikke alder har så mye å si jeg.
Det er jo fordeler og ulemper med alt.
Det er jo fordeler og ulemper med alt.
Jeg synes ung!!
Synes det var stor forskjell på å være gravid som 23 åring og 30 åring! Også som småbarnsmor. Mye bedre fysisk form og mye mer energi som ung. Enda jeg hadde alvorlig sf som endte med koma med eldste kom jeg meg mye raskere.
Biologisk sett bør man få barn som ung. Både for egen helse og barnets helse, og for i det hele tatt å bli gravid på egen regning.
Det vil alltid være individuelle forskjeller. Man kan tenke at unge foreldre er umodne og at det er bedre å være moden. Men på en annen side så tar noen unge ting på strak arm, mens de godt voksne damene er mer bekymret og stresset rundt ting. Noen er spreke langt opp i tredveårene mens andre er i dårlig form i begynnelsen av tjueårene. Men den biologiske klokka med dets konsekvenser av både barnløshet og økt helserisiko er jo der uansett.
Synes det var stor forskjell på å være gravid som 23 åring og 30 åring! Også som småbarnsmor. Mye bedre fysisk form og mye mer energi som ung. Enda jeg hadde alvorlig sf som endte med koma med eldste kom jeg meg mye raskere.
Biologisk sett bør man få barn som ung. Både for egen helse og barnets helse, og for i det hele tatt å bli gravid på egen regning.
Det vil alltid være individuelle forskjeller. Man kan tenke at unge foreldre er umodne og at det er bedre å være moden. Men på en annen side så tar noen unge ting på strak arm, mens de godt voksne damene er mer bekymret og stresset rundt ting. Noen er spreke langt opp i tredveårene mens andre er i dårlig form i begynnelsen av tjueårene. Men den biologiske klokka med dets konsekvenser av både barnløshet og økt helserisiko er jo der uansett.
Det er best å få barn når man har funnet en partner man virkelig, uten noen form for tvil, finner den partneren man kan og vil bygge en stabil, trygg og kjærlig fremtid med. Og selvsagt ha det nødvendige dekket.. økonomi, bosted, fast jobb..
(I den perfekte verden)
(I den perfekte verden)
Første når jeg var 24, andre når jeg var 27. Syns å få nr 2 var mer årleit, livet var mer på stell, jeg eldre og tryggere på meg selv.
Tror det er veldig individuelt [emoji4] Har en søster som fikk sin første som 37åring, hun var mye mer aktiv og trygg som mamma enn det jeg var med første. Jeg var helt fortapt i min egen utmattelse, hun helt på topp
Tror det er veldig individuelt [emoji4] Har en søster som fikk sin første som 37åring, hun var mye mer aktiv og trygg som mamma enn det jeg var med første. Jeg var helt fortapt i min egen utmattelse, hun helt på topp
Lil-17
Forumet er livet
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Jeg var 17 år da jeg fikk eldstemann, 24 nå med nr.2. Er vel ikke gammel nok til å uttale meg om å være en «eldre» mor, men mener modenhet er viktigere enn alder.
Angrer ikke på valget om å bli gravid da jeg var 16
(Ja, de har samme far, vi er gift og jeg har fullført utdanningen min)
Angrer ikke på valget om å bli gravid da jeg var 16
(Ja, de har samme far, vi er gift og jeg har fullført utdanningen min)
Tror ikke man kan få ett svar som er rett på dette!
Jeg fikk min første da jeg var 18 år, så kom det to til innen jeg var 23. Syntes svangerskapene var mye lettere da enn nå som jeg er 35. Økonomisk har ting endret seg men ellers har ting gått sin gang føler jeg.
Jeg fikk min første da jeg var 18 år, så kom det to til innen jeg var 23. Syntes svangerskapene var mye lettere da enn nå som jeg er 35. Økonomisk har ting endret seg men ellers har ting gått sin gang føler jeg.
Mer overskudd som ung. Men nå 11år senere og starta på nytt så er jeg tryggere på meg. Har bedre tid, det må ikke skje noe hele tiden. Og jeg har tid til å nyte mer nå.
M
My heart
Guest
Vet ikke helt.. kanskje en mellomting? Når jeg tenker ung mor så tenker jeg 20 år, eldre mor tenker jeg 40 år..
Men alder har ikke alt å si, kommer an på hvor moden man er og situasjonen rundt.
Jeg var 24 og 26 år. Følte meg ung. Jeg kunne ikke vært noe yngre, for jeg var ikke voksen som 18 år.
Er glad jeg fikk barn så ung. Har mere energi, ikke overnervøs for alt og mere avslappet.
Til eldre jeg blir til mer bekymret blir jeg..
men slik er jeg da, mange er kanskje motsatt
Men alder har ikke alt å si, kommer an på hvor moden man er og situasjonen rundt.
Jeg var 24 og 26 år. Følte meg ung. Jeg kunne ikke vært noe yngre, for jeg var ikke voksen som 18 år.
Er glad jeg fikk barn så ung. Har mere energi, ikke overnervøs for alt og mere avslappet.
Til eldre jeg blir til mer bekymret blir jeg..
men slik er jeg da, mange er kanskje motsatt
Tror det avhenger veldig av personen og livsituasjon, og det er fordeler og ulemper ved begge deler.
Jeg ble gravid når jeg var 40 uten at det var planlagt, og det var heller ikke et bevisst valgt å vente med å få barn. Det bare ble sånn.
Graviditeten min gikk overraskende bra og jeg kunne gjerne gått gravid lenger. Jeg har overraskende mye overskudd, og jeg takler lite søvn utrolig mye bedre enn jeg forventet, men jeg har jo ikke noe å sammenligne med. Jeg elsker å leke med datteren min, og gleder meg bare mer og mer til hun blir større og mer aktiv. Økonomisk så har vi det veldig godt, og vi er begge der i livet at karrieren ikke er viktigst, og har jobber som gir mye fleksibilitet som gjør at vi kan tilpasse livet vårt til henne. Ikke minst så har jeg en utrolig takknemlighet for å få oppleve det og vet å sette pris på alle de gledene hun gir oss. Ikke minst har jeg en tålmodighet og ro jeg aldri ville hatt før så jeg føler det er lite stress. Føler jeg kan gi henne mengder av trygghet fordi jeg har fått opplevd å være igjennom så mye selv.
Men om livet ville det annerledes så hadde det absolutt vært en fordel å være noe yngre. Jeg skulle jeg nok gjerne hatt minst et eller to barn til, og det er lite sannsynlig med tanke på min alder. Og selv om jeg ser yngre ut og er ganske sprek så vil jo ikke jeg kunne være der for mine barnebarn som min mor kan være for henne. Selv om dagens voksne og eldre er mye yngre både i kropp og sinn enn de var tidligere. Jeg vil jo helst få oppleve å se henne vokse opp igjennom livet. Men når jeg tenker på den delen så vet man aldri hvor gammel man blir. Ingen er jo sikret å leve til de er 90 og jeg kjenner flere som mistet foreldrene veldig unge. Livet er jo full av tilfeldigheter så da er det best å ikke tenke for mye på det, og heller nyte det man har her og nå Og det er dumt å leve livet etter en "fasit".
Jeg ble gravid når jeg var 40 uten at det var planlagt, og det var heller ikke et bevisst valgt å vente med å få barn. Det bare ble sånn.
Graviditeten min gikk overraskende bra og jeg kunne gjerne gått gravid lenger. Jeg har overraskende mye overskudd, og jeg takler lite søvn utrolig mye bedre enn jeg forventet, men jeg har jo ikke noe å sammenligne med. Jeg elsker å leke med datteren min, og gleder meg bare mer og mer til hun blir større og mer aktiv. Økonomisk så har vi det veldig godt, og vi er begge der i livet at karrieren ikke er viktigst, og har jobber som gir mye fleksibilitet som gjør at vi kan tilpasse livet vårt til henne. Ikke minst så har jeg en utrolig takknemlighet for å få oppleve det og vet å sette pris på alle de gledene hun gir oss. Ikke minst har jeg en tålmodighet og ro jeg aldri ville hatt før så jeg føler det er lite stress. Føler jeg kan gi henne mengder av trygghet fordi jeg har fått opplevd å være igjennom så mye selv.
Men om livet ville det annerledes så hadde det absolutt vært en fordel å være noe yngre. Jeg skulle jeg nok gjerne hatt minst et eller to barn til, og det er lite sannsynlig med tanke på min alder. Og selv om jeg ser yngre ut og er ganske sprek så vil jo ikke jeg kunne være der for mine barnebarn som min mor kan være for henne. Selv om dagens voksne og eldre er mye yngre både i kropp og sinn enn de var tidligere. Jeg vil jo helst få oppleve å se henne vokse opp igjennom livet. Men når jeg tenker på den delen så vet man aldri hvor gammel man blir. Ingen er jo sikret å leve til de er 90 og jeg kjenner flere som mistet foreldrene veldig unge. Livet er jo full av tilfeldigheter så da er det best å ikke tenke for mye på det, og heller nyte det man har her og nå
Og det er dumt å leve livet etter en "fasit".