S
SecondChance
Guest
dere som har mistet flere ganger, er det alltid på samme vis? Altså enten SA hver gang - eller MA hver gang?
I mitt forrige svangerskap var jeg sjeleglad for hver dag jeg ikke blødde eller hadde vondt. Pustet lettet ut etter «de magiske 12 ukene» og fikk så sjokk da MA ble konstantert på kose-UL i uke 14.... fosteret hadde da vært død i 2 uker uten at jeg ante noe som helst.
Nå er jeg gravid igjen og har bittert lært at fravær av blødning/smerter definitivt ikke trenger bety at alt er vel. Blir jo ganske paranoid når en kan gå rundt med et dødt foster uten å ane noe så lenge.
Spørsmålet mitt er altså om kroppen min mangler evnen til å støte ut fosteret hvis noe er galt? Hvis det skjer igjen, er jeg dømt til at det blir en ny MA - eller kan jeg være «heldig» at det arter seg som en SA hvis det går til pieces igjen?
Noen med erfaring?
I mitt forrige svangerskap var jeg sjeleglad for hver dag jeg ikke blødde eller hadde vondt. Pustet lettet ut etter «de magiske 12 ukene» og fikk så sjokk da MA ble konstantert på kose-UL i uke 14.... fosteret hadde da vært død i 2 uker uten at jeg ante noe som helst.
Nå er jeg gravid igjen og har bittert lært at fravær av blødning/smerter definitivt ikke trenger bety at alt er vel. Blir jo ganske paranoid når en kan gå rundt med et dødt foster uten å ane noe så lenge.
Spørsmålet mitt er altså om kroppen min mangler evnen til å støte ut fosteret hvis noe er galt? Hvis det skjer igjen, er jeg dømt til at det blir en ny MA - eller kan jeg være «heldig» at det arter seg som en SA hvis det går til pieces igjen?
Noen med erfaring?