Mamma98
17år, kjæreste, bonusmamma og venter barn mai 2015
Det er vanskelig dette her. Vanskelig nok er det å være 16år og usikker på seg selv, på hva man vil og enda verre er det når en plutselig får livet snudd på hodet. 17. September 2014 tok jeg en graviditetstest som var positiv. Jeg var vett skremt. Jeg og barnefar hadde ikke vært sammen lenge, vi hadde drevet på siden april, men ble ikke offisielt sammen før i august. Han er 5år eldre enn meg, har en sønn fra et tidligere forhold. Jeg som hadde nok med det, fikk plutselig enda mer å tenke på. Det tok en stund før jeg fortalte det til mamma. Hun var sjokket, men lovet meg fra første stund at dette skulle gå fint, jeg skulle ikke bekymre meg, uansett hva jeg valgte så ville hun støtte meg, og hun lovet at hvis jeg valgte å beholde det, så skulle vi klare det, uansett. Jeg sto for handlingene mine, og valgte å beholde nurket som hadde flyttet inn i magen, og siden den dagen jeg fortalte det til mamma har jeg gledet meg. Jeg gleder meg til trilleturer, til å se min lille inn i øynene for første gang, gleder meg til å høre at han/hun er glad i meg, gleder meg til alt, også det som ikke er så lett. Jeg har sluttet på skolen, pga høyt blodtrykk, ble jeg rådet dette. Jeg gikk en fysisk tøff linje, og jeg ville det beste for barnet mitt. Jeg vet at jeg skal begynne på skolen igjen når barnet er stort nok til det, og jeg skal fullføre, for min lille og meg selv, sammen med barnefar så er jeg ansvarlig for et liv, for en liten skapnings framtid, og jeg vil gjøre alt i min makt for at min skatt skal få det så bra som jeg bare klarer. Jeg vil gjøre alt for barnet mitt, jeg bryr meg ikke om hvor ung jeg er, jeg skal gjøre alt jeg kan for å være den beste jeg kan være.
Selvom jeg ærlig har sagt at jeg hater dette som har skjedd, så er det på mange måter det beste som kunne skjedd meg. Jeg ville aldri gå tilbake til livet jeg levde, med festing, alkohol, tobakk, og måten jeg behandlet folk på. Jeg har lært mer av min lille ang rett valg i livet enn jeg har lært fra noen, jeg er virkelig evig takknemlig for at dette lille mirakelet kom inn i livet mitt, og jeg kan ikke vente til jeg får møte min lille skatt <3 En ting er sikkert, jeg er en kommende mamma, og jeg elsker barnet mitt høyere enn alt, selvom det er mange måneder til jeg har han/hun i armene mine <3
Mamma elsker deg skatten <3 tidlig ultralyd, 10+4 på vei her <3
Selvom jeg ærlig har sagt at jeg hater dette som har skjedd, så er det på mange måter det beste som kunne skjedd meg. Jeg ville aldri gå tilbake til livet jeg levde, med festing, alkohol, tobakk, og måten jeg behandlet folk på. Jeg har lært mer av min lille ang rett valg i livet enn jeg har lært fra noen, jeg er virkelig evig takknemlig for at dette lille mirakelet kom inn i livet mitt, og jeg kan ikke vente til jeg får møte min lille skatt <3 En ting er sikkert, jeg er en kommende mamma, og jeg elsker barnet mitt høyere enn alt, selvom det er mange måneder til jeg har han/hun i armene mine <3
Mamma elsker deg skatten <3 tidlig ultralyd, 10+4 på vei her <3