3 vil bli 4❤️

Mammadrøm

Gift med forumet
Assistert-jentene
Litt om oss:
Vi har vært sammen i fem år, og har forsøkt å bli gravide i ett og et halvt. Vi oppsøkte lege da det ikke skjedde noe, og fikk etter kort tid svaret på hvorfor vår prøving ikke har ført til graviditet. Det viste seg at min mann har oligozoospermi, som betyr at han har svært nedsatt sædkvalitet. Han har for få sædceller, samt bare 8 % motile spermier. Normalen er 40 %. Da beskjeden kom gikk jeg rett i kjelleren.... Min mann klarte imidlertid å holde positiviteten på at dette skulle gå bra. Da sjokket hadde sunket inn, klarte jeg omsider å tenke at dette skal vi klare, vi skal få hjelp i form av assistert befruktning, og vi SKAL klare å bli gravide!!!

10/4-13:
Vårt første møte med rikshospitalet. Vi var innkalt til undersøkelse og oppstartsamtale. Først måtte mannen levere en ny sædprøve, deretter skulle vi inn til en lege. Dr. Ring het legen, og hun var veldig hyggelig. Det ble tatt innvendig ultralyd av meg, hvor hun så en tykk og fin slimhinne(mensen på vei), og ca 4-5 folikler i hver eggstokk. Alt så fint ut! Deretter spurte hun om div. info om sykluser, høyde, vekt osv. Så var det tid for reseptskriving. Da min fsh er på 9 og min amh på 5 blir jeg satt på litt høyere doser av hormoner. Hun sa at begge hormonprøvene var innenfor normalen, så det var ikke noe problem. Kun litt høyere doser. Det bli altså synarela nesespray x 4 daglig(i ett bor) og puregon, 225 IE. Da vi var ferdige hos legen skulle vi inn til en sykepleier for opplæring i medisinene + litt info. Hun var også veldig hyggelig, og forklarte i vei. Jeg gruer meg til sprøytene, men skal nok klare det. Tilslutt ble det satt opp tidspunkt for 1. icsi forsøk. Oppstart med medisiner blir i juli, og uttak mest sannsynlig i uke 33. YES, nå nærmer det seg!!!!

Dagene går og jeg tenker på forsøket stadig vekk. Det veksler mellom negativitet og redsel for at det ikke skal gå, og positive tanker om at jeg faktisk kan bli gravid. Tenk, tenk om jeg skulle være så heldig at det klaffer på første forsøk... Da blir det en liten maibaby neste sommer! Jeg kikker på terminkalkulator og drømmer i vei. Så kommer negativiteten tilbake og truer med tanker om at jeg kanskje aldri får barn...Det er en karusell av følelser, og berg og dalbanen går høyt opp og langt ned. Alderen min gir ekstra næring til de negative tankene. Hvorfor begynte vi ikke å prøve før? Jeg er nå 36 år, og vet at fruktbarheten statistisk sett synker veldig etter fylte 35 år. Heldigvis handler dette også om gener, og flere kvinner i min familie har blitt gravide i 40 års alder. Det er jo også slik at vi ønsker oss hele to barn, noe som betyr at jeg ved et søskenforsøk er ENDA eldre.... Bah, mange har fått det til før deg innskyter så de positive tankene, og den tanken skal jeg prøve å holde på litt:)

Heldigvis har jeg nok å drive med, både med jobb og videreutdanning. Dette hjelper meg til å også fokusere på andre ting enn bare forsøket. Jeg har også et prosjekt på gang om å gå ned 10-15 kilo før vi skal i gang. Jeg er langt under riksens bmi-grense, og legen nevnte ingenting om vekten min, men jeg ønsker å gå ned av flere grunner:
1) en normal vekt vil øke sannsynligheten for at jeg blir gravid
2) det er mindre komplikasjoner ved en event graviditet
3) Jeg føler meg så uendelig mye bedre

Shit banditt, her ble det mye skriblerier.. Godt å få det ut gitt! Ikke så mange å snakke med om disse tingene som forstår hva vi går igjennom.
 
For min egen del legger jeg til:
-startet utredning i okt 12
-henvisning sendt riksen 2/1-13
(greit å se til senere lesning:))
 
Velkommen i dagbokklubben og masse lykke til! Berre nokre mnd til no så er de i gang! Det er godt å endelig få hjelp! Håpar du er maaaaaange gonger heldigare enn meg og aller helst at du blir gravid på 1. runde! Tvi-tvi!
 
Gratulerer med dagbok! Godt å skrive tankene ned et sted, og lettere for oss alle å følge en i prosessen:) Håper dere får full klaff på første runde! Det er mange tøffe tak i denne prosessen... Masse lykke til!
 
Takk for lykkeønskninger dere to:) ser dere begge har vært gjennom noen runder. Leit at det skal ta sånn tid, kan bare tenke meg hvor vondt det er... Ønsker dere begge masse lykke til, og at dere snart får en spire som klorer seg fast i 9 mnd!!
 
Treige meg... Så oppdaget jeg plutselig at du er gravid, MAHO78. Gratulerer så mye:)) Hyggelig å lese solskinnshistorier, og når folk lykkes. Det gir håp til oss andre også! Lykke til med graviditeten:)
 
Takk, takk:) Eeeeeeendelig var det vår tid til å lykkast! Og du eg er nesten like gammel som deg! Eg er 35, blir 36 rett etter eg har termin. Du kan fortsatt vera fruktbar i kanskje 5 år til, kanskje lenger. Husk på det! Blir spennandes i juli då! Jammen ikkje lenge til det no! Masse lykke til! Prøv å slappe godt av og nyte sommaren fram til de er i gang! Viktig å få lada batteriene så godt ein kan før eit forsøk!
 
Ja, etter 9 innsett er det jammen meg fortjent at dere nå har lykkes! Gratulerer igjen:)

Godt å høre at man kan få det til også i litt voksen alder:))

Nå er det bare 4 dager til jeg begynner på nesespray. Er så spent og grugleder meg! Veldig godt å endelig komme i gang, men er spent på bivirkninger og gruer meg til uttak. Men, dette er jo for en veeeldig god sak!

God sommer alle sammen:)
 
Da begynte jeg med suprecur nesespray i går! Ett sprut i ett nesebor 4 ganger om dagen, mye å huske på gitt! Alarm på tlf er en fin ting:) Tar den kl 08,13,18 og 23. Er nå da på dag 2, og foreløpig har jeg ingen bivirkninger! Merker heller ikke noe til den vonde smaken i munn som flere har skrevet om. Håper det fortsetter slik:)

To arbeidsdager igjen før jeg har 4 uker ferie!! Det skal bli godt nå.
Virkelig en spennende ferie igrunn, spraying, blodprøver, ultralyd, sprøyter, uttak og innsett. Innimellom alt dette skal vi en tur til Italia og Grimstad. Krysser fingrene for positiv test om litt over en mnd`s tid!!

GOD SOMMER!
 
I dag tok jeg blodprøve på riksen for å sjekke om jeg er ordentlig nedregulert. I dag ble første sprøyte med puregon satt. Jeg var så nervøs at jeg holdt på å daue... Spissen var lenger enn jeg hadde trodd.."jeg tør ikke, jeg tør ikke" sa jeg til mannen min. Han forholdt seg rolig, og prøvde å trøste meg. Jeg var fast bestemt på å sette den selv, og da jeg bare fikk stålsatt meg så gikk det jo såå fint! Spissen gled lett inn, og jeg kjente nesten ikke stikket. Puh, da var den barrieren brutt også:)
Virkelig spennende å se på ultralyd om en uke(8/8), hvordan eggene utvikler seg og hvor mange jeg ligger an til å få. Krysser fingrene for mange egg av super kvalitet!!!!
 
Da har jeg blitt en rutinert stikker på 9 dagen! Det var bare første gang som var ekkelt, nå går det veldig fint:) Få bivirkninger annet enn litt oppblåst mage og noen små blåmerker etter stikkene. Merker at det skjer ting i magen.
Jeg var på ultralyd på torsdag(8/8). Der fikk jeg se 5 eggposer på høyre side. På venstre kunne jeg bare se et grått område. Legen sa at de var for små enda, slik at vi ikke kunne telle de. Skilleveggene var ikke tydelige enda pga størrelsen. Størrelsen på de 5 på høyre side ble målt. Legen sa alt så fint ut. De var fortsatt litt små som forventet etter bare 6 dager på sprøyter, så jeg skal stikke tom søndag kveld(samme dose som før). Deretter blir det ny blodprøve og ultralyd på mandag. Krysser fingrene for at de har blitt større til da, og at de på venstre side har vokst seg store nok.

Da jeg kom ut i bilen begynte jeg å gråte. Har prøvd å være så positiv hele tiden, og hadde håpet på å se mange eggposer på ultralyden. Vet at det er kvaliteten og ikke antall egg som er det viktigste, men det er jo vanlig med litt "svinn" mht at ikke alle egg er av topp kvalitet, ikke alle blir befruktet og ikke alle eggposer inneholder egg. I tillegg skal de jo dele seg skikkelig. Sprøytene gjør meg mer emosjonell, så jeg tar lett til tårene. Det er mye følelser og håp som står på spill i denne ivf-verdenen gitt:-/

Nå håper jeg bare at det jobbes på i magen, og at ultralyden på mandag blir en opptur:)
 
Last edited:
Da er andre ultralyd gjennomført, og i dag var det mer positivt! 7 eggposer på den ene siden og 4-5 på den andre, de var av fin størrelse og slimhinnen var også tykk og fin:) Veldig letta og glad nå!!!

Da blir det siste sprøyte i kveld, deretter settes eggløsningssprøyten i morgen kveld. Onsdag er det medisinfri dag- hurra;-)
Torsdag blir det uttak, og så forhåpentligvis innsett på lørdag:)
Kryss fingre og tær for meg da?!:)
 
Da var ovitrelle(eggløsningssprøyten) satt kl 20.30 i kveld!
Ser veldig frem til en medisinfri dag i morgen, uten alarm på mobilen;-) Samtidig kjenner jeg at uttaket nærmer seg med stormskritt. Gruer meg, men tenker at det skal gå fint. Blir i alle fall godt å få det overstått!!
En veldig spennende uke dette altså! Spent på uttak på torsdag, spent på tlf med info om antall befruktede egg på fredag og spent på innsett på lørdag:) Tenk, om bare 4 dager ruger jeg forhåpentligvis på et deilig befruktet egg. Tenk om vi lykkes? Tenk om testen jeg skal ta 2 uker etter innsett virkelig er positiv? Å herregud, får gåsehud bare av å tenke på det. Har aldri vært nærmere en mulig graviditet enn dette!

To be continued...
 
Da var uttaket overstått! Jeg var så nervøs på forhånd, og har kun sovet 2-3 timer i natt. Det skulle vise seg at jeg har vært nervøs uten grunn, for uttaket gikk kjempefint! Litt ubehagelig selvsagt, men ikke mer enn det. Opplevde ikke smerter hverken når bedøvelsessprøytene ble satt eller under resten av forsøket. Det var også utrolig motiverende å høre bioingeniøren som telte hvert nye egg høyt. 8 egg ble det til slutt, så nå er jeg utrolig letta og glad.
Håper på full paradisestemning hos eggene frem til i morgen, når den spennende tlf skal tas til riksen for å høre hvordan befruktningen har gått;-)

Neste milepæl i morgen, ny oppdatering kommer da!
 
Jeg er spent!!! :D
 
Da var den skumle tlf til Riksen tatt! 4 av de 8 eggene var befruktet, så da blir det innsett i morgen:) Krysser fingrene for at de 3 eggene som da blir igjen er av god nok kvalitet til å fryses.
I morgen starter altså den laaaange rugetiden.... Det er alt for spennende dette greiene her rett og slett;-)
 
Ååå så spennende da! :D Lykke masse til med rugingen!!
 
Tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan mannen min har opplevd denne prosessen. Må understreke at dette er mine subjektive vurderinger, og ikke hans egne ord. Jeg har til tider følt meg litt alene om dette både før og under forsøket. Dvs jeg har snakket med venner og familie samt hatt glede av ulike forum for ivf. Men mannen min har altså satt seg lite inn i hva ivf er på forhånd, og har heller ikke vært veldig pratsom om emnet. Tror det handler om at det hele ble for fjernt for ham, snarere enn at han ikke var interessert. Skal innrømme at det har irritert meg litt, men har latt han få frihet til å involvere seg etter ønske/behov. Han har stadig snakket om barnedrømmen på en veldig søt måte, så jeg har aldri tvilt på at han ønsker dette. Tror bare enkelte menn ikke takler dette så bra, og i tillegg tenker jeg at han føler litt "skyld" fordi det er hans dårlige sædkvalitet som gjør at vi må gjennom icsi.
Den siste tiden har han på en måte snudd, særlig denne siste uken. Han var med på uttaket, og syntes det var spennende. Han strålte da bioingeniøren sa at det ble 8 egg! I dag da vi fikk vite at 4 av eggene var befruktet var han så søt. Oppriktig glad og virket litt stolt av at hans sæd funket allikevel. Han hadde klart å befrukte noen;-) Snakket med moren sin og virket så fornøyd. Meldte søsteren sin om at tantebarna lå i et varmeskap på riksen osv. Det var ganske rørende å se:)
 
Da har jeg blitt ruger! Ett perfekt 4-delt egg er satt inn og to perfekte på frys:) Klarer ikke å slutte å smile:)
Nå blir det nok laaange 12 dager til blodprøven skal tas 29/8....
Fest deg og klamre deg fast nå lille spire:)
 
Back
Topp